ICT Vienna 2018

Osloregionens Europakontor var til stede da Europakommisjonen i samarbeid med det østerrikske formannskapet i EU arrangerte en av Europas største og viktigste konferanser innen IKT og innovasjon i Wien 3.-6. desember.

Europa er de fremste i verden når det kommer til å bruke digitale tjenester og produkter, men vi er ikke fremst når det kommer til å produsere, utvikle og investere i ny teknologi. Derfor samlet man forskere, industri og næringsliv og myndigheter i tre hele dager for å snakke sammen. Den østerrikske ministeren Margarete Schrambock har ansvar for økonomi og digitalisering og innledet konferansen med å slå fast at Europa er midt inne i en digital transformasjon. – Digital kompetanse er nøkkelen i Europa, og det er fortsatt mange uten digitale ferdigheter. Utdanning er derfor essensielt, sier ministeren.

Gjør EU sitt beste for å skape et digitalt Europa? Gjør de det raskt nok? –Det er viktig å huske at EU er alle, sier direktør i Europakommisjonens generaldirektorat for IKT - DG Connect - Khalil Rouhana. Vi har nå identifisert hvor EU er sterke og hvor vi ikke er det. Vi trenger større hastighet, spesielt for bedrifter. EU må fokusere på de store spørsmålene og medlemslandene på de mindre. Det trengs for eksempel et rammeverk for autonom transport, men medlemslandene må selv detaljregulere, sier Rouhana.

Kunstig intelligens – ny handlingsplan

Det mest diskuterte emnet under konferansen var i år Artificial Intelligence – kunstig intelligens. Europa er på vei til å posisjonere seg globalt innen kunstig intelligens, og det faktum at EU angriper dette fra alle vinkler med en egen strategi, også på investeringssiden, tyder på at man vil gjøre det riktig. En stor del av budsjettet til både det nye Digital Europe-programmet og Horizon Europe vil gå til kunstig intelligens. Dagen etter konferansen i Wien den 7. desember lanserte EU en koordinert handlingsplan for alle medlemsland, inkludert Norge, som en oppfølging av strategien for kunstig intelligens som ble vedtatt i april (les mer om dette i egen nyhetssak).

EU har også satt opp en ”high level” ekspert-gruppe for kunstig intelligens som jobber med forslag til etiske retningslinjer, noe det også vil bli en høring på. Spørsmålet om hva vi egentlig vil med kunstig intelligens ble også diskutert i Wien. Vil vi ha preventiv behandling før man blir syk? Mer effektive transport systemer? Dette må vi finne ut av før vi snakker om etikk ifølge ekspertpanelet. Men det er et mål for Europa å utvikle kunstig intelligens med høye etiske standarder som vil være bærekraftig. Helse, transport og velferdstjenester er det opplagte området for kunstig intelligens da Europa har en sterk offentlig sektor. I privat sektor har energi-sektoren et stort potensial.

Møteplass og nettverksbygging

I tillegg til paneldiskusjoner og foredrag er konferansen i Wien en gedigen møteplass for ulike aktører som ønsker å delta i EU-prosjekter. Gjennom en app oppretter man en profil hvor man skriver litt informasjon om organisasjonen man representerer, og så kan man booke face-to-face møter gjennom de de tre dagene konferansen varer. Mye tyder på at aktører i Norge og Osloregionen blir sett på som attraktive samarbeidspartnere da kalenderen raskt ble full av møter med spennende miljøer og aktører som har mye av de samme samfunnsutfordringene de ønsker å løse i fellesskap gjennom EU-prosjekter. I tillegg fikk man presentert et knippe utlysninger i Horisont 2020 som omhandler digitalisering.

Les mer om konferansen her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Andreas Løhren; This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.