Europakommisjonens budsjettforslag for 2028–2034

I sommer la Europakommisjonen frem forslaget til EUs neste langtidsbudsjett. I løpet av disse årene skal EU bli mer konkurransedyktig og bærekraftig, og i stand til å håndtere kriser bedre.

Med en totalramme på nær to billioner euro, innebærer forslaget blant annet en betydelig økning i medlemslandenes bidrag – fra 1,11 % til 1,26 % av brutto nasjonalinntekt. Budsjettet reflekterer en tydelig politisk dreining: Landbruksmidlene reduseres, mens forsvar, sikkerhet og global rolle styrkes. Den nye Global Europe-potten skal blant annet støtte kandidatland og bidra til gjenoppbygging i Ukraina.

Pilar 1: 865 mrd. euro til nasjonale- og regionale partnerskap (inkl. landbruk-, sosial-, fiskeri- og regionalpolitikk)

Pilar 2: 410 mrd. euro til et nytt europeisk konkurransefond (hvorav 175 mrd. euro til å videreføre og utvide Horisont Europa):
 • grønn omstilling og avkarbonisering
 • digital transformasjon
 • helse, bioteknologi og bioøkonomi
 • romfart og forsvar

Pilar 3: 200 mrd. euro til eksterne tiltak blant annet til Ukraina (Global Europe)

Budsjettet forenkler også strukturen ved å samle over 50 programmer i 16, mens noen programmer, som Erasmus+, vil forbli enkeltstående. Horisont Europa blir i stort en uavhengig del av Det europeiske konkurransekraftsfondet (ECF), men brorparten av dagens søyle to (samarbeidsprosjektene) vil dele styringsstruktur med ECF, slik at konkurransekraftstiltakene kan samordnes bedre enn i dag. Fondet skal styrke grønn omstilling, digital transformasjon, helse og forsvar.

Også Erasmus+ får et løft, fra 26,2 til 40,8 milliarder euro, og blir et nøkkelverktøy i EUs kompetanseunion, selv om deler av økningen består i at Det europeiske solidaritetskorpset (som Norge i inneværende programperiode har valgt å ikke delta i) innlemmes i Erasmus+. Et nytt program, AgoraEU, skal fremme demokrati, kultur og mediefrihet, og samler tidligere separate tiltak, inkludert dagens Kreativt Europa, under én paraply.

Betydning for Norge

For Norge og andre EØS-EFTA-land innebærer forslaget både muligheter og utfordringer. Norge får fortsatt tilgang til programmene, men mister innflytelse i beslutningsstrukturene og blir nå formelt omtalt som et 3. land. Samtidig vil deltakelse kreve bredere og dyrere innkjøp i flere programmer, som ECF, Erasmus+ og AgoraEU.

Veien videre blir preget av forhandlinger mellom medlemsstatene og EU-institusjonene. Forslaget må vedtas av Rådet og godkjennes av Europaparlamentet innen utgangen av 2027 for at budsjettet skal tre i kraft 1. januar 2028.

Les mer om budsjettet her.