Europeisk høynivå-konferanse om karbonfangst og lagring (CCS)

Torsdag 5. september inviterte Norge og EU til norsk-europeisk karbonfangst og lagrings-konferanse (CCS) i Oslo. Vertskapet for konferansen var olje- og energiminister Kjell-Bjørge Freiberg (FrP) og EU-kommisær for klima og energi, Miguel Arias Cañete.  

Temaet for konferansen var hvilken rolle karbonfangst og lagring skal ha i EUs langsiktige visjon for et klimanøytralt Europa. Konferansen var delt inn i flere bolker hvor man så på forskjellige aspekt av karbonfangst og lagring.  

Politikere fra EU og Norge åpnet konferansen ved å komme med sine synspunkt. Generalsekretæren for FNs klimakonvensjon, Patricia Espinosa, oppfordret Europa og EU til å fortsette arbeidet mot 2050-målet og at CCS må være en viktig del av dette arbeidet. Cañete fulgte etter ved å si at hvis Det Europeiske Råd vedtar lavutslipps-strategien for 2050, så blir CCS en av de viktigste teknologiene for at Europa skal nå målet om å bli karbonnøytralt i 2050. 

Freiberg var tydelig på at norske myndigheter vil bidra til utviklingen av CCS, men med et forbehold om at det blir et europeisk prosjekt og at Norge ser at dette blir det første av mange i fremtiden, og ikke det siste av få. I 2020 skal Stortinget ta en investeringsavgjørelse om de skal støtte dette økonomisk. Hvis det blir vedtatt, så åpner de for raskere bruk av CCS. I prosjekter hvor det finnes ekstra lagringskapasitet, kan dette bli brukt av andre fangstprosjekt i Europa. Norge behøver støtte fra andre EU-medlemsland og EU for at dette skal gjennomføres. 

I de andre seansene ble det vist til pågående prosjekter i Europa og man diskuterte offentlig aksept i Europa og finansiering av prosjekter. Rotterdam havn er et av prosjektene som har mulighet til å lagre CO2 fra regioner i Nederland, Belgia og Tyskland. I tillegg til de pågående prosjektene i Norge; Northern Light, Norcem Brevik og Klemetsrud.  

Aksept blant innbyggere er fortsatt noe medlemslandene må jobbe med. Tyskland er et av landene hvor regjeringen støtter CCS, men man mangler støtte fra folket. Syrie Coruch fra Shell som har jobbet med CCS i Canada, påpeker at problemet for mange er at det er ukjent og det ukjente ofte føles farlig. En annen utfordring er at teknologien tidligere har vært knyttet til olje, gass og kullindustrien, og at man ønsker ikke at dette skal bli et alternativ for fornybar energi. I dag ser man på CCS som en teknologi for å fange opp den C02 man ikke har et alternativ for, slik som i stål- og sement-industrien og ved avfallshåndtering. 

Den siste delen av konferansen så på finansieringsmulighetene. Hvem skal betale for fangst, infrastruktur og lagring? Det var en diskusjon mellom industrien, Europakommisjonen og European Investment Bank. Konklusjonen er at det må et samarbeid til mellom nasjonale midler, EU-midler og investeringer fra industrien.  

Konferansen hadde gode diskusjoner rundt viktige temaer for hvordan man kan oppnå karbonfangst og lagring. Konklusjonen er at dette er en helt nødvendig teknologi om EU skal bli karbonnøytralt.  

Tekst: Solveig Standal Skåravik, EU-rådgiver klima, miljø og energi