Fremtidens digitale innovasjon i EU: Blockchain og kunstig intelligens

Den 10. april arrangerte College of Europe i Brugge konferansen «The Future of Digital Innovation in the European union» hvor Osloregionens Europakontor var tilstede. Arrangementet var samtidig som Europakommisjonens "Digital Day" og adresserte mange av de samme spørsmålene.

Rektor ved det prestisjefylte universitetet Jorg Monar innledet konferansen med å fastslå at utfordringene ved den raske teknologiutviklingen har økonomisk, juridisk og politisk karakter, og ideen med konferansen er å samle eksperter som sammen kan komme med nye tanker og ideer.

Følgende hovedspørsmål ble diskutert:

• Hva er mulighetene og hovedutfordringene ved blockchain-teknologi og kunstig intelligens?


• Er EU konkurransedyktig?


• Er EUs juridiske rammeverk godt nok til håndtere kompleksiteten ved disse teknologiene?


• Hva kan EU gjøre for å utnytte potensialet for utviklingen av disse teknologiene og styrke det digitale indre marked?

Blant ekspertene i panelet var representanter fra teknologibedrifter som Google, innovasjonsavdelingen i banken Santander, forskere fra en rekke europeiske universiteter og Europakommisjonen ved DG JUST. Den spanske storbanken Santander er fremst i verden med å prøve ut blockchain-teknologi og i konferansens første del fikk vi flere perspektiver på muligheter og utfordringer. I andre del diskuterte panelet etiske utfordringer knyttet til kunstig intelligens. Her er noen av hovedkonklusjonene fra konferansen:

 

• Det er ulike fremgangsmåter i verden for regulering av ny teknologi; I USA er man orientert mot en lettere regulering med fokus på det man i EU-retten kaller sekundær lovgivning (direktiver/forordninger) og i Kina eksperimenterer man på alle nivå med mye tilgjengelig data. I Europa fokuserer man på primær lovgivning (traktater) og at politikken skal være sammenfallende. Man er flinke til å ha ulike forum med saklige debatter, men innovasjonen går da saktere.

 

• Blockchain kan sammenlignes med internett og kalles the «Internet of value» på grunn av at det hittil har blitt benyttet mest i finanssektoren og kryptovalutamarkedene. EU ønsker et felles europeisk blockchain-nettverk som vil benyttes av både offentlig og privat sektor for alle slags digitale tjenester. Blockchain er et slags sosialt nettverk som vil lenke sammen mange desentraliserte digitale nettverk. Blockchain vil også ivareta personvernet i større grad da alle brukere for en privat nøkkel som ingen trenger å ”godkjenne”. Man stoler på systemet og alt fra bankoverføringer til registreringer i offentlig registre vil være sikrere og raskere.

 

• Såkalt ”tokenzation” gjør blockchain nyttig i den virkelige verden. Det er et program som eksempelvis i dag  gjør pengene dine tilgjengelige i en kryptobank gjennom en ”smart contract”. Et annet eksempel som vil være vanlig i fremtiden er å bruke tokenzation til å lade el-biler. Man må betale for strøm når man lader bil, og dette programmet omgjør pengene dine til strøm.

 

• Europa er ledende på flere områder når det gjelder kunstig intelligens, og det er forventet at det vil være en drivende faktor for økonomisk vekst. Likevel er det kun fire prosent av de store industriselskapene som investerer i kunstig intelligens og det er behov for flere og større investeringer. Kunstig intelligens kan bidra til å løse samfunnsutfordringer innen flere områder, men det er også utfordringer knyttet til etikk og juss. Relevante spørsmål vil være: Vil kunstig intelligens føre til flere eller færre jobber? Vil det bli mer arbeidslivsdiskriminering?

Har du spørsmål? Ta kontakt med EU-rådgiver Andreas Løhren, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tekst: Andreas Løhren