5. mars lanserte Europakommisjonen en informasjonspakke om den varslede Union of Skills («Kompetanseunionen»), med en rekke tiltak som skal bidra til å styrke EUs konkurransekraft.
Bakgrunnen for Union of Skills, som er et tiltak for å styrke og koordinere arbeidet med kompetanseutvikling i medlemslandene, er et behov for kompetanseøkning i Europa både i og utenfor arbeidsmarkedet. Tall viser at én av fem voksne har lesevansker, mens én av fire 15-åringer har svake ferdigheter i lesning, matematikk og naturfag. De fleste små og mellomstore bedrifter i Europa opplever dermed utfordringer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft.
I tillegg sliter medlemslandene med å tiltrekke seg arbeidskraft internasjonalt og med å beholde de best kvalifiserte arbeidstakerne i Europa. Arbeidsmarkedet er også svakt integrert mellom medlemslandene, noe som ytterligere svekker Europas konkurransekraft. Dette har vært et sentralt tema på EUs agenda siden Draghi-rapporten ble publisert i september i fjor.
Tiltak for å styrke kompetanseutvikling
Blant tiltakene som allerede er varslet, finner vi en støtteordning for å løfte de svakeste skoleelevene; en strategisk plan for matematikk- og naturfagsutdanningene, som også skal bidra til digitalisering og økt kjønnsbalanse innen naturfagene; en strategi for yrkesfag som skal gjøre disse studieretningene mer ettertraktede, innovative og inkluderende; utvidet bruk av såkalte mikrokvalifikasjoner (micro-credentials) - kortere kurs som gir spesifikke ferdigheter uten å kreve full gradsutdanning. I tillegg planlegges flere andre tiltak for å redusere andelen mennesker utenfor arbeidsmarkedet.
Et europeisk system for godkjenning av kvalifikasjoner, utvidet satsning på europeiske gradsutdanninger, og et nytt europeisk vitnemål for yrkesfag er også blant tiltakene som varsles for å forbedre integreringen av de forskjellige arbeidsmarkedene i EU og EØS. Et overvåkningsorgan – European skills intelligence observatory – skal også bidra med statistikk og analyse av kompetanse fordelt på sektorer og regioner, og på utviklingen i utdanningssystemer.
I EU-systemet er utdanning underlagt medlemsstatenes myndighet, og EU har kun kompetanse til å koordinere og støtte medlemsstatene i dette arbeidet. På samme måte er det frivillig for EØS-EFTA-statene å delta i EUs tiltak innen utdanning, slik som det også er frivillig fra norsk side å delta i for eksempel Erasmus+-programmet.
For Norges del er det fortsatt uklart hvor tett vi vil knytte oss til disse tiltakene og hvordan en slik deltakelse skal finansieres. Mange av EUs utdanningstiltak finansieres i dag gjennom strukturfond som ESF+, RRF og ERDF, hvor Norge ikke deltar. Likevel har Norge tradisjonelt vært tett knyttet til EU på utdanningsfeltet og deltar blant annet i Det europeiske utdanningsområdet, jfr. norsk uttalelse om Det europeiske kompetanseåret (Year of skills).
Les mer om EUs kompetanseunion hos Europakommisjonen, eller se kortfattet faktaark.
Illustrasjon: Europakommisjonen
Om oss 
