Ministerrådet (EUs medlemsland) og EU-parlamentet har formelt vedtatt nesten alt av forslagene i den store klimapakken Fit for 55, som skal kutte utslippene i EU med 55 prosent innen 2030. Vedtakene er siste steg i beslutningsprosessen og betyr at regelverket nå kan tre i kraft.
Det betyr også at EØS-komiteen, og Norge, nå vil vurdere hvorvidt vedtakene skal tas inn i EØS-avtalen og norsk lovverk. Hele pakken, med unntak av energiskattedirektivet, er merket som relevant for å tas inn i EØS-avtalen fra EU-kommisjonens side.
Dette er hovedelementene i det som til nå er vedtatt i Fit for 55:
- Forbud mot salg av bensin- og dieselbiler i 2035: Kompromiss inngått med Tyskland om at biler på e-fuel uten utslipp skal kunne selges på markedet etter 2035.
- Reform av EUs kvotesystem (ETS): Kvotesystemet dekker rundt 40% av utslippene i EU innen energiforsyning, industri og luftfart. Nå skal dette utvides til også å inkludere skipsfart. Fra 2025 må rederiene betale for 40 prosent av sine utslipp, i 2026 vil dette øke til 70 prosent og fra 2027 til 100 prosent. Næringer i kvotepliktig sektor skal kutte utslipp med til sammen 62 prosent innen 2030. Norske utslipp er med i ETS.
- Regulering for drivstoff i maritim sektor, FuelEU Maritime: Utslipp fra drivstoff brukt av skip skal gradvis redusere sine utslipp av drivhusgasser med 2 prosent i 2025, og 80 prosent i 2030.
- Eget kvotesystem for utslipp fra bygninger og veitransport (ETSII) fra 2026: Inntektene skal kanaliseres inn i et grønt omstillingsfond som skal omfordele midlene og bidra til et mer sosial-økonomisk rettferdig grønt skifte. EUs medlemsland skal også bidra til finansiering av fondet med ca. en fjerdedel av pengene. Midlene i fondet, som etter planen skal bli på totalt 86 milliarder euro, vil omfordeles både til husstander og mindre bedrifter.
- Karbonavgift ved import til det europeiske markedet: Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) er en avgift som importører av kunstgjødsel, aluminium, jern og stål, sement, hydrogen og elektrisitet til EU må betale dersom varene kommer fra land der klimautslippene ikke avgiftsbelegges. Hensikten med CBAM er å sikre europeiske varers konkurransekraft og hindre karbonlekkasje (europeisk industri flytter produksjonen til andre land). Etter en testperiode fra 2023 til 2025 vil EU vurdere effektene for det europeiske markedet og gjøre eventuelle justeringer. Norge har ikke kommet til en konklusjon om hvorvidt CBAM er relevant å ta inn i EØS-avtalen og norsk lovverk, men vil uansett ikke rekke å bli med fra starten av høsten 2023.
- Fornybardirektivet: Nytt, bindende krav på EU-nivå for fornybarandel i energimiksen på 42,5 prosent, med et frivillig tillegg på 2,5 prosent. I RePowerEU-pakken, som skal gi fortgang til overgangen til fornybar energi og som fortsatt er til forhandling i EU, ligger det ytterligere forslag til revideringer.
- Energieffektivisering: EU skal redusere energibruken med 11,7 prosent innen 2030.
- Bygningsenergidirektivet: Offentlig sektor i EUs medlemsland skal redusere energibruken med 1,9 prosent hvert år (ekskludert utslipp fra offentlig transport og forsvarssektoren), og medlemsland skal hvert år rehabilitere minst 3 prosent av bygningsarealet i offentlig eierskap. Ytterligere forslag til revideringer av dette direktivet er til forhandling i EU i RePowerEU-pakken.
Den norske regjeringen har ennå ikke konkludert om de vurderer de ulike vedtakene i Fit for 55 som relevante å ta inn i EØS-avtalen og norsk lovverk. Dette er nå neste skritt for Norges del. Det som er sikkert er at det som vedtas i EU i Fit for 55 og RePowerEU-pakkene vil påvirke norsk klima- og miljøpolitikk i svært stor grad.
Lyst på mer informasjon? Les mer på Energi og klima sine nettsider.
Om oss 
