Migrasjon, energi og klima og det digitale indre marked er blant hovedprioriteringene for Europaparlamentet det kommende året. Her er en oversikt over de mest sentrale forslagene i 2017.
Migrasjon
Parlamentsmedlemmene forventes å stemme over den foreslåtte nye Dublin-reguleringen (lenke), som bestemmer hvilket land som er ansvarlig for behandlingen av asylsøknader. Europakommisjonen foreslår et nødtiltak som går ut på at medlemslandene kan gjeninnføre midlertidig grensekontroll når et visst antall asylsøkere nås.
Nå er det slik at det første ankomstlandet i EU er ansvarlig for å behandle asylsøknader. Europaparlamentet ønsker at medlemslandene skal anerkjenne hverandres kriterier og asyl-prosedyrer ved å etablere en bindende mekanisme som fordeler asylsøkerne, slik at man avlaster land med betydelig antall søkere.
Les mer om migrasjon
her.
Skatteunndragelse
Europaparlamentets komité som etterforsker mulig skatteunndragelse i Panama-papers-saken forventes å offentliggjøre sin sluttrapport i løpet av våren. Utvalget ble opprettet i juni 2016 for å vurdere hvordan Europakommisjonen og EU-landene bekjemper hvitvasking og skatteunndragelse.
Terrorisme
I slutten av november i fjor ble Europaparlamentets og Rådets forhandlere enige om en endelig versjon av direktivet for bekjempelse av terror. Det går blant annet ut på at forberedende terrorhandlinger skal være et lovbrudd over hele EU. Det forventes å godkjennes formelt tidlig i 2017.
Digitale indre marked
Europaparlamentet skal stemme over en såkalt ”draft resolution” om det digitale indre marked i januar. Denne inneholder forslag om å hindre GEO-blocking for å sikre at forbrukere over hele EU kan nyte de samme rettighetene ved kjøp av produkter og tjenester på nett.
Parlamentet vil også se nærmere på regler om opphavsrett vedrørende innhold som er på nett. Nye regler kan gjøre det enklere for kringkastere å få tillatelse til å overføre programmer på nettet i andre EU-land, slik at når europeere reiser til andre deler av EU kan de fortsette å se sine favorittprogrammer. I tillegg vil ”video-hosting”-nettsteder som Facebook og Youtube bli ansvarlig for å kontrollere at de tilbyr opphavsrettsbeskyttet materiale.
Les mer om det digitale indre marked
her.
Energi og klima
En stor del av lovgivningen omkring klima vil i årene fremover vil være reform av Europas utslipps- og kvotehandel system. Slik lovgivning vil også være EUs første konkrete skritt for å overholde grensene som ble avtalt på COP21-konferansen. Dette vil oppmuntre bedrifter til å skifte til fornybare eller lav-karbonkilder og forhåpentligvis hindre at selskaper flytter produksjonen til land med lavere miljøstandarder.
I november i fjor presenterte Europakommisjonen forslagene
”Clean Energy for all Europeans” som tar sikte på å redusere klimagass-utslipp i EU med 40 prosent innen 2030. Planene dekker temaer som energieffektivisering, fornybar energi, utformingen av kraftmarkedet, økodesign, sikkerhet for energiforsyning og styringsregler for en enrgiunion. Europaparlamentet skal håndtere alle disse forslagene senere i år.
Les mer om energi
her.
Les mer om klima
her.
I tillegg skal Europaparlamentet den 17. januar velge ny president etter Martin Schulz som trapper ned etter 5 års innsats.
Her kan du lese alt om de ulike kandidatene og følge avstemningen i plenum.
Les mer om saken
her.
Tekst: Andreas Løhren