I forrige uke presenterte Europakommisjonen sin nye hvitbok, Readiness 2030, som markerer et viktig steg for å styrke europeisk forsvarsevne. Hvitboken bygger videre på flere sentrale rapporter, blant annet Niinistö-rapporten om forbedring av EUs sivile og militære beredskap og Draghi-rapporten. Den må også ses i sammenheng med den nye strategien for en beredskapsunion som ble presentert 26. mars.
Readiness 2030 er det nye navnet på «ReArm Europe», som tidligere denne måneden skisserte det økonomiske grunnlaget for kjøp av forsvarsmateriell gjennom nye finansieringsmekanismer. Hvitboken som ble presentert i forrige uke inneholder i tillegg en ny forsvarsstrategi og kartlegger investeringsbehovene. Finansieringsinstrumentet Security Action for Europe (SAFE) vil gjøre det mulig for medlemsstatene å umiddelbart og massivt øke sine forsvarsinvesteringer gjennom felles innkjøp fra den europeiske forsvarsindustrien. EØS-/EFTA-landene vil kunne delta i felles anskaffelser, og det vil være mulig å kjøpe fra deres industrier.
Forsvarsstrategien tar utgangspunkt i en stadig mer kompleks geopolitisk situasjon som påvirker Europas sikkerhet. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har ført til økt ustabilitet i regionen og illustrert behovet for å styrke Europas forsvarsevne. Samtidig har USA varslet en omprioritering av sitt strategiske fokus, noe som skaper usikkerhet rundt landets tradisjonelle rolle som sikkerhetsgarantist i Europa. I tillegg bidrar vedvarende konflikter i Midtøsten og Afrika til spenninger som påvirker Europas sikkerhet direkte. Disse utfordringene, kombinert med Kinas voksende globale innflytelse, har ført til at EU ser et økt behov for å styrke sitt forsvarssamarbeid og sin strategiske handlefrihet («En ny tid for europeisk forsvar og sikkerhet» er for øvrig ett av seks punkter i EU-kommisjonens politiske retningslinjer presentert allerede i juli 2024).
Hovedelementene i hvitboken Readiness 2030:
- Tette kapasitetshull når det gjelder militært utstyr.
- Støtte den europeiske forsvarsindustrien gjennom økt samarbeid om anskaffelser.
- Støtte Ukraina gjennom økt militær bistand.
- Utvikle det europeiske forsvarsmarkedet, blant annet ved å forenkle regelverkene.
- Fremskynde forsvarets utvikling ved hjelp av teknologier som kunstig intelligens og kvanteteknologi.
- Øke Europas beredskap for verst tenkelige scenarier ved å forbedre militær mobilitet, lagerbeholdninger og styrke de ytre grensene, særlig mot Russland og Belarus.
- Styrke partnerskap med likesinnede land over hele verden.
Norge som viktig partner
I hvitboken understrekes det at EU ønsker et tettere samarbeid med Norge når det gjelder forsvarsanskaffelser og flaggskip-prosjekter. Det fremholdes at Norge allerede er en fullverdig partner i EUs forsvarsprogrammer som Det europeiske forsvarsfondet (EDF) og programmet for felles anskaffelse av ammunisjon (ASAP) gjennom sitt bidrag til EU-budsjettet. I fjor undertegnet Norge også en ny partnerskapsavtale om forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid med EU, som er en del av bakgrunnen for Norges sentrale rolle i den nye storsatsningen.
Les mer om Readiness 2030 her.
Illustrasjon: NATO via Europakommisjonen