Årsmøte 2019 og en lærerik studietur til Mechelen

I anledning årsmøtet organiserte Osloregionens Europakontor medlemstur til den flamske byen Mechelen for å lære om byens vellykkede integreringsarbeid. Her besøkte vi samtidig Holocaust- og menneskerettighetssenteret Kazerne Dossin før vi dagen etter satt inntrykkene våre fra studieturen i sammenheng med europeiske utviklingstendenser.

Mechelen har de siste årene gjennomgått et av Belgias – kanskje Europas – mest vellykkede byutviklingsprosjekter. Fra å være ansett som Flanderns mest søppel- og kriminalitetsbefengte by på 1990-tallet, omtales Mechelen i dag som «Flanderns perle» og blomstrer med sine 130 nasjonaliteter. Vi tok derfor med oss ordførere, politikere og ansatte fra våre medlemmer til denne flamske byen for å la oss inspirere. Norges ambassadør til Belgia, Ingrid Schulerud, ble også med på turen.

Mangfoldige Mechelen

I byens gotiske rådhus fikk vi en en varm mottagelse fra ordfører Bart Somers og hans medarbeidere, Corinne Huybers og Alexander van Leuven, som også ga oss et godt innblikk i byens utviklings- og integreringsarbeid. 32 % av Mechelens innbyggere har bakgrunn fra omkring 130 land og til sammen snakker de 69 forskjellig språk. Myndighetene har regnet ut at hvert andre barn under tolv år har utenlandsk kulturbakgrunn, og Mechelen er følgelig kategorisert som en av de mest flerkulturelle byene i Europa.

Ordføreren og hans medarbeidere har derfor utviklet sin egen «Mechelen-modell» som skal hjelpe nyankomne flyktninger og immigranter å føle seg mest mulig hjemme og ivaretatt. Denne har i senere tid vekket positiv oppsikt både nasjonalt og internasjonalt, og Bart Somers' filosofi om mangfold og innbyggerdeltagelse blir av mange ansett som et eksempel til etterfølgelse.

Ordføreren mener at mangfold bærer krav til tydelige mål som alle jobber mot, for eksempel det å skape renere omgivelser i byen eller å gjøre gatene tryggere. Det oppnår de ved å mobilisere til deltagelse i prosjekter som inkluderer på tvers av befolkningsgrupper. For ordføreren og de ansatte i byen er det viktig at innbyggerne først og fremst definerer seg selv som «innbyggere i Mechelen». Slik vil de kunne dele en felles identitetsmarkør som styrker samholdet og bryter ned barrierer.

«Jo bedre du vet hvem du er, jo enklere er det å intregrere deg selv i samfunnet», sier Bart Somers. Han mener det er viktig å huske at individet er mangfoldig i seg selv. Dette for å unngå misoppfatninger som skaper ufullstendige og forenklede narrativer om for eksempel innvandring og demografiforandringer.

«Mechelen-modellen»

Ordførerens kollegaer, miljø- og sosialarbeiderne Corinne Huybers og Alexander van Leuven, legger fem prinsipper til grunn for sitt arbeid mot å skape et mer inkluderende samfunn: rom for eksperimentering, fordomsfrihet, visjonsivaretakelse, profesjonell støtte og kontinuitet. De betegner Mechelen som en plattform for innovative løsninger og ideer fra innbyggere, ansatte og andre interessenter.

I tillegg har de utviklet en egen strategisk organisasjonsstruktur for å motta flyktninger i Mechelen, der arbeidet deles inn i programområdene «åpenhet», «språk» og «sosial samhørighet». Mens arbeidsgrupper for økt mangfold på arbeidsplassen, på ungdomsarenaer og i idretten faller inn under «åpenhet», dekker programområdet «språk» alle initativ og prosjekter for språkopplæring og språkpromotering. Programområdet «sosial samhørighet» innbefatter arbeidsgrupper for å bekjempe diskriminering, sosial ekskludering og rasisme i lokalsamfunnet.

Mechelens integreringsarbeid har i det stor og hele vært så vellykket at byen i 2016 var den eneste kommunen i Belgia som frivillig mottok 250 flyktninger. Bart Somers sier i et intervju med den tyske avisen Deutsche Welle at noe lignende hadde ikke vært politisk mulig 15 år tidligere, særlig med tanke på støtte fra befolkningen. At ingen av byens 86 000 innbyggere har dratt til Irak eller Syria som fremmedkrigere, viser at integreringsarbeidet at gitt gode resultater. Til sammenligning dro 200 personer fra hovedstaden Brussel, en halvtimes togtur fra Mechelen, og 28 personer fra Vilvoorde hvis befolkning er halvparten så stor. (Trykk her for å lese Bart Somers egen artikkel om hvordan Mechelen mottar flyktninger.)

Kazerne Dossin

Etter presentasjonene i rådhuset dro vi til Holocaust- og menneskerettighetssenteret Kazerne Dossin for å påminnes Belgias mørke historie og jøde-, rom- og minoritetsdeportasjonene fra Mechelen til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland. Mellom 1942 og 1944 ble 25 484 jøder og 352 rom og sinti deportert til Dossin-kasernene i Mechelen, og kun 5 % returnerte hjem fra konsentrasjonsleirene i øst. Under omvisningene minnet vi de talløse ofrene for folkmord og tok stilling til Kazerne Dossin-senterets kjernespørsmål: Hvordan kunne myndighetene støtte jøde-, rom- og minoritetsforfølgelsene under andre verdenskrig, hvorfor var det ingen motstand og hvilken betydning hadde dette for ofrene?

Europa er ved et veiskille

Forberedelsene til EU-valget pågikk under årsmøtet, og i den forbindelse fikk vi den påfølgende dagen besøk av Norges ambassadør til EU, Rolf Einar Fife, og politisk analytiker ved Europaparlamentets Global Trends Unit, Eamonn Noonan. Begge delte sine oppfatninger om Europas fremtid og sine kunnskaper om EUs politiske og økonomiske retningslinjer.

Eamoon Noonan presiserte at EU i dag er ved et veiskille som grovt sett handler om utmattelse eller fornyelse og fellesskap eller splittelse. Til dette knyttet han de syv hovedprioriteringene for handling – eller game-changers – i EU frem mot 2030, identifisert av Global Trends Unit: Redde planeten, håndtere aldring, håndtere nye teknologier, ny forståelse av Europa posisjon i verden, konflikthåndtering, demokrati og likestilling. Han så samtidig disse årsakene i lys av Europakommisjonspresident Junkers syv scenarioer for Europas fremtid, og understreket nummer 3 og 4 som mest sannsynlige: De som vil mer, gjør mer: EU-27 gjør det mulig for medlemslandene å gjøre mer på spesifikke områder; mindre, men mer effektivt: EU-27 fokuserer på å gjøre mer med et raskere resultat på utvalgte områder og gjøre mindre på andre områder.

EU-ambassadør Rolf Einar Fife identifiserte på sin side to makrotrender med vesentlig påvirkning på EU-landene og Norge: Sirkulær økonomi og kunstig intelligens. Førstnevnte rokker ved våre grunnleggende oppfatninger om avfall og ressurser, og sistnevte endrer blant annet måten vi kommuniserer og strukturerer vår tilværelse. For Fife er det viktig å forstå hvordan EUs håndtering av slike makrotrender vil påvirke forholdet mellom unionen og Norge. «Vi er avhengig av samhandel, vi kan ikke sitte alene, for da blir vi akterutseilt», poengterte han. EØS-avtalen er her nøkkelen til samarbeid med EU-landene, og den hjelper Norge med å «raffinere forståelsen av hva som er relevant».

Et lærerikt årsmøte

Under årsmøtet fikk vi og våre medlemmer muligheten til å forstå EU i et større perspektiv og trekke lange linjer i moderne europeisk historie. Kazerne Dossin, presentasjonene om fellesskapsbygging i Mechelen og Noonans og Fifes prognoser om EUs fremtid minnet oss om verdiene som ligger til grunn for et trygt og inkluderende Europa. Samtidig styrket vi vår tro på internasjonalt samarbeid og samhørighet mellom europeiske land og regioner.