EUs regulering av delingsøkonomien var et viktig tema under siste møte for UDs gruppe for tidlig varsling.
På møtet som fant sted 14. april på Norway House i Brussel ble TV-gruppen orientert om områder hvor det forventes tiltak fra EU det kommende året. I tillegg ble det orientert om de viktigste sakene i regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS saker i 2016. Gruppen ble opprettet som et ledd i regjeringens mål om å føre en mer aktiv europapolitikk.
Ingen felles europeisk regulering
Møtet ble innledet av Ivan Breskovic fra DG Grow som fortalte om EU-kommisjonens arbeid med den kommende kommunikasjonen om delingsøkonomi. Dette temaet er viktig for kommisjonen og er en av prioriteringene i strategien for det indre marked.
-Delingsøkonomien bringer med seg et enormt potensial for økonomisk vekst og nye arbeidsplasser i Europa, samtidig er det utfordringer knyttet til regulering og skattelovgivning, forklarer Breskovic.
Selskaper som Airbnb og Uber vokser raskt i Europa, og EUs medlemsland har svært ulikt regelverk som kan takle utfordringer rundt skatt, personvern og arbeidslovgivning. Derfor er kommisjonen i ferd med å utarbeide et sett med retningslinjer som er ment å være en guide med anbefalinger for EUs medlemsland rundt delingsøkonomi. Disse retningslinjene kommer som en del av kommunikasjonen i juni, og vil fokusere på sektorer innen transport, hotell/overnatting og kompetanse i arbeidsmarkedet. Kommisjonen ønsker å minske usikkerheten rundt reglene om lisenser, bevillinger og forbrukerrettigheter, men det er opp til hvert enkelt medlemsland om de ønsker å følge EUs anbefalinger. Europaparlamentet har også tidligere i år publisert en
studie om delingsøkonomiens status i EU.
Enklere å tilby tjenester
Nærings- og fiskeriråd Lars Erik Nordgaard snakket videre om EU-kommisjonens
strategi for det indre marked for varer og tjenester, som på mange måter er grunnlaget for de andre strategiene. Her er det flere tiltak som forventes i løpet av året, blant annet et forbud mot uberettiget diskriminering på internett på grunnlag av nasjonalitet og bosted – såkalt ”Geo blokking”.
Ellers er det utfordringer knyttet til tjenestedirektivet, og man ønsker å innskjerpe krav til notifisering av tekniske forskrifter for tjenester som ikke er omfattet av direktivet. Kommisjonen ønsker også å utarbeide et tjenestepass, som skal gjøre det enklere å bedrive grenseoverskridende tjenesteyting. Det er i første omgang byggebransjen og forretningstjenester som har størst behov for dette.
Nordgaard forteller også at det forventes en forenkling av dagens momsregler. Spørsmålet er om man skal ha et felles merverdiavgiftsområde for hele EU, noe som også vil være viktig for Norge.
Digitale utfordringer
IKT- og forvaltningsråd Fred-Arne Ødegaard har ansvar for å følge utviklingen rundt kommisjonens
strategi for det digitale indre marked, og det er mange temaer på dagsordenen. Delingsøkonomien er også her sentral, og det jobbes blant annet med å regulere de nye plattformene som tilbyr film og TV-underholdning. Tradisjonell kringkasting er gjennomregulert, mens plattformer som Netflix er i mindre grad regulert. Her ønsker man å skape en bedre balanse.
Personvern er sentralt i den digitale utviklingen, og nå er det nesten enighet om en ny avtale,
”Privacy Shield”, som omhandler utlevering av data til USA. Denne avtalen erstatter Safe Harbour-avtalen som ble underkjent i fjor.
Det er ventet tiltak omkring opphavsrett, noe som har blitt utsatt flere ganger da det er et vanskelig område. Spørsmål om hvorvidt det er lov å ta bilder av kunst og bygg i det offentlige rom, er et eksempel som er komplisert.
Ellers handler den digitale strategien mye om å skape innovasjon og såkalte ”hubs” omkring i Europa, hvor bedrifter kan samarbeide. Det er ventet en industripakke fra kommisjonen som også skal ta for seg standarder, noe som er svært viktig for småbedrifter. Medlemslandene er uenige i om dette er noe markedet bør utvikle selv eller ikke.
Fokus på migrasjon
Regjeringens
arbeidsprogram for samarbeidet med EU for 2016 er en fortsettelse av programmet fra i fjor. Den største endringen er fokuset på migrasjon og flyktningkrisen, noe som har topp prioritet hos regjeringen. Schengen-samarbeidet er eksistensielt for hele EU-samarbeidet, og en felles europeisk grensepolitikk står sentralt i norsk europapolitikk.
Les mer om saken
her.
Tekst: Andreas Løhren
About 
