Den nye handelsavtalen mellom Storbritannia og EU binder begge parter til forpliktelsene i EUs klimapolitikk slik de er nå, inkludert klimanøytralitet i 2050.
Klimapolitikk spiller en nøkkelrolle i avtalen, som inneholder en gjensidig oppsigelsesklausul om at dersom en av partene ikke følger opp Parisavtalen fra 2015 og forpliktelsene om å bekjempe klimaendringer, har den andre parten rett til å bryte Brexit-avtalen på samtlige områder.
Storbritannia øker i tillegg sitt 2030-mål til 68 prosent kutt i klimautslipp, i forhold til EU-kommisjonens foreslåtte 55 prosent, og skal forby salg av bensin og diesel-kjøretøy innen 2030, noe EU ikke har satt som mål.
Storbritannia går imidlertid ut av EUs system for klimakvoter, ETS, som også Norge, som EØS-EFTA-land, er med i på lik linje med EU-landene. Storbritannia etablerer sitt eget klimakvotesystem som stort sett vil dekke de samme områdene som EUs kvotesystem: industri, varmeproduksjon, elektrisitet og utslipp fra flytrafikken.
Å opprette et slikt kvotesystem er viktig for Storbritannia, som er vertskap for det globale klimatoppmøtet, COP26, i Glasgow senere i år, hvor hovedtema vil være betydningen av internasjonale karbonmarkeder for å redusere klimautslipp.
Storbritannia er i prosessen med å etablere et kontor med ansvar for klimasaker og beskyttelse av miljø, the Office for Environmental Protection, samt vedta ny miljølovgivning som skal fylle de juridiske tomrommet på dette området i kjølvannet av Brexit.
Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Ingvild Jacobsen, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Om oss 
