Forskjellene mellom EUs regioner minskes takket være EU-støtten

Europakommisjonen har nylig lansert den 8. rapporten om EUs samhørighetspolitikk som viser at politikken har bidratt til å minske de territorielle og sosiale forskjellene mellom regionene i EU. 

Takket være samhørighetspolitikken forventes BNP per innbygger i mindre utviklede regioner å stige med opp til 5 prosent frem mot 2023. Rapporten viser også at takket være fleksibiliteten i samhørighetspolitikken, har det blitt gitt nødvendig og rask støtte til EU-landene og til regionale- og lokale myndigheter under den verste krisen i nyere tid. 

Her er noen nøkkelresultater fra rapporten:

• Siden 2001 har mindre utviklede regioner i Øst-Europa halt inn på resten av EU. Samtidig har mange middelinntektsland, spesielt i sør og sør-vest i EU, lidd av økonomisk stagnasjon eller tilbakegang. 

• Medlemslandene har nærmet seg hverandre økonomisk, men de interne regionale forskjellene i de hurtigvoksende EU-landene har steget. 

• Arbeidsledigheten har minsket, men de regionale forskjellene er fortsatt større enn før 2008.

• Antall personer som er truet av fattigdom og sosial ekskludering falt med 17 millioner mellom 2012 og 2019. 

• Den regionale innovasjonskløften i Europa har vokst på grunn av manglende investeringer i FoU og svakheter i innovasjonsøkosystemer i de minst utviklede regionene. 

Bakgrunn 

EUs samhørighetspolitikk, ofte omtalt som cohesion policy, regional- eller utjevningspolitikk, har som mål å skape territoriell, sosial og økonomisk utjevning mellom EUs regioner. Pandemien har økt risikoen for ulikhet i EU, og samhørighetspolitikken er ett av EUs viktigste redskaper til å bekjempe tendensen og investere i mennesker. Det er et politikkområde som i mange år har vært høyt på agendaen og utgjør en betydelig del av budsjettet.

Den bidrar og mot målet om å bygge et sterkt sosialt Europa som er inkluderende og rettferdig. Samhørighetspolitikken har gjort en forskjell for mange av EUs regioner og innbyggere. Den har blant annet hjulpet med å investere i en mer bærekraftig vekst med langsiktige fordeler. Den har støttet fysisk og digital infrastruktur, utdannelse og det grønne skiftet. 

EUs samhørighetspolitikk er ikke en del av EØS-avtalen, men gjennom de såkalte EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). EUs regionalpolitikk er en del av samhørighetspolitikken, og Norge deltar i flere Interreg-programmer som er viktige verktøy for grenseoverskridende regional utvikling.

Les mer om saken her.