Denne uken vedtok EU-landene med knapt flertall en ny forordning om restaurering av natur, til tross for store protester fra landbrukssektoren. Vedtaket innebærer at minst 20 prosent av natur som er ødelagt skal restaureres innen 2030.
I juni 2022 la Europakommisjonen først frem forslaget til en ny forordning, som siden har utviklet seg til å bli en av institusjonens store flaggsaker. Derfor utgjorde denne ukens etterlengtede vedtak en viktig seier for Europakommisjonen, selv om den har kostet mye, både frustrasjon fra nervepirrende forhandlinger med høy temperatur og steile fronter. EUs miljøkommissær, Virginijus Sinkevičius, minnet om betydningen av EUs ledende rolle i å verne om og fremme biodiversitet. Han pekte videre på at dersom man ikke lykkes med å oppnå enighet om denne forordningen, ville det bidratt til å svekke unionens troverdighet i internasjonale forhandlinger. Det belgiske EU-formannskapet har også brukt mye tid på å sikre vedtak i denne saken.
Finansielle spørsmål vekker bekymringer hos landbrukssektoren
Forordningen utviklet seg til å bli en skyteskive i valgkampen før valget til Europaparlamentet, hvor særlig partier på ytre høyrefløy ytret kritikk. De største kontroversene ble ikke provosert frem av målsetningene i selve lovforslaget, men heller av spørsmålet om hvordan nødvendige tiltak for måloppnåelse skal finansieres. Mange medlemsland var bekymret for hvordan den nye forordningen vil ramme bønder, som allerede står i en presset økonomisk situasjon. Videre kritiserte flere medlemsland mangel på fleksibilitet for implementering av forordningen og gjennomføring av tiltakene i de ulike landene. Forordningen ble også stemplet som for byråkratisk, med særlig bekymringer knyttet til mangel på nødvendige støtteordninger.
Polen, Nederland, Italia, Sverige, Finland og Ungarn stemte denne uken imot å vedta forordningen. Dette var imidlertid ikke nok til å hindre at mer enn 55 prosent av medlemslandene, som til sammen utgjør mer enn 65 prosent av EUs innbyggere, stemte for. Det er denne terskelverdien som utgjør kravet for kvalifisert flertall i Rådet (EUs medlemsland). Det var til slutt Østerrike som sikret det knappe flertallet for forordningen om restaurering av natur. Dette skapte sterke motreaksjoner på hjemmebane og vil trolig koste landets klimaminister, Leonore Gewessle, jobben.
Åpner opp for smutthull
Forordningen innebærer at EU skal få på plass restaureringstiltak for minst 20 prosent av Europas landområder og 20 prosent av havområdene innen 2030. Videre tar EU sikte på å lansere planer om tilsvarende tiltak for alle økosystemer som trenger det innen 2050. Dette er på EU-nivå og ikke på de enkelte staters nivå.
Den nye forordningen om restaurering av natur vil kombinere et overordnet restaureringsmål for langsiktig gjenoppretting av natur med forpliktende restaureringsmål for spesifikke naturtyper og arter. Nå innledes forhandlinger om detaljene rundt de forpliktende restaureringsmålene for gitte økosystemer og vedtakene forventes å bli fulle av smutthull. Forordningen er merket som EØS-relevant.
Les mer om den spennende prosessen mot vedtaket i Energi og Klimas nyhetssak her.
Illustrasjon: Canva (KI-generert)