Ny EU-strategi for bærekraftig mobilitet: store ambisjoner for nullutslipp- og automatisert transport

EU-kommisjonen publiserte 9. desember Strategi for smart og bærekraftig mobilitet som utgjør et veikart frem mot 2030 og 2050, sammen med en handlingsplan med 82 initiativer for de neste fire årene.  

For offentlige aktører og næringsliv i Osloregionen er strategien viktig fordi den styrer markedsetterspørselen i retning lav- og nullutslippstransport, og setter blant annet mål om implementering av automatisert transport i stor skala og markedsklare nullutslipps marine fartøy innen 2030. Her har vår region også et godt utgangspunkt for å posisjonere seg internasjonalt med sterke teknologimiljøer som kan kobles til behovet for bærekraftig mobilitet.  

Mobilitetsstrategien er en del av Green Deal, EUs plan for grønn vekst, og et klimanøytralt kontinent innen 2050. Den legger grunnlaget for hvordan transportsystemet i EU skal lykkes i det grønne og digitale skiftet, og bli bedre rustet for fremtidige kriser. Strategien skal også sikre at transport er inkluderende og tilgjengelig.  

10 milepæler skal sikre smart og bærekraftig utvikling 

Innen 2030 

  • Minst 30 millioner nullutslipps biler på europeiske veier 
  • 100 europeiske byer vil være klimanøytrale 
  • Antall høyhastighets-tog i Europa skal dobles  
  • Kollektiv trafikk som går i rute under 500 km skal være karbonnøytral 
  • Automatisert transport skal være utbredt i stor skala 
  • Nullutslipps-marinefartøy skal være klare for markedet 

Innen 2035 

  • Store nullutslipps-luftfartøy klare for markedet 

Innen 2050 

  • Nesten alle biler, busser og lastebiler vil være nullutslipps-kjøretøy 
  • Godstransport på jernbane vil ha doblet seg 
  • Et fullt operasjonelt, multimodalt og effektivt Trans-European Transport Network (TEN-T) for bærekraftig og smart transport er på plass  

Realisering av milepælene 

For å nå milepælene i strategien har Kommisjonen i første omgang identifisert 82 initiativer innen 10 nøkkelområder som skal styre arbeidet med strategien i noen år fremover. 

Disse områdene omfatter bærekraftig transport på land, vann og i luftrommet, og infrastruktur relatert til dette, inkludert nullutslipps-flyplasser og -havner. Kommisjonen har som mål å installere 3 millioner offentlige ladepunkter for alternative drivstoff innen 2030. 

Smart mobilitet og bruk av kunstig intelligens for å gjøre transport mer automatisert og effektiv, løftes også frem som et nøkkelområde. Multimodale transport- og billettsystemer er også en prioritering.  

EU-kommisjonen vil foreslå en revidering av CO2-standarden for person- og varebiler innen juli 2021, og vil også revidere CO2-standarden for tunge kjøretøy innen 2022. 

Skatter, bompengeavgifter og revidering av regler for vekt og dimensjon på tunge kjøretøy, skal bidra til å øke etterspørselen etter nullutslipps-kjøretøy. EU åpner også for å etter hvert inkludere utslipp fra kjøretøy i det europeiske ETS-systemet for utslippskvoter, der karbonprising er et viktig verktøy for å styre etterspørselen mot nullutslipps-kjøretøy. 

Betydning for aktører i Osloregionen 

Den nye mobilitetsstrategien legger til rette for å styre markedsetterspørselen i Europa mot bærekraftige- og lavutslipps-kjøretøy, og -fartøy på vann og i lufta. Sammen med målet om store investeringer i infrastruktur for alternative drivstoff i EU, bekrefter strategien et større europeisk marked for regionens næringsaktører innen bærekraftig transport. Her vet vi at Osloregionen allerede har mange sterke teknologimiljøer, blant annet i Kongsberg, som er godt posisjonert til å utvikle løsninger for miljøvennlig og automatisert mobilitet. 

For kommunal- og fylkeskommunal tjenesteyting innen kollektiv transport, setter strategien en retning for videre investering i lokale- og regionale transportsystemer, og åpner muligheter for finansiering av prosjekter gjennom EUs programmer, som f.eks. det nye forskning- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa, eller INTERREG.  

Det vil komme EU-lovgivning som følger opp initiativene i strategien, og som vil være EØS-relevant. Det vil være naturlig å se for seg at det f.eks. kan påvirke regler for offentlige innkjøp, konkurranseregler i EUs indre marked og krav til klimavennlighet. Norge inngikk i 2019 en klimaavtale med EU, og skal som en del av EØS-avtalen innlemme EUs klimaregelverk på lik linje med EU-landene. Innen 2030 skal Norge blant annet etter avtalen ha kuttet minimum 40 prosent av sitt utslipp innenfor jordbruk, avfall, bygg og transport.  

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Ingvild Jacobsen, ingvild@osloregion.org