Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 80 milliarder euro. Norske bedrifter og forskningsmiljøer deltar på linje med andre europeiske land, for å bedre den økonomiske veksten og øke sysselsettingen i Europa.
Programmet deles hovedsakelig inn i tre emner:
- Fremragende forskning
- Konkurransedyktig næringsliv
- Forskning knyttet til samfunnsutfordringer
Bakgrunn
Med Jean-Claude Junckers Kommisjon av 2015 skulle Europa få en ny start. Forskning og innovasjon har i denne sammenheng fått en nøkkelrolle i realiseringen av de prioriterte områdene.
Årsrapporten om EUs forskningsinnsats konkluderer med at 2015 har vært et krevende år. For tredje år på rad var veksten i den europeiske økonomien svakere enn ventet. Både terrorangrep på europeisk jord og migrasjonsbølger mot EUs yttergrenser som følge av flyktningkrisen, skaper store utfordringer og krever massiv finansiell innsats. Store politiske, finansielle og forskningsbaserte midler er også satt inn for å hjelpe dem som er rammet av Ebola-viruset, hvor EUs totale bidrag i bekjempelsen av viruset er på over 1.2 milliarder euro. Midt i en krevende periode samlet likevel 195 stater seg om den aller første rettslig bindende klimaavtalen, som ble undertegnet på COP21 i desember 2015.
Utsiktene for 2016
Horisont 2020 skal bidra til å oppfylle prioriterte områder som det digitale indre marked, energiunionen, sirkulær økonomi (kretsløpsøkonomi) og Det europeiske fond for strategiske investeringer (EFSI). Kommisjonen vil benytte forskning og innovasjon som brobygger mellom stater og regioner, og dette skal sammen bidra til å styrke Europas posisjon i verden.
Arbeidsprogrammet for 2016-2017 fremhever viktigheten av synergi mellom de europeiske struktur- og investeringsfondene. Deltakerne oppfordres til å identifisere smarte spesialiseringsområder for medlemsstatene og –regionene, og undersøke mulighetene for samhandling med relevante forvaltningsmyndigheter med ansvar for EFSI i deres område. Fra og med 2016 kan forslag til spesialiseringsområder bli belønnet med et ”kvalitetsstempel”, som vil gi bedre tilgang til ulike finansieringskilder slik som EFSI og andre nasjonale eller regionale investeringsprogrammer. Arbeidsprogrammet bærer også preg av utfordringene Europa står overfor i dag, som bekjempelse av klimaendringer og helserelaterte trusler som Zika-viruset. I samsvar med Kommisjonens agenda, vil målet være å styrke Europas globale konkurranseevne gjennom å fremme vekst og å skape nye og bærekraftige jobber, samt å levere ny innovasjon som en generell prioritet.
Tekst: Ingvild Norberg