Rådet og Europaparlamentet har oppnådd politisk enighet om en rettsakt som skal utvide lista over prioriterte kjemiske og forurensende stoffer for overflate- og grunnvann og sette strengere grenseverdier for disse.
46% av overflatevannet og 24% av grunnvannet i EU tilfredsstiller ikke kravene til god kjemisk tilstand, med store forskjeller mellom EUs medlemsland. Det er enighet om å innføre nye stoffer på prioriteringslistene, inkludert plantevernmidler, legemidler, bisfenoler og per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) m.fl.
Bedre vannkvaliteten i Europa frem mot 2050
Rettsakten skal styrke EUs vannregelverk. Den utvider og forbedrer rammeverket for håndtering av skadelige kjemikalier og styrker implementering og koordinering mellom medlemsland. Konkret vil den gjøre endringer i EUs vanndirektiv, direktivet om kjemisk tilstand i overflatevann og grunnvannsdirektivet – som alle er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen.
Medlemslandene må gjennomføre de nye standardene innen 2039, med mulighet for forlengelse til 2045 i særlige tilfeller. EU vil også gi medlemslandene mulighet til å bli med i en frivillig felles overvåkningsordning for å fasilitere omstillingen.
Rådet og Europarlamentet har oppnådd foreløpig politisk enighet, men rettsakten må formelt vedtas før den kan tre i kraft. Ifølge EØS-notatbasen til den norske regjeringen vil endringene være relevante for innlemmelse i EØS-avtalen, og derved også normalt sett tas inn i norsk lovgivning.
Les mer på Europakommisjonens nettsider og i EØS-notatbasen på regjeringen.no.
Om oss 
