Europakommisjonen har lagt frem et nytt lovforslag, Industrial Accelerator Act, som skal bidra til å styrke europeisk industri og øke etterspørselen etter lavkarbonprodukter produsert i Europa.
Initiativet er en del av EUs arbeid med å gjøre industrien mer konkurransedyktig samtidig som den grønne omstillingen skal gå raskere. Bakgrunnen for forslaget er at europeisk industri opplever økt konkurranse fra andre deler av verden, høyere energikostnader og større avhengighet av leverandører utenfor EU. Samtidig er etterspørselen etter klimavennlige industriprodukter fortsatt usikker, noe som gjør det vanskeligere for selskaper å investere i ny produksjon og teknologi.
Mens forordningen fastsetter rammeverket for hva såkalt «Made in Europe»-innkjøp innebærer (som omfatter energiintensive industriprodukter, nullutslippsteknologier og bilkomponenter), vil den kommende revisjonen av det juridiske rammeverket for offentlige innkjøp avklare hvordan slike innkjøp skal gjennomføres.
Foreslåtte tiltak
Forslaget skal bidra til å stimulere etterspørselen etter lavutslippsprodukter og teknologi produsert i Europa, blant annet gjennom nye kriterier i offentlige innkjøp og støtteordninger. Slike kriterier skal gjelde produkter fra utvalgte industrisektorer, som stål, sement, aluminium, bilindustri og ulike teknologier knyttet til utslippsfri energi.
Samtidig ønsker Europakommisjonen å gjøre det enklere og raskere å etablere nye industriprosjekter gjennom mer effektive tillatelsesprosesser og bedre koordinering mellom myndigheter. Forslaget legger blant annet opp til mer samordnede søknadsprosesser med mål om å redusere administrative hindringer for investeringer.
Initiativet legger opp til at større utenlandske investeringer i strategiske sektorer skal stille tydeligere krav til hvordan de bidrar til verdiskaping i Europa. Dette kan blant annet innebære krav knyttet til arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning og kunnskapsoverføring i Europa. Samtidig understreker Europakommisjonen at EU fortsatt skal være et åpent marked for investeringer, men med større vekt på økonomisk sikkerhet og robuste leverandørkjeder. På lengre sikt peker Europakommisjonen på et mål om å øke industriens andel av EUs økonomi fra 14,3 % i 2024 til 20 % innen 2035.
EØS-relevans
Forordningen inngår i en bredere europeisk industripolitisk satsing knyttet til blant annet Clean Industrial Deal. Forordningen er markert EØS-relevant, og endrer blant annet Net Zero Industrial Act som ligger til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. Forslaget er omstridt blant flere medlemsland som har uttrykt bekymring for at «Made in Europe»-krav i offentlige anskaffelser og støtteordninger kan bidra til økt proteksjonisme, høyere kostnader og dyrere varer, samt svekke konkurransen i det indre markedet. Samtidig tyder både Europakommisjonens signaler og tolkninger i sektorer som fornybar energi på at EØS‑EFTA‑landene i praksis vil bli omfattet av «Made in Europe», i tråd med EØS‑avtalens prinsipp om likebehandling i det indre markedet.
Forslaget skal nå behandles av Europaparlamentet og medlemslandene i Rådet før det eventuelt kan vedtas. Nærings- og fiskeridepartementet inviterer til innspillsmøte (også digitalt) om rettsakten torsdag 19. mars. Påmelding her senest tirsdag 17. mars.
Les mer på Europakommisjonen sine nettsider og på Stortinget sine nettsider.