Europakommisjonen beskriver fem ulike scenarier for hvordan EU kan utvikle seg frem mot 2025.
Den 1. mars la Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker frem et ”White Paper” om Europas fremtid – et dokument som skal være grunnlag for refleksjon og debatt i forbindelse med 60-års jubileet for Roma-traktaten den 25. mars.
Junckers White Paper beskriver hvilke muligheter og utfordringer EU i dag står overfor, med usikkerhet omkring globalisering, gryende populisme, sikkerhetsutfordringer og hvordan teknologi påvirker arbeidsmarkedet. Videre beskriver Juncker fem ulike scenarier for hvordan EU og deres 27 medlemsland kan utvikle seg det neste tiåret:
- Scenario 1: Fortsette som før – EU27 fokuserer på å levere sin reform agenda i tråd med Junckerkommisjonens New Start for Europe fra 2014 og Bratislava deklarasjonen som alle 27 medlemslandene ble enige om i september 2016.
- Scenario 2: Kun det indre marked – EU27 kommer gradvis til å sentrere seg rundt det indre marked da medlemslandene ikke er i stand til å være enig om flere politikkområder.
- Scenario 3: De som vil mer, gjør mer – EU27 fortsetter som før, men i tillegg kan medlemsland som har lyst, gjøre mer sammen innen områder som forsvar, sikkerhet og sosiale utfordringer. Det kan oppstå koalisjoner av ”villige medlemsland” som har mer felles politikk innen ulike områder.
- Scenario 4: Gjøre mindre, mer effektivt – EU27 fokuserer på å levere mer og raskere innen utvalgte politikkområder, mens man gjør mindre på områder som er antatt å ha mindre betydning.
- Scenario 5: Gjøre mye mer sammen – Medlemslandene beslutter å dele mer makt, ressurser og beslutningstaking over landegrensene. Beslutninger på europeisk nivå skal tas og gjennomføres raskere.
The White Paper er Europakommisjonens bidrag til Roma Summit hvor man skal diskutere ha EU har oppnådd de siste 60 årene og hvordan fremtiden for de 27 medlemslandene skal se ut. Dokumentet markerer begynnelsen på en prosess hvor EU skal stake ut sin fremtid.
Les mer om saken
her.
Les
Europakommisjonens pressemelding.
Tekst: Andreas Løhren