Kunstig intelligens - The next big thing

Osloregionens Europakontor deltok på konferansen CogX i London hvor eksperter fra hele verden var samlet for å diskutere en av vår tids store revolusjoner - kunstig intelligens.

Financial Times står bak konferansen CogX som i år fant sted 11.-12. Juni i en gammel tobakk-fabrikk i Øst-London. Her var flere av verdens fremste eksperter på A.I. - Artificial Intelligence - samlet for å diskutere hva slags betydning fenomenet vil ha på den globale økonomien. Er det slik at roboter vil ta over for menneskene slik at det til slutt neste ikke finnes jobber? Hva slags rolle vil leger ha når algoritmer diagnostiserer pasienter og roboter utfører kirurgiske inngrep? Noen går så langt som å påstå at kunstig intelligens i prinsippet kan erstatte all menneskelig arbeidskraft, bortsett fra noen kreative yrker. Hvis dette er tilfellet, er det et slik samfunn vi vil ha?

Etter å ha hørt flere debatter med representanter fra ulike bransjer og sektorer er de fleste enige om én ting: kunstig intelligens vil ikke erstatte mennesker i jobbene deres, men det er ment å hjelpe dem til å utføre jobben mer effektivt. Teknologi kan hjelpe mennesker å utføre rutinepreget arbeid så vi kan bruke hjernekraften vår på noe mer nyttig. Vi ser det allerede i noen yrker som for eksempel fabrikkarbeider, heismontør og kundebehandler - vi forteller maskinene hva de skal gjøre og reparerer dem om nødvendig.

Professor Jushua Gans er forfatter av boken «Prediction Machines» og poengterer at historisk sett drev halvparten av jordens befolkning med jordbruk. Han mener det alltid vil være andre arbeidsoppgaver der ute, for eksempel oppgaver som i dag er for kostnadskrevende å utføre. I en del yrker vil man uansett ha behov for menneskelig kontakt - en maskin kan ikke klappe en pasient på skulderen og si at de vil hjelpe deg så godt de kan.

Innen helsesektoren ser man allerede flere åpenbare fordeler ved bruk av kunstig intelligens. Grunnleggeren av selskapet «Babylon Health» Ali Parsa hadde en visjon om å gjøre medisinsk behandling like tilgjengelig som Google har gjort informasjon tilgjengelig. I dag får millioner av pasienter i land som India som vanligvis ikke har tilgang til lege hjelp online. Algoritmer analyserer symptomer og gir en diagnose som statistisk sett er mye sikrere enn det et menneske kan gi. Kunstig intelligens vil i fremtiden spille en viktig rolle i medisinsk behandling ved å gjøre den mer presis og tilgjengelig. Kliniske studier som i dag er kostnadskrevende og fører til dyre medisiner vil også ha nytte av kunstig intelligens. I tillegg vil apparater som utfører CT, MR og ultralyd for å nevne noe bli enda smartere.

Google går så langt som å sammenligne A.I. med elektrisitet eller ild - og de fleste mener det vil påvirke fremtidens næringsliv. EU vil være tidlig ute og legge til rette for at Europa kan være en betydelig aktør innen kunstig intelligens. En utfordring for europeisk næringsliv er alle de små og mellomstore bedriftene som ofte er senere ute enn de store selskapene med å ta i bruk ny teknologi. EU mener det også handler om kompetanse og å informere om hva A.I. kan brukes til og samtidig ha finansieringsmuligheter for slike bedrifter. Europakommisjonen vil også ha såkalte digitale innovation hubs rundt omkring i europeiske regioner.

Hva er så reguleringens rolle i denne utviklingen? Vil eventuelle reguleringer bremse eller fremme den teknologiske utviklingen? EU vil være forsiktig med å produsere regelverk som kan bremse utviklingen, og ser det heller som sin oppgave å gjøre det motsatte. Eksempelvis vil regulering av autonome kjøretøy legge til rette for industri og skape et marked for dette. GDPR er nok et tegn på en fremtidig bølge av reguleringer omkring data - og data vil for mange bedrifter være et konkurransefortrinn. Kortsiktig kan GDPR være en hemsko for teknologibedrifter, men langsiktig er det viktig med en balanse mellom forbruker og selskapene da det handler om å skape tillit til teknologi.

Les mer om EUs inititativ knyttet til A.I. her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Andreas Løhren, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tekst: Andreas Løhren