Som en del av arrangementet "Lynkurs i EU & EØS" hadde Ragnar Semundseth, spesialutsending for energi fra Norges delegasjon til EU, en sesjon om EUs energipolitikk. Denne har som mål å balansere tre hensyn i det man kaller en energipyramide: bærekraft, kostnadseffektivitet og forsyningssikkerhet.
Da Ursula Von der Leyen og den nye europakommisjonen tiltrådte i 2019, var det med store ambisjoner om å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Deretter fulgte en rekke strategier innenfor områder som hydrogen, industri, renovering av europeiske bygg og offshore vind. Dermed ble det også mer fokus på bærekraftig energi.
– Energi utgjør fundamentet for utvikling, vekst og velferd. Samtidig står produksjon og forbruk av energi frem som en av de fremste kildene til CO2-utslipp og andre klimagasser. Med den pågående klimakrisen blir det tydelig at det haster med å avkarbonisere energisektoren, poengterte Semundseth.
I 2022 gikk Europa inn i en lengre periode med energikrise etter Russlands ulovlige angrep på Ukraina. Dette var spesielt utfordrende med tanke på forsyningssikkerheten.
– I en tid med konkurrerende stormakter på fremmarsj vil en helhetlig og robust energipolitikk måtte sikre energitilgang og adressere klimahensyn i parallell, fortsatte Semundseth.
EU, med det franske formannskapet i spissen, klarte våren 2022 å samle alle medlemslandene rundt en felles handlingsplan kalt REPowerEU. Planen gikk generelt ut på å sette fart på EUs energiproduksjon samtidig som de gradvis skulle bli uavhengig av russisk gass.
– De siste to årene har understreket viktigheten av sikker tilgang på rimelig energi, både for europeiske husholdninger og for industrien. Samtidig har denne perioden gitt oss en forsmak på konsekvensene dersom vi ikke makter å gjennomføre en vellykket energiomstilling til utslippsfrie energisystemer, forklarte Semundseth.
I etterkant har man sett et EU som har lagt mer trykk på forsyningssikkerhet av naturlige årsaker, spesielt knyttet til gassforsyningen fra Russland via rørledninger og olje transportert med skip. Før krigen var Russland den største energileverandøren til EU, spesielt når det gjelder gass, med en andel på 50% av den totale gassimporten til EU.
Importen av gass fra Norge har de siste årene spilt en økende rolle i EUs energimiks, særlig etter at Europa gikk inn i en energikrise. Gjennom REPowerEU-planen satte EU blant annet obligatoriske krav om å fylle europeiske gasslagre for å unngå en usikker situasjon gjennom vinteren. Det har EU lykkes med.
Til tross for ekstraordinært høye energipriser , viser rapporter at EU har klart å få til en stabilisering av gassprisene. Europakommisjonen fokuserte på økt egenproduksjon av fornybar energi for å sikre forsyningssikkerheten, og 2022 ble beskrevet som et rekordår for utrulling av solenergi, vindkraft og varmepumper.
Gassimporten fra Russland ble betydelig redusert i 2023 og er nå nede i 8 %. EU fortsatte også å jobbe mot økt bruk av fornybar energi, energieffektivisering og lavere utslipp. Forslagene inkluderte blant annet Gasstransmisjonsforordningen, Bygningsenergidirektivet og øvrige vedtak som en del av den grønne givens vekst- og sysselsettingsstrategi.
Orginaltekst: Nord-Norges europakontor