Næringspolitikk: Regionalisering gir høyere verdiskapning

Fra flere hold har det vært påstått at regionalisering av virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning vil føre til lavere verdiskaping. Det motsatte er tilfellet, viser to nye rapporter. (Artikkel publisert av KS 27.05.2019.)

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra KS drøftet hva økt regionalisering vil bety. I tillegg har Nordlandsforskning sett på den norske nærings- og innovasjonspolitikken i et europeisk perspektiv.

– Rapportene fra Samfunnsøkonomisk analyse og Nordlandsforskning viser et betydelig potensial for å regionalisere virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Last ned rapporten «Implikasjoner av regionalisering av virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning».

Last ned rapporten «Om regionalisering av nærings- og innovasjonspolitikken: Norge sett i et europeisk perspektiv».

Forventer en offensiv regjering

Næringsrettede virkemidler består av en rekke ulike ordninger og programmer. Innovasjon Norge og Forskningsrådet forvalter de fleste av disse, med bevilgninger fra en rekke departementer.

Rapportene viser til ulike forhold som tyder på høyere verdiskapning gjennom regionalisering. Blant annet kan bedre tilpasning av virkemidler og regionale prioriteringer av relevante ordninger bidra til høyere verdiskapning. Det forventes også at økt regionalisering gjør at en raskere kan identifisere nye muligheter og prioritere disse inn i virkemiddelbruken.

– KS forventer derfor at regjeringen nå vil være offensiv med tanke på regionalisering av virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning. Dette er også i tråd med målene for regionreformen, sier Helgesen.

– Samtidig er KS opptatt av å ivareta den nasjonale kompetansen som sikrer et godt og helhetlig virkemiddelapparat. Dersom fylkeskommunene blir oppdragsgiver for brorparten av virkemidlene i Innovasjon Norge mener vi det er naturlig at fylkeskommunene overtar aksjemajoriteten i selskapet. 

Reduserte bevilgninger gjør arbeidet krevende

Fylkeskommunene er ansvarlig for den regionale samfunnsutviklingen, og de skal fremme verdiskapning og regional utvikling i sine fylker. Reduserte bevilgninger gjør oppdraget stadig mer krevende å ivareta.

Samlede overføringer til samfunns- og næringsutvikling i regi av fylkeskommunene var i 2012 på 2,1 milliarder kroner. I 2019 var samlet beløp redusert til 667 millioner kroner. Bare fra 2017 til 2018 ble bevilgningen redusert med 265 mill. kroner. Det er særlig fylkeskommunenes rammer for næringsutvikling utenfor det distriktspolitiske virkeområdet som har blitt svekket.

Denne utviklingen står i sterk kontrast til målene med regionreformen, der ambisjonene er å styrke fylkeskommunene som utviklingsaktør gjennom overføring av oppgaver.

Fire modeller for næringspolitikk

I tråd med målene i regionreformen har SØA sett på hvordan fylkeskommunene kan få større beslutningsmyndighet over den regionale næringspolitikken og økte rammer til næringsutvikling. For å forenkle et komplekst bilde, har SØA skissert fire ulike modeller. Modellene viser forskjellene ved en offensiv eller en moderat regionalisering av oppgaver, og dersom fylkeskommunene selv overtar søknadsbehandling eller om disse fortsatt skal ligge hos virkemiddelaktørene.

De fire modellene SØA har vurdert skiller seg ikke vesentlig fra hverandre med tanke på nasjonale verdiskapingseffekter. De største gevinstene ved økt regionalisering synes å være:

• Bedre tilpasning av virkemidler til regionale muligheter og utfordringer ved at regional forvaltning kan forenkle overflyttinger av midler fra én ordning til en annen ved behov. Kan gi en positiv verdiskapingseffekt.
• Identifisering av nye muligheter raskere og  kjappere gjennomslag i prioritering av næringsrettet bistand, noe som også kan gi en positiv verdiskapingseffekt.

De største risikomomentene ved økt regionalisering synes å være:

• Tap som følge av at gode store prosjekter ikke blir realisert. Store enkeltprosjekter vil redusere antall prosjekter som kan støttes mer i en region enn for landet som helhet.
• For store ulikheter i kompetanse om virkemiddelbruk for næringsutvikling mellom fylkeskommuner. Noen regioner kan vurdere behov for langt unna reelle muligheter og utfordringer i regionen.

Uavhengig av modell må staten ta stilling til hvordan midler til nye oppgaver skal fordeles mellom regionene.

Næringspolitikk i et europeisk perspektiv

Nordlandsforskning har sett på den norske nærings- og innovasjonspolitikken i Norge i et europeisk perspektiv. Rapporten referer en rekke hovedfunn fra evalueringer av nasjonale forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidler og peker på flere utfordringer med disse:  

• Skattefunn har fått et betydelig omfang på statsbudsjettet, men det er ikke mulig å påvise resultat, i form av vekst eller innovasjon.
• Store midler er investert i Sentra for forskningsbasert innovasjon (SFI), men innovasjonene uteblir.
• Staten bevilger masse penger til forskning for og i næringslivet, men for bedriftene er dette perifere sysler langt unna den strategiske kjernen.
• Staten har investert og tapt masse penger i såkorn, men vi har ikke fått noen nye, rasktvoksende bedrifter.
• Staten har institusjonalisert skillet mellom forskningspolitikk og næringsutvikling på en måte som forsterker «dødens dal»-problemet.
• Staten har ikke en innovasjonsstrategi.

Nordlandsforskning hevder at problemene kan møtes gjennom en regionalisering av forsknings- og innovasjonspolitikken, etter mønster fra EUs politikk for Smart Spesialisering.