2015 kan bli et avgjørende år for miljøet med klimakonferansen i Paris (COP21), som finner sted fra 30. november – 11. desember i år.
Et internasjonalt samarbeid er nødvendig for at gjennomsnittstemperaturen i verden ikke skal stige med mer enn to grader i forhold til det førindustrielle nivået, og det er en oppgave som haster. Ban Ki-moon har uttalt at klimaforhandlingene går for sakte i forhold til å nå dette målet. Tysklands forbundskansler Merkel og USAs president Obama har tatt til orde for at land bør stille opp med ambisiøse, nasjonale klimatiltak hvis man skal klare å komme fram til en velfungerende avtale i Paris. Alle land skal levere sine utslippsmål (INDC) før konferansen, og EU var den første store økonomi som sendte inn dette.
Myndigheter i ledende EU-land som Frankrike og Tyskland, har uttalt at de ønsker å oppnå en universell juridisk avtale som skal være gjeldende for samtlige land. Da er det nødvendig med nasjonale forpliktelser i forhold til reduksjon av klimagassutslipp, samt økonomiske og teknologiske klimatiltak for å sikre internasjonal solidaritet med de mest sårbare landene. Ett EU-land som ikke har sagt seg enig i forhold til de ambisiøse EU-målene er Polen, som har gått til angrep på EUs miljø- og klimapolitikk. Én av grunnene til dette er at Polen har en stor kullindustri som genererer cirka 90 prosent av landets elektrisitet, i tillegg til at det er svært mange mennesker ansatt i denne sektoren. Dette står i kontrast med Norge, som er på bølgelengde med EU når det gjelder de ønskelige klimatiltakene i en Paris-avtale.
Flere utfordringer
Foran toppmøtet vil det i unionen blant annet bli diskutert hvor mye fleksibilitet EUs medlemsland bør ha når de utformer nasjonale klima- og energiplaner. I helgen som var møttes klimaforhandlere i Bonn for å komme nærmere en klimaavtale i forkant av COP21, men lyktes ikke å komme i mål. Det vil igjen bli gjennomført internasjonale klimaforhandlinger i Bonn fra 19.–23. oktober, som er det siste forberedende møtet før konferansen.
Finansiering av bærekraftig utvikling er svært viktig, og her må rikere land bidra mer enn fattigere land. Dette er blant annet noe som finansministrene fra EU-landene skal diskutere i høst, og sist helg møttes 18 ministre i Paris og diskuterte hvordan man kan finne midler og best finansiere klimatiltak. Klimafinansiering er også et prioritert emne for Luxembourgs formannskap, som i tillegg vil jobbe med revisjon av kvotehandelssystemet (ETS).
Det tar tid å bli enige om alt i en avtale som dreier seg om fremtidige klimamål. EU kom i mål med å levere inn INDC, men dette var en krevende prosess. Når det gjelder rådskonklusjonen til en Paris-avtale, vil dette bli vedtatt på ekstraordinært rådsmøte 18. september, og eventuelt bli mer utfyllende 26. oktober. Det vil også være et seminar i Europaparlamentet den 22. september, som dreier seg om hva som står på spill for offentlig transport.
Hva vil det si for oss?
For å nå målet om at gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige mer enn to grader må man redusere mye utslipp i vestlige land. Norge skal bidra for å nå klimamålet, og dette vil ha konsekvenser regionalt og kommunalt, for eksempel gjennom kommunale klima- og energiplaner. Det er på lokalt nivå en global klimaavtale til slutt skal implementeres, og her er det mange tiltak man kan foreta seg som vil ha effekt på mengden av Co2-utslipp. Energieffektivisering, bærekraftig mobilitet og byplanlegging er eksempler på effektive tiltak, og dette forutsetter lokale initiativ. Ettersom kommuner har mange ulike roller, som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver, har de også tilgang på mange virkemidler. Dermed kan man for eksempel sette miljøkrav til offentlige innkjøp, bidra til miljøvennlig transport, utnytte avfallsressurser eller plassere arbeidsplasser og boliger i nærhet til kollektivtransporttilbud. I tillegg kan man drive med informasjonsarbeid til innbyggerne om hva de kan bidra med.
Det lokale nivået er hovedsakelig representert i COP21 gjennom Covenant of Mayors (COM). Dette er et initiativ som kom fra Kommisjonen i 2008 for å hjelpe byer og regioner med å redusere sine klimautslipp med 20 prosent fram til 2020. COM skal komme fram til en ny avtale i forkant av klimatoppmøtet, som vil omfatte Co2-reduksjon med minst 40 prosent fram til 2030. Dette skal presenteres på en stor konferanse i Brussel den 15. oktober.
Plan fram mot Paris 2015:
About 
