Ursula von der Leyens State of the Union-tale hadde stort fokus på Ukraina. Videre annonserte Kommisjonspresidenten kortsiktige krisetiltak for å takle de høye energiprisene, og varslet samtidig en omfattende reform av EUs energimarked.
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen åpnet som vanlig den europeiske høsten med sin årlige State of the Union-tale 14. september, den første noensinne holdt med en pågående krig i Europa. Talen var dermed svært preget av situasjonen i Ukraina, i tillegg til energisikkerheten i Europa og høye strømpriser. Sammenlignet med fjorårets tale, var det for eksempel lite snakk om tema som teknologi, pressefrihet og rettsikkerhet, noe som gjenspeiler den spesielle situasjonen Europa nå står i.
Solidaritet med Ukraina
Ukrainas førstedame, Olena Zelenska, var til stede i Europaparlamentet som æresgjest. Von der Leyen var, som mange andre, kledd i fargene til det ukrainske flagget. I talen lovet hun solidaritet med Ukraina og at sanksjonene mot Russland skal fortsette. Imidlertid er det eneste konkrete bidraget hun lovde til Ukraina en sum på 100 millioner euro til gjenoppbygging av skoler, og ingen støtte til forsvaret av landet fra EU.
Umiddelbare og langsiktige energitiltak
Man kan dele forslagene til tiltak for å stagge energiprisene og sikre energiforsyningen i Europa i to kategorier:
- Umiddelbare tiltak for den kommende vinteren
- Tiltak på lengre sikt med sikte på reform av EUs energimarked
Umiddelbare tiltak går først og fremst på å takle de høye strømprisene. Von der Leyen foreslår beskatning av selskaper som produserer elektrisitet til lave kostnader (kull, kjernekraft og fornybar energi) og som nå får svært høye inntekter all den tid det er den energikilden med høyest pris, naturgass, som styrer prisene for hele det europeiske energimarkedet. Videre skal olje- og gasselskaper også pålegges en solidaritetsavgift. Inntekten fra dette estimeres til 140 milliarder euro, som skal omfordeles til de som trenger det mest. Skatten er tilsynelatende ikke EØS-relevant og vil ikke gjelde for norske aktører.
Slik markedet fungerer nå er det som nevnt gass som styrer prisen på elektrisitet. Tiltak som foreslås på lengre sikt går ut på å fjerne denne koblingen, og et forslag fra Kommisjonen er ventet mot slutten av året. En reform av det europeiske strømmarkedet vil også omfatte Norge, da vi er en del av dette gjennom EØS-avtalen.
Von der Leyen annonserte også opprettelsen av en Europeisk hydrogenbank som skal fungere som en garanti for salg av hydrogen, samt investere 3 milliarder euro i utviklingen av hydrogenmarkedet.
Norge og EU har sammen opprettet en arbeidsgruppe som skal se på løsninger for å senke gassprisen.
Når blir tiltakene vedtatt og satt i verk?
De umiddelbare tiltakene kan vedtas ganske raskt av Kommisjonen og Rådet (medlemslandene), uten å gå via Europaparlamentet, ved at det legges frem som midlertidige krisetiltak. Det forventes et vedtak allerede 30. September 2022.
Tiltakene som skal utgjøre en reform av det europeiske energimarkedet vil ta lengre tid å vedta. Dette må ses i sammenheng med behandlingen av store lovpakker som Fit for 55 og REpower EU. Disse pakkene skal gi Europa verktøy og regelverk som er nødvendig for å nå klimamålene for 2030 og 2050. Trepartforhandlingene om disse to pakkene mellom Kommisjonen, Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet vil sannsynligvis ikke komme i mål ved utgangen av året, men fortsette over vinteren 2023.
Les mer i Energi og Klima her og her.
Om oss 
