Tross brister ses avtalen på som et historisk vendepunkt i kampen for å forhindre klimaforandringene.
Klimaavtalen vil få konsekvenser for norske aktører fra ulike sektorer. Det må framover utarbeides planer for hvordan man planlegger å kutte i utslippene, noe det vil samarbeides med EU om. Avtalen representerer et paradigmeskifte, også kalt det grønne skiftet, og vil kreve bærekraftige beslutninger på samtlige politiske nivåer. Lokale aktører er sentrale når det gjelder utslippskuttene ettersom mye av den effektive jobben blir gjort lokalt. Avtalen fra Paris innebærer vesentlige endringer, hvor det framover blir viktig med bærekraftig og energieffektiv byplanlegging, samt å fremme gode transportløsninger.
Covenant of mayors har besluttet seg for å styrke den globale påvirkningen på lokale tiltak ved å danne et nytt partnerskap med Compact of Mayors. Partnerskapet har som mål å styrke støtten til lokale klimatiltak, og skal også bidra til å belyse virkninger av disse. Kommisjonen har uttalt at de er forberedt på å betale 60 millioner til dette formålet.
Høyt ambisjonsnivå
Dette er en historisk klimaavtale fordi det er første gang man klarer å inkludere hele verden. Samtidig har ambisjonene blitt sterkere og man jobber nå for å oppnå 1,5 graders global oppvarming.
Dessverre så bygger avtalen på landenes egne klimaplaner, som verken holder for å nå 1,5- eller 2-gradersmålet. Likevel skal man prøve å løse dette gjennom regelmessig gjennomgang og skjerping av landenes klimaplaner, noe som EU har forslått i lang tid. Første møte blir i 2018 med en oppfølging hvert femte år.
En annen bakside er at det ikke er en tydelig definisjon på at energi fra fossile kilder skal fases ut. I stedet skal de balanserer med CO
2–lagring og økt investering i skog.
”By comparison to what it could have been, it’s a miracle. By comparison to what it should have been, it’s a disaster.” Dette skriver The Guardian lørdag kveld, noe som sammenfatter avtalen veldig bra.
För att läsa hela avtalet se
här.