Kjære medlemmer og andre venner av Osloregionens Europakontor! Så er tiden kommet for årets julehilsen, og derved også litt oppsummering av de siste månedene.
Det er liten tvil om at vi lever i en tid som er preget av stor usikkerhet og til dels kaos. Dette har jeg skrevet om tidligere også, men nå er det ingen tvil om at situasjonen er blitt mer uoversiktlig enn noen gang. Det er interessant å konstatere at det denne gangen, i motsetning til under forrige krise, langt på vei synes å være et menneskeskapt kaos. Vi ser at de internasjonale spillereglene vi er avhengige av, svekkes; og både gamle allierte og tradisjonelle motstandere undergraver den regelbaserte verdensordenen.
Det er også uro på det europeiske plan. Dette manifesterte seg allerede i Europaparlamentsvalget i fjor, hvor resultatet ble et parlament som ikke lenger er like opptatt av bærekraft, og som har mange medlemmer som målbevisst jobber for å styrke nasjonalstatene på bekostning av fellesskapet. Dette har ført til at det tradisjonelle sentrum samarbeider med ytre høyre i flere og flere enkeltsaker, og derved bryter med det tidligere så uangripelige prinsippet cordon sanitaire.
Uroen reflekteres også på det nasjonale plan rundt i Europa, hvor innbyggere i valg i økende grad lener seg mot fragmenterte og nasjonalistiske løsninger (dog med noen unntak, slik som i Romania, Nederland og Moldova).
EU som blokk er i tillegg også blitt mer innadvendt, til tross for (eller på grunn av?) at ett av Europakommisjonens overordnede satsningsområder for perioden 2024-29 er «Et Globalt Europa».
EØS-avtalen, som har fungert usedvanlig godt i snart 32 år, begynner også å føle konsekvensene av alle disse strømningene: For første gang har vår tilgang til Det indre marked blitt hindret av beskyttelsestoll, med hjemmel i nettopp EØS avtalen (§ 112). EØS-EFTA-landene har protestert høylytt, og til det siste prøvd å få medlemstatene i Rådet til å støtte dem. Europakommisjonens forslag til forordning (EU) 2025/2351, som er et nøye utarbeidet juridisk dokument, fikk allikevel flertall den 18. november.
At mange på EFTA-EØS-siden uttaler at dette var en uriktig avgjørelse og en engangsforeteelse er noe som en juridisk betenkning fra Europakommisjonen neppe støtter, heller ikke i fremtidige saker. Norges sedvanlige forsøk på å få særbehandling av EU (av noen kalt kirsebærplukking), er også på generell basis blitt møtt med gradvis mindre forståelse i Brussel grunnet situasjonen Europa og verden er i.
Viktigheten av å være i Brussel som norsk generelt og som representant for en norsk region spesielt, er derfor blitt stadig viktigere: Hovedoppgaven vi har er å finne finansiering for våre medlemmer gjennom deltakelse i EU-programmer og derved påvirke EUs politikkutvikling. I tillegg bruker vi tid og energi på å øke kompetansen om konsekvensene av EUs politikk, og nytten av interregionalt samarbeid. Det er ingen tvil om at Europa trenger sine mange regioner nå mer enn noen gang for å overbevise borgerne om viktigheten av et felles, sterkt og trygt europeisk kontinent. Selv om dette ikke synes i Europakommisjonens forslag til nytt langtidsbudsjett (MFF), jobbes det nå hardt i mange leire for å gjøre om på dette, noe som har alt å gjøre med regionenes viktige rolle i nettopp forankring hos folk flest.
Avslutningsvis så vil jeg takke mine gode kollegaer i sekretariatet for deres utrettelige arbeid for å fremme vår regions interesser i Brussel, og også takke våre medlemmer og andre partnere for det gode samarbeidet, både hjemme i regionen, i Brussel, og andre steder. En god og velfortjent julehøytid ønskes dere alle, og jeg ser stort frem til 2026, som jeg håper og tror blir et fremgangsrikt år spekket med interregionalt samarbeid!