State of the European Union 2021 – Hvor står EU nå?

17.9.2021

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen holdt 15. september sin andre «State of the European Union» tale hvor hun slo fast at klimaendringer og kampen mot COVID-19 vil være blant EUs hovedprioriteringer det kommende året. 

Den årlige State of the European Union talen er en viktig begivenhet som sier noe om hvordan det står til med EU akkurat nå. Ikke bare skuer von der Leyen tilbake på året som har gått, men hun snakker også om politiske prioriteringer og temaer som vil være viktige i året som kommer. Ikke uventet vil kampen mot klimaendringer og COVID-19 være blant de viktigste prioriteringene for EU det kommende året, i tillegg til migrasjon, respekten for EUs rettsstatsprinsipper og europeisk forsvarspolitikk. Her får du noen av hovedtrekkene i kommisjonspresidentens tale:

COVID-19 og forsvar av EUs vaksinestrategi 

EU ble sterkt kritisert i begynnelsen av året for den trege vaksineutrullingen sammenlignet med USA, Storbritannia og Israel. Men nå er 72 prosent av den voksne befolkningen vaksinert, og EU ligger foran USA. EU donerer også millioner av doser til andre land, og ytterligere 200 millioner doser skal doneres i løpet av de neste seks månedene. Von der Leyen kunngjorde opprettelsen av Health Emergency Preparedness and Response Authority (HERA) som et ledd i arbeidet mot en europeisk helseberedskapsunion.

Klimaendringer: «COP26 vil bli sannhetens øyeblikk»

Von der Leyen nevnte innledningsvis kommisjonens «Fit for 55»-pakke, som går ut på at EU skal redusere sitt netto klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030. Videre oppfordret hun parlamentsmedlemmer og ledere til å støtte kommisjonens forslag om et sosialt klimafond for å håndtere energifattigdom som for tiden rammer rundt 34 millioner europeere. COP26 -toppmøtet, som skal holdes i Glasgow i november, beskriver kommisjonspresidenten som "et sannhetens øyeblikk":

 -Hvert land har et ansvar, og særlig store økonomier har en særlig plikt overfor de minst utviklede og mest sårbare landene, sa von der Leyen. EU skal øke sine klimafinansieringsbidrag med 4 milliarder dollar frem til 2027.

Forsvar: Situasjonen i Afghanistan viser at Europa bør gjøre mer alene 

Hendelsene i Afghanistan, der den militante gruppen Taliban har tatt over makten etter en lynrask kampanje i sommer, har forsterket behovet for at Europa utvikler sin egen forsvarskapasitet, sa von der Leyen. EU jobber for tiden med en felles EU-NATO-erklæring om Afghanistan som skal presenteres før årsslutt.

Kommisjonspresidenten beskrev det som avgjørende for medlemslandene å forbedre etterretningssamarbeidet for å forstå trusler i sitt eget nabolag og andre land, og derved å ta bedre felles beslutninger. Når det gjelder cyberforsvar, ba hun medlemslandene om å samle ressursene sine og utarbeide en felleseuropeisk cyberforsvarspolitikk. Hun kunngjorde også at det franske formannskapet vil innkalle til et toppmøte om et europeisk forsvar i første halvdel av 2022.

Migrasjon: Lovgivningen har gått «smertefullt sakte» 

I spørsmålet om migrasjon sa kommisjonspresidenten at splittelser mellom medlemslandene har blitt utnyttet av motstandere og menneskehandlere. Hun viste til Hviterussland, som Brussel har anklaget for å ha oppmuntret migranter til å krysse grenser til EUs medlemsland. Ifølge von der Leyen vil den nye pakten om migrasjon og asyl gi EU de nødvendige verktøyene de trenger for å håndtere de forskjellige typene situasjoner unionen står overfor, men hun beklager at det har gått smertefullt sakte med fremdriften i lovgivningen.

Respekt for EUs verdier: Bekymrende utvikling 

Kommisjonspresidenten sa at det er en "bekymringsfull utvikling i visse medlemsland" om rettsstatsprinsipper, og hun advarte om at Brussel er fast bestemt på å forsvare verdiene unionen er bygget på, inkludert demokrati, ytringsfrihet og uavhengige medier. De siste årene har disse verdiene vært under angrep. Både Polen og Ungarn har blitt sterkt kritisert for lovgivning som blir sett på som munnkurv for mediene, innskrenker kvinners rettigheter, og hindrer arbeidet til frivillige organisasjoner. Begge land har også blitt irettesatt for lover mot LHBT.

Europas ungdom og kvinner 

På flere punkter i talen henviste von der Leyen til Europas ungdom og ba unionen om å hente inspirasjon fra ungdommen. -Vår union vil bli sterkere hvis den er mer lik vår neste generasjon: reflekterende, bestemt og omsorgsfull. Forankret i verdier og modig i handling, sa kommisjonspresidenten. Hun advarte imidlertid om at den neste generasjonen har blitt frarøvet noen av de mest formative årene på grunn av pandemien, og hun kunngjorde opprettelsen av et nytt arbeidstreningsprogram etter modell fra Erasmus+. Det nye programmet skal hete ALMA, og tilby ungdom jobberfaring i andre europeiske land enn deres eget.

Vold mot kvinner i hjemmet har blitt mer utbredt under pandemien, og von der Leyen kunngjorde at Kommisjonen vil foreslå en ny lov for å bekjempe vold mot kvinner innen utgangen av året.

Von der Leyens tale har fått blandede reaksjoner, spesielt blant ulike parlamentsmedlemmer. Kritikken går blant annet på at kommisjonspresidenten var for vag da hun snakket om migrasjon, i motsetning til forsvar hvor hun var mer tydelig. Ellers mener noen at klima burde fått enda mer plass.

Les mer om reaksjonene her.

Les talen i sin helhet her.

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV

Kontakt

Direktør – Gunnar Selvik 
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
+32 (0) 460 94 1393

Email: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Oslo

Mesh, Oslo
Tordenskiolds gate 2
0160 Oslo

Brussel

Nordic House, Brussel
Rue du Luxembourg 3, 5. etasje
1000 Brussel

© 2021 All rights reserved.