EU ønsker en innovativ og rettferdig dataøkonomi

4.3.2022

I forrige uke la Europakommisjonen frem forslag om en ny dataforordning – et viktig steg på veien til EUs mål om å bli ledende i den datadrevne økonomien.  

Europakommisjonen har lagt frem forslag til nye regler for hvem som kan bruke og få tilgang til data skapt i EU på tvers av alle økonomiske sektorer. De nye reglene skal sikre rettferdighet, stimulere til et konkurransedyktig datamarked, åpne muligheter for datadrevet innovasjon og gjøre data mer tilgjengelig. 

Data skal være et gode for alle, på samme måte som gatelys eller en naturskjønn utsikt: mange mennesker skal ha tilgang til data samtidig, og det skal konsumeres om og om igjen uten å forringe mengden eller påvirke kvaliteten. Volumet av data vokser stadig, og det er et enormt uutnyttet potensial i industrielle data siden 80 prosent ikke blir brukt. Den datadrevne økonomien forventes å skape 270 milliarder euro i ekstra BNP i EU innen 2028.

Forslaget til dataforordningen omfatter:

  • Tiltak for å la brukere få tilgang til data generert av dem, som ofte utelukkende høstes av produsenter.
  • Tiltak for å balansere forhandlingsmakten for små- og mellomstore bedrifter ved å forhindre skjevhet i datadelingskontrakter. Dataloven vil skjerme dem fra urimelige avtalevilkår. Kommisjonen vil også utvikle en modell for kontraktsvilkår for å hjelpe slike selskaper med å utarbeide og forhandle rettferdige datadelingskontrakter.
  • Midler for offentlige myndigheter for å få tilgang til og bruke data som privat sektor sitter på. Dette kan være data som er viktige spesielt i tilfelle nødsituasjoner, som flom og skogbranner. Datainnsikt er nødvendig for å svare raskt og sikkert.
  • Nye regler som lar kunder effektivt bytte mellom ulike leverandører av skydatabehandlingstjenester og beskytter mot ulovlig dataoverføring.
  • Databaser som inneholder data fra Internet-of-Things (IoT) - enheter som ikke bør være underlagt separat juridisk beskyttelse. Dette vil sikre at de kan nås og brukes. (Tingenes internett, som på engelsk kalles Internet of Things og ofte forkortes IoT, vil si at hverdagslige gjenstander kobles til internett. Dette kan gjøre livene våre mye enklere – for eksempel ved å få lysene til å slå seg på automatisk når mobilen din merker at du nærmer deg hjemmet).
  • Forbrukere og bedrifter vil kunne få tilgang til sine egne data. Ved å ha mer informasjon, vil forbrukere og brukere som f eks bønder, flyselskaper eller byggefirmaer være i stand til å ta bedre beslutninger som å kjøpe høyere kvalitet eller mer bærekraftige produkter og tjenester, og bidra til Green Deal-målene.
  • Bedrifts- og industriaktører vil ha mer data tilgjengelig og dra nytte av et konkurransedyktig datamarked. Tjenesteleverandører vil kunne tilby mer persontilpassede tjenester, og konkurrere på lik linje med sammenlignbare tjenester fra produsenter, samtidig som data kan kombineres for å utvikle helt nye digitale tjenester.

Relevans for Norge 

Norge samarbeider tett med EU på digitaliseringsområdet, og mange av problemstillingene den datadrevne økonomien bringer med seg, må løses gjennom internasjonalt samarbeid. Norge deltar derfor aktivt i utforming av felleseuropeiske regelverk på dataområdet, og den nye dataforordningen vil være EØS-relevant.

Les mer om saken her.

Her kan du lese Stortingsmeldingen «Data som ressurs – datadrevet økonomi og innovasjon» som beskriver Norges forhold til EUs digitaliseringspolitikk på dataområdet.

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV

Kontakt

Direktør – Gunnar Selvik 
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
+32 (0) 460 94 1393

Email: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Brussel

Nordic House, Brussel
Rue du Luxembourg 3 / 5
1000 Brussel

 

Oslo

Mesh, Oslo
Tordenskiolds gate 2
0160 Oslo

 

© 2021 All rights reserved.