Rådet (EUs medlemsland) og Europaparlamentet ble sist uke enige om det nye oppdaterte avløpsdirektivet for tettsteder. Direktivet vil sette nye og strengere krav til rensing av kloakk.
Bedre rensing av avløpsvann skal gjøre resirkulering av vannressurser, til blant annet jordbruksformål, mulig. Dette vil være et svært viktig tiltak for å øke tilgangen til vann i områder hvor det i dag ofte oppstår tørke og vannmangel.
EU tar sikte på å innføre flere overgangsordninger frem til 2040 og 2045. Dette for å fjerne enkelte stoffer fra avløpsvann, i tillegg til å skjerpe kontrollen av mikroplast i renset vann. Først etter at den endelige juridiske teksten er ferdigstilt, vil alle detaljene i overgangsordningene være klare.
Europaparlamentet og Rådet skal nå formelt godkjenne den fremforhandlede teksten, og det forventes at det nye direktivet vil tre i kraft i løpet av 2023. Norge omfattes av de nye reglene, siden direktivet er EØS-relevant.
Norge får ikke sine ønsker innfridd
Norge får ikke medhold i sine ønsker om unntak fra EUs avløpsdirektiv. Fra 2035 skal tettsteder helt ned til 1000 innbyggere omfattes av nye og strengere rensekrav. Norge har argumentert for å opprettholde den gamle grensen på 2000 innbyggere, samt prinsippet om at det skal gjelde ulike regler for utslipp til sjø og utslipp til innsjø. I dagens regelverk er grensen ved utslipp til ferskvann satt til 2000 innbyggere, mens grensen ved utslipp til sjø er satt til 10 000 innbyggere.
Industrien må bidra økonomisk
Det oppdaterte avløpsdirektivet spås å bli kostbart for europeiske kommuner og husstander. Industrien må imidlertid også ta store deler av regningen. EU innfører nå et utvidet produsentansvar for kosmetikk og farmasøytiske produkter, og det er antatt at 80 prosent av de økte kostnadene for de skjerpede kravene om rensing vil havne hos denne industrien. Dette etter et «forurenser-betaler-prinsipp». På denne måten ønsker EU å dempe utgiftene for kommuner og husstander.
Satsning på fornybar energi
Forliket som nå er inngått slår fast at renseanleggene også må redusere sine utslipp av drivhusgasser. Dette for å bidra til at EU når sin overordnede ambisjon om å bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Renseanleggene skal derfor i økende grad driftes av fornybar energi, og EU skisserer konkrete målsetninger for dette. I 2030 skal fornybar energi utgjøre 20 prosent av energiforbruket til europeiske renseanlegg, mens andelen skal økes i 2035 til 40 prosent, og i 2040 til 70 prosent. I 2045 skal hele sektoren kun bruke fornybar energi.
Nettavisen Energi og Klima fastslår at disse kravene ikke vil skape store problemer for Norge, grunnet vår betydelige andel av vannkraft i energimiksen.
Les pressemeldingen fra Europakommisjonen her og fra Europaparlamentet her.
lllustrasjon: Rådet
Om oss 
