Europaparlamentet lanserer sine prioriteter for EUs langtidsbudsjett

«Om vi ber EU gjøre mer, må vi også gi unionen det den trenger».

Arbeidet med EUs neste langtidsbudsjett, MFF (Multiannual Financial Framework), for perioden 2028-2034, er i gang, og det er i løpet av de neste ukene de overordnede føringene skal legges. Europakommisjonen ventes å lansere et utkast i juli. Rent formelt skal budsjettet godkjennes ved enstemmighet i Rådet, dvs. av medlemsstatene; Europaparlamentet skal godkjenne budsjettet ved simpelt flertall. Med andre ord må et budsjettforslag være akseptabelt for alle medlemslandene.

Imidlertid er det kommet sterke signaler både fra Europakommisjonen, i februar, og nå fra Europaparlamentet, om at EUs langtidsbudsjett må økes kontra inneværende periode. Begrunnelsene bak dette er, veldig forenklet, at (1) at EU må begynne å betale tilbake lånene som ble tatt opp for å håndtere COVID-19-pandemien, (2) kostnadene knyttet til Russlands invasjon av Ukraina, og (3) et stort behov for å investere i blant annet energi, infrastruktur, forskning og innovasjon for at Europa skal kunne konkurrere med Kina og USA – dette er også noe av hovedbudskapet i den mye omtalte Draghi-rapporten fra september.

I tillegg kan man regne med at en del medlemsland som i dag er netto mottakere av EU-finansiering, vil måtte gå over til å bli netto bidragsytere etter hvert som nye kandidatland nærmer seg fullt medlemskap. Det er nå hele ni kandidatland til å bli med i EU – alfabetisk dreier dette seg om Albania, Bosnia og Herzegovina, Georgia, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia, Tyrkia og Ukraina (med Kosovo noe lenger bak i køen). Det er åpenbart ikke alle disse som er like nær innmelding, men de varslede kostnadene er allikevel et viktig tema under utformingen av et syvårsbudsjett.

Relevans for Norge

Fra norsk ståsted er det særlig verdt å følge med på diskusjonen knyttet til det såkalte konkurransekraft-fondet (competitiveness fund), som er vekselvis foreslått og avslørt i lekkasjer fra Europakommisjonen. Dette fondet vil, i alle fall i noen av disse utkastene, slå sammen mange av EUs finansieringsmekanismer til ett stort fond som skal drive EUs (og Europas) konkurransekraft, og skal være mer fleksibelt og responsivt enn dagens fragmenterte system.

For EØS-EFTA-statene, altså inkludert Norge, er det svært viktig at vi – uansett hvilken løsning EU velger – vil fortsette å ha god og sikker (og bedre enn tredjeland utenfor EØS) tilgang til EUs forskningsprogram og de øvrige tiltakene vi i dag deltar i. EUs forskningsministre støtter i dag en løsning med et frittstående program for forskning, som trolig vil åpne for deltakelse fra EØS-EFTA-statene på lik linje med i dag.