Den norske høringen om EUs Industrial Accelerator Act (IAA) ble avsluttet 4. mai. Norske aktører gav innspill til et av EUs mest sentrale industripolitiske initiativ, som kan få betydning for både norsk næringsliv, industri, offentlige anskaffelser og utviklingen av grønne verdikjeder.
EUs nye industrisatsing
Industrial Accelerator Act ble lagt fram av Europakommisjonen 4. mars 2026 som en del av EUs Ren industriplan (Clean Industrial Deal). Målet er å styrke europeisk konkurransekraft, redusere sårbarheter i strategiske verdikjeder og samtidig akselerere overgangen til lavutslippssamfunnet. Forordningen retter seg særlig mot strategiske sektorer som stål, aluminium, sement, bilindustri og nullutslippsteknologier.
Et viktig element i den nye industriloven er de såkalte «Made in Europe»-bestemmelsene, som skal stimulere til økt bruk av europeiskproduserte varer og teknologier gjennom offentlige anskaffelser og støtteordninger. Fra norsk side har det vært viktig å jobbe for at også EØS-EFTA-statene regnes som “europeiske” i denne sammenheng.
Mulige konsekvenser for Norge
Lovforslaget vil også få direkte betydning for Norge dersom regelverket innlemmes i EØS-avtalen (Europakommisjonen har markert forordningen som EØS-relevant), og forslaget skal nå behandles videre i Ministerrådet og Europaparlamentet.
For norsk industri kan regelverket få betydning både gjennom nye krav til offentlige anskaffelser og gjennom utviklingen av europeiske verdikjeder for lavutslippsprodukter og nullutslippsteknologi. Samtidig kan raskere tillatelsesprosesser og nye betingelser for utenlandske investeringer bidra til å styrke europeisk industriproduksjon og sikre arbeidsplasser i Europa.
Industrial Accelerator Act må også sees i sammenheng med EUs Net Zero Industry Act (NZIA) fra 2024, som skal legge til rette for raskere produksjon og oppskalering av nullutslippsteknologi i Europa, og som ennå ikke er tatt inn i norsk lovverk til tross for at det er EØS-relevant. NHO mener at Norge må jobbe for rask gjennomføring av NZIA for å unngå forsinkelser i Norges tilknytning til det nye IAA-rammeverket, som kan påvirke norske aktørers konkurransekraft i det europeiske markedet.
Norske innspill til industriloven
Flere spørsmål står fortsatt åpne, blant annet hvordan kravene til europeiskproduserte varer skal praktiseres, hvilke strategiske sektorer som blir mest berørt, og hvorvidt Industrial Accelerator Act skal tas inn i EØS-avtalen. Høringsinnspillene som nå er levert inn kan derfor gi nyttig innsikt i hvordan norske næringslivs- og industriaktører vurderer konsekvensene av den nye industriloven.
Det ventes omfattende forhandlinger i EU gjennom 2026, og endelig vedtak kan bli forsinket til 2027 på grunn av debatter om blant annet «Made in Europe»-bestemmelsenekrav og avkarboniseringkrav.
Høringsinnspillene kan du lese her.
Om oss 
