Denne uken ble AGRIFOODPLAST-konferansen arrangert i Brussel. Konferansen samlet eksperter, lovgivere, næringslivsaktører og bønder for å diskutere og finne løsninger på den økende utfordringen plast utgjør i landbruket og matsektoren.
AGRIFOODPLAST er et initiativ fra Farm Europe, NIVA, Universitetet i Wageningen og Università Cattolica i Milano, støttet av EU-finansierte prosjekter som PAPILLONS, MINAGRIS, og MICOS, samt IKHAPP – en kunnskapsplattform som formidler forskning om tiltak mot plastforurensning globalt. Fokuset for konferansen var plastforurensning i landbruk, akvakultur og emballasje, og de utfordringene mikro- og nanoplast samt plastkjemikalier kan medføre for miljø og helse.
Deltakerne fikk innsikt i den nyeste forskningen og diskuterte bærekraftige løsninger for å håndtere plastens innvirkning på matproduksjon og natur. Noen av funnene som ble presentert var at plast finnes i svært mange matvarer, uavhengig av type kjøtt eller sjømat, og uavhengig av merke eller prisnivå. Den mest markante forskjellen ble imidlertid observert i graden av prosessering. Ultraprosesserte matvarer inneholder gjennomgående mest mikroplast.
PAPILLONS-prosjektet
Vårt medlem NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) har vært en viktig bidragsyter til AGRIFOODPLAST-konferansen og er også med i PAPILLONS-prosjektet. PAPILLONS er et forskningsprosjekt støttet av Europakommisjonen gjennom Horisont 2020-programmet, og består av et konsortium med 20 partnere fra 12 land som representerer det fremste innen forskning på landbruksplast og dens konsekvenser i Europa.
Prosjektet tar for seg mikro- og nanoplast i landbruksjord, og har som mål å fylle viktige kunnskapshull om plastforurensning på land, et område som hittil har fått mindre oppmerksomhet enn plastforurensning i havet. NIVA har også benyttet våre lokaler som base denne uken og holdt både avsluttende prosjektmøte og workshop for PAPILLONS.
Enighet om ny plan om å redusere forurensning fra mikroplastikk
Tidsmessigheten rundt temaet understrekes ytterligere av at Europakommisjonen denne uken ønsket velkommen en foreløpig enighet mellom Europaparlamentet og Rådet om å regulere og forhindre mikroplastforurensning fra plastpellets i hele verdikjeden.
Behovet for å håndtere mikroplastforurensning er tidligere identifisert i EUs plaststrategi, handlingsplanen for sirkulær økonomi og nullforurensningshandlingsplanen. Tilnærmingen for å nå dette målet er tredelt: redusere forurensning fra plastprodukter, begrense bruken av tilsatt mikroplast i produkter, og redusere utilsiktede utslipp av mikroplast.
Reglene det nå er oppnådd en foreløpig enighet om, sammen med forbudet mot tilsatt mikroplast som ble vedtatt 25. september 2023 (og som også er gjennomført i Norge), utgjør de første EU-tiltakene som spesifikt retter seg mot mikroplastforurensning. Europaparlamentet og Rådet må nå formelt vedta forordningen før den kan tre i kraft i EU. EØS-EFTA-statene må deretter ta stilling til om forordningen kan innlemmes i EØS-avtalen og dermed få gyldighet i Norge.
Om oss 
