I forrige uke ble Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union endelig enige om en regulering av kunstig intelligens. Arbeidet har pågått siden våren 2021 og er en del av EUs digitale strategi. Den nye forordningen skal håndtere risiko knyttet til kunstig intelligens innenfor kritiske områder som helse, sikkerhet, grunnleggende rettigheter, demokrati, rettsstaten og miljø.
Det ble blant annet enighet om forbud mot applikasjoner og systemer som kategoriserer personer basert på rase, politiske meninger eller tro- og livssyn; følelsesgjenkjenning på arbeidsplasser og skoler; og prediktivt politiarbeid basert på personlige egenskaper, ansiktsgjenkjenning og overvåkning. Visse unntak til disse forbudene gjelder hvis det foreligger særlige sikkerhetshensyn som å forhindre terror og alvorlige forbrytelser, eller militært bruk.
Veien videre
Formålet er å sørge for at produkter og applikasjoner som bruker kunstig intelligens kan rangeres etter risiko, og at det kan stilles krav til disse for å beskytte personers rettigheter og sikkerhet. Disse kravene må oppfylles for at produktene skal være tillatt i EUs indre marked.
Endringer og oppdateringer som følge av forhandlingene de siste ukene må nå inkluderes, før en endelig versjon av forordningen formelt kan vedtas. Det vil deretter ta to år fra vedtaket til loven trer i kraft, men bedrifter og utviklere kan allerede nå starte å jobbe med de nye reglene. For å gjøre overgangen lettere har Europakommisjonen introdusert en frivillig «KI-pakt» hvor man kan forplikte seg til å implementere de nye reglene samtidig som man utveksler erfaringer og skaper en felles forståelse før den juridiske fristen.
Norge må ta inn forordningen i norsk lovverk gjennom EØS-avtalen siden denne er såkalt EØS-relevant, og Norge har tidligere gitt innspill i form av et posisjonsnotat. Her ble det lagt særskilt vekt på harmonisering med annet relevant lovverk og eksisterende juridiske rammer.
Les mer om KI-forordningen her.
Illustrasjon: Adobe Stock
Om oss 
