Onsdag den 13. September la Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker fram sin visjon om et sterkere og mer enhetlig Europa, post-Brexit. I sin tale sa presidenten blant annet at demokrati handler om kompromiss, ikke tapere og vinnere.
Fremskritt
President Juncker åpnet sin tale med å fortelle om unionens fremgang de siste årene. Hovedpunktene var Europas økonomiske vekst, og at det at det er flere i arbeid i EU enn noen gang tidligere.
Fra og med 30. mars 2019 vil den Europeiske Union offisielt ha 27 medlemsland. På grunn av dette oppfordret Juncker til et spesielt toppmøte i Romania, i slutten av Mars, etter at Storbritannia offesielt forlater EU. ”Brexit is not everything. It is not the future of Europé,” sa Juncker, og forklarte viktigheten av å måtte planlegge fremover.
En valuta, en president.
I sitt White Paper som presidenten la frem 1. mars i år, forklarer Juncker fem mulige scenarier om hvordan EU kan utvikle seg frem mot 2025. I hans State of the Union tale beskrev han sitt eget, sjette scenario med tre hovedverdier: frihet, likestilling og rettssikkerhet.
For å oppnå dette scenariet, ønsket presidenten blant annet å forene unionen ved at euroen skulle bli den eneste valutaen for alle medlemslandene. I tillegg ønsket President Juncker å kombinere presidentskapene til Kommisjonen og Rådet, for et mer samlet Europa. Han fortalte at det er lettere å forstå arbeidet til unionen, dersom det bare er ”en person som styrer skipet”. Juncker avsluttet denne delen av talen med å påpeke at det å ha en president istedenfor to, vil reflektere det sanne ansiktet til EU- både som en union av stater, og en union av borgere.
Et sterkere Europa: Trygghet, finansminister, Schengen og Tyrkia
Juncker valgte også å fokusere på hvordan man i fremtiden kunne bedre beskytte Europa. Presidenten ønsket et fullverdig Europeisk forsvar innen 2025. ”Vi trenger det, og NATO vil ha det”, sa Juncker. Han la også til at EU vil etablere et Europeisk cybersikkerhetsbyrå. Presidenten la vekt på at cyberangrep skjer på tvers av grenser, og at ingen er immune.
I tillegg fortalte Juncker at dersom Europa ønsker å styrke sine ytre grenser, må umiddelbart Schengen-området åpnes for Bulgaria og Romania. Han la også til at Kroatia burde få bli et fullverdig Schengen-medlem med en gang landet har møtt alle kriterier.
Et annet avgjørende punkt i Junckers tale var ønsket om en ny ministerpost. ”Vi trenger en europeisk finansminister”, sa Juncker, og la vekt på at denne stillingen vil være nødvendig for et mer effektivt arbeid på den økonomiske fronten i Europa. Ministeren burde koordinere alle EUs finansielle instrumenter som kan distribueres når en medlemsstat er i en lavkonjunktur, eller rammet av en grunnleggende krise.
Juncker valgte også å benytte talen til å ta opp Tyrkias kontroversielle rolle i Europa. ”Journalister hører til i redaksjoner, ikke fengsler”, sa Juncker, og la videre til at Tyrkia måtte la de fengslede journalistene i landet få slippe fri. Kommisjonspresidenten la også til at Tyrkia må umiddelbart slutte å fornærme medlemslandene i EU. Han konkluderte med at Tyrkia ikke hadde noen plass i EU i nærmeste fremtid.
Du kan lese hele talen
her.
Tekst: Mina Foss
About 
