I forrige uke publiserte EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) den andre utgaven av rapporten «Being Black in the EU». Her ble det avdekket at mennesker med afrikansk opprinnelse i Europa fortsatt opplever utbredt rasisme, diskriminering og trakassering.
En felles utfordring
Rapporten tar i bruk data fra 13 EU-land og avslører at respondentene opplever i høyere grad diskriminering siden den første publikasjonen kom ut i 2016. Mangelen på fremgang er urovekkende, og eksisterer til tross for bindende anti-diskrimineringslover i EU og betydelige politiske utviklinger. Blant annet vedtok Europaparlamentets komité for borgerrettigheter og rettslige spørsmål (LIBE) i 2022 et forslag til resolusjon om ikke-diskriminering og antirasisme i EU, med referanser til EU-kommisjonens handlingsplan for antirasisme fra 2020-2025. Frem til nå har arbeidet imot rasisme i stor grad vært opp til EU-medlemslandene selv, og dette har ført til at arbeidet imot diskriminering og rasisme har hatt svært ulik innflytelse i EU-landene. Derfor oppfordrer rapporten til politisk handling på et overnasjonalt europeisk nivå med gjennomgang av implementert lovverk, og en forlengelse av EUs handlingsplan utover 2025.
Lokale tiltak
I rapporten «Being Black in the EU» refereres det å være "black" til personer med afrikansk opprinnelse eller afrikansk avstamning som er bosatt i EU-landene. Polen, Sverige og Portugal blir utpekt som EU-land med lavest forekomst av diskriminering og rasisme, mens Østerrike, Tyskland og Finland har de høyeste rapporterte tilfellene. Utfordringer for denne gruppen inkluderer blant annet tilgang til arbeid, utdanning, bolig, helsetjenester, og generell likebehandling. Utfordringene må derfor møtes på lokalt nivå med tiltak som for eksempel egne stillingsressurser som er ansvarlige for mangfoldsarbeid.
I september hadde Osloregionens Europakontor besøk av Michaela Moua, EUs første antirasismekoordinator. Hun ga oss en grundig innføring i EU-kommisjonens handlingsplan mot antirasisme, som inneholder mange av de samme tiltakene som rapporten viser til. Et eksempel på et slikt tiltak er EUs innsats innen kultur- og likestillingsområdet «Kreativt Europa», et program flere av våre medlemmer har fått støtte fra. Programmet gir også støtte til prosjekter som har som målsetting å fjerne strukturelle hindringer, og som oppmuntrer underrepresenterte og vanskeligstilte gruppers sosiale inkludering og deltakelse i samfunnet. En annen relativt fersk rapport fra EU, «Culture and Democracy – the Evidence» viser at deltakelse i kulturaktiviteter styrker deltakelse i demokratiet og sosialt samhold. Kultur er dermed en viktig arena også for å jobbe imot rasisme.
Foto: Amy Elting, Unsplash