10. september holdt Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, sin årlige State of the Union-tale for Europaparlamentet. Talen skal belyse beslutninger og mål som EU skal oppnå, og samtidig reflektere over de siste 12 måneders utfordringer og utviklinger. Dette legger grunnlaget for videre beslutningsprosesser i EU.
Under talen vektla von der Leyen at Europa er i en kamp for å opprettholde sin posisjon og sin sikkerhet, og at det snarest mulig må gjøres endringer for Europas fremtid. Hun formulerte også et sterkt budskap om at EU må bidra sterkere i støtten til Ukraina og begrense skadene av Israels krigføring på Gaza – sistnevnte i tydeligere ordelag enn Europakommisjonen så langt har brukt.
I talen fra 2023 (2024-utgaven falt bort grunnet valget til Europapparlamentet og utnevnelsen av den nye Europakommisjonen) var fokuset i større grad på bærekraftig utvikling og innovasjon. Den tidligere årsmeldingen bar ikke et like stort preg av krig og konflikt, og denne forandringen speiler medlemslandenes endrede prioriteringer, noe som også må sees i sammenheng med økt global usikkerhet.
En annen naturlig konsekvens av både den usikre sikkerhetspolitiske situasjonen og de mer uklare økonomiske rammebetingelsene, er at EUs og Europas såkalte strategiske autonomi blir stadig viktigere; kontinentet må i større grad bli uavhengig av råvarer og produksjon fra og i land som utgjør en trussel mot Europas sikkerhet og demokratiske prinsipper. EUs største konkurransefortrinn – Det indre markedet – må også samordnes i enda større grad, slik også fjorårets Letta-rapport tok til orde for.
Talen skapte ulike reaksjoner (også ut over det rent umiddelbare: mer buing i salen enn ved tidligere anledninger). Det er delte meninger om hvorvidt planene lagt frem er gjennomførbare, samt om det er feil av EU å rette så mye av planene til opprustning og beredskap.
Så langt har Europakommisjonen, i kjølvannet av talen, for første gang lagt frem forslag til en sanksjonspakke mot Israel; det er kommet et forslag om bruk av beslaglagte russiske midler til å utstede lån til Ukraina; og på tirsdag denne uken evaluerte Mario Draghi i møte med blant andre von der Leyen fremdriften (etter fjorårets mye omtalte Draghi-rapport), hvor særlig EUs såkalte “Konkurransekraftskompass” er en sentral del. Når det gjelder samordning av Det indre markedet, arbeider også Europakommisjonen med lovpakkene som vil utgjøre det “28. regime". Dette vil kunne bli et slags alternativ til nasjonale lovverk som skal forenkle samarbeid innen enkelte sektorer i økonomien, særlig oppstarts- og vekstbedrifter.
Les hele talen her.
Noen av de omtalte lovforslagene:
Europakommisjonen har også en åpen høring for "28. regime" om rettferdighet og grunnleggende rettigheter. Fristen er 30. september.
Om oss 
