Fremtidens kunstgressbaner på agendaen

Denne uken har ORE hatt besøk av prosjektgruppen (KG2021) som jobber med et prosjekt om fremtidens kunstgressbaner. Prosjektet er et direkte resultat av Interreg prosjektet «Ren Kystlinje» hvor en av arbeidspakkene var å «minske tilførsel av nytt avfall». Spredning av mikroplast var koblet til denne arbeidspakken, og det ble gjort undersøkelser i fire fylkeskommuner for å kartlegge mengden gummigranulat som forsvinner årlig fra kunstgressbaner.  

NTNU SIAT (Senter for Idrettsanlegg og Teknologi) som bearbeidet dataene, fant ut at det var flere utfordringer knyttet til gummigranulat som materiale i kunstgressbaner, og valgte derfor å starte et oppfølgningsprosjekt. Prosjektet er finansiert av fylkeskommunene Østfold, Akershus, Trøndelag og Hordaland, i tillegg til Kulturdepartementet og Norges Fotballforbund. Målet er å bidra med nye, bærekraftige konsept for planlegging, bygging og drift av kunstgressbaner. Prosjektet har etablert seks pilot-baner og skal i løpet av tre år teste ut alternativer til dagens kunstgressbaner.  

Kunstgressbaner har de siste månedene fått mye oppmerksomhet i europeiske nyheter grunnet miljøproblemene rundt disse, og det pågående arbeidet i EU ifm forbud mot mikroplast, hvor også kunstgressbaner kan bli omfattet. Det finnes i dag rundt 42.000 kunstgressbaner i Europa. I Norge har vi rundt 2000 kunstgressbaner, og i Tyskland har de 5000 kunstgressbaner. Dette er baner som krever vedlikehold i form av påfylling av gummigranulat med jevne mellomrom og vedlikehold i form av utskifting. Gummigranulat har en tendens til å forsvinne fra banene og ofte ender det opp som mikroplast i naturen. Det finnes heller ingen god måte å håndtere gamle kunstgressbaner som avfall og dette er to av problemstillingene fotballindustrien står ovenfor.  

 

[caption id="attachment_9973" align="aligncenter" width="468"] Foto: Fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune Karen Espelund[/caption]

 

Denne uken har derfor KG2021 vært i Brussel for å møte andre som berøres av denne problemstillingen og som også ønsker å finne en løsning på problemet. I tillegg til partnerne i prosjektet, deltok Danske Bold Union (DBU), det tyske fotballforbundet (DFB), Sveriges Kommuner och Landsting og dansk miljøstyrelse. I løpet av de to dagene møtte de UEFA, Kommisjonen, Norges delegasjon til EU, EFTA og European Chemical Agency (ECHA) som alle jobber med mikroplast og problematikken rundt gummigranulat. Målet var å få mer informasjon om kommende lovgivning rundt mikroplast, samtidig som de fikk informert om situasjonen i Norge og det pågående prosjektet.  

 

[caption id="attachment_9974" align="aligncenter" width="468"] Foto: Østfold fylkeskommune og nye Viken var representert under seminaret[/caption]

 

Det var to innholdsrike dager med gode diskusjoner og nettverksbygging. Konklusjonen er at det trengs mer informasjon og data rundt alternativer for gummigranulat som materiale. Et direkte forbud mot gummigranulat er lite trolig - heller en overgangsperiode hvor det langsiktige målet er et forbud. Hvor lang denne overgangsperioden blir, vil avhenge av hvilke alternativer som finnes. ECHA åpner en ny høring i starten av 2020 som omhandler de sosioøkonomiske konsekvensene, og de ønsker å få mer data om mulige alternativer. Basert på dette kommer Kommisjonen til å komme med et lovforslag rundt mikroplast. Prosjektdeltakerne i KG2021 og andre som deltok på dette møtet, planlegger å komme med innspill til denne høringen. 

 

[caption id="attachment_9975" align="aligncenter" width="468"] Foto: Sveriges kommuner och Landsting var tilstede[/caption]