Det første virtuelle nettverksmøtet for norske aktører i Brussel

I disse koronatider er det viktig å holde aktiviteten oppe fra hjemmekontoret, og det Brussel-baserte forsknings-, innovasjons- og utdanningsnettverket for norske aktører i regi av Norcore og EU-delegasjonen avholdt sitt første møte via TEAMS den 2. april.

Innledningsvis ble det gitt en oppdatering av nasjonal ekspert i Europakommisjonens DG Research & Innovation, Erik Yssen om Horisont 2020 og Horisont Europa. Yssen jobber i likhet med de aller fleste i Kommisjonen hjemmefra i disse dager, da det kun er noen få ansatte som er definert som kritiske nok til å måtte være på jobb.

Horisont 2020
Når det gjelder Horisont 2020, så har Kommisjonen etablert en egen nettside med alle relevante initiativer knyttet til COVID-19. Det har blant annet kommet en utlysning tilknyttet viruset med fokus på fire områder; behandling, diagnoseverktøy, epidemiologi og offentlig helse. Kommisjonen ser at forskning og innovasjon er det som vil gi en varig løsning på krisen, og den har derfor gitt støtte til det tyske firmaet CureVac som jobber med en ”state of the art” vaksine. USAs president Donald Trump prøvde antagelig å sikre seg rettighetene til denne for eksklusiv bruk i USA, men da kom Kommisjonen på banen med 80 millioner euro, og uttalte at vaksinen skal være for Europa og hele verden.

Det kom nylig en oppdatering av det siste arbeidsprogrammet i Horisont 2020, og hovedelementene her er at det gis midler til Korona-forskning, Green Deal-utlysninger og forsknings- og innovasjonstiltak til universitetsnettverk i Europa, de såkalte European Universities. Det vil også komme ytterligere oppdateringer i slutten av juli, sannsynligvis knyttet til COVID-19. Rammen for Green Deal-utlysningen er på 1 milliard euro, og det jobbes nå med utlysningstemaene som skal dekke åtte politikkområder som inkluderer klima, miljø og transport. Det har vært spekulasjoner knyttet til at noe av budsjettet til Green Deal skal gå til COVID-19, men dette er for øyeblikket høyst uklart.

Informasjon om utsettelse av frister og annen generell info som følge av krisen finnes på ”Funding and Opportunities Portal” her.

Horisont Europa
Det er stor usikkerhet knyttet til det neste langtidsbudsjettet siden ingen vet noe om hvordan medlemslandenes BNP blir fremover. Europaparlamentet har derfor bedt Kommisjonen om å komme opp med en beredskapsplan i tilfelle det ikke oppnås enighet, og denne vil da tre i kraft 1. januar 2021. Det jobbes nå med de første arbeidsprogrammene og de såkalte missions, og arbeidet til skyggekomiteene er planlagt å starte i mai.

Forskningsråd ved Norges delegasjon til EU, Marthe Stornes Nordtug, påpekte i sitt innlegg at en stor del av arbeidet om dagen handler om krisehåndtering. Det er et stort fokus på krisetiltak og kartlegging av hva de forskjellige landene gjør på ulike områder. Det har blant annet dreid seg om innkjøpsordninger for smittevernsutstyr, transportrestriksjoner og tilpasninger i regelverk som følge av tiltakspakker på statsstøtteområdet. (EØS-avtalen gjør at vi er en del av alt dette).

Rådet har hatt tre videokonferanser hvor de har diskutert COVID-19, og kom i forrige uke med en felles uttalelse om at deres dagsorden hovedsakelig handler om å begrense smitte, få tilgang til medisinsk utstyr, bistå borgere i tredjeland, og å fremme forskningsinnsats.

Kommisjonen prøver å holde tritt med hva som skjer i medlemslandene, og den ser at det har kommet en del innovative tiltak for å sikre kunnskapsdeling og å mobilisere fagmiljøer globalt. For eksempel skjer det deling av forskningsresultater gjennom nettsider og at det i en begrenset periode jobbes så intensivt for å løse én konkret utfordring, vil kunne gi resultater. Tilnærmingen til missions i Horisont Europa har nå fått en lakmustest, hvor vaksinetiltak er blitt århundrets mission, sier Nordtug.

Utfordringer i utdanningssystemet
Utdanningsråd ved EU-delegasjonen Ragnhild Skålid pekte i sitt innlegg på at det er store utfordringer i det europeiske utdanningssystemet siden de fleste utdanningsinstitusjoner er stengt som følge av koronakrisen. Det tilbys fjernundervisning, men forutsetningene for å håndtere dette er forskjellige fra land til land, sier Skålid. Infrastruktur og tilgang til datautstyr varierer, og ikke alle har tilfredsstillende arbeidsforhold hjemme. Det er en stor bekymring i mange land hvordan sårbare grupper har det nå, og det kroatiske formannskapet har derfor satt i gang initiativer for å utveksle erfaringer. Tilgang til utdanning er en grunnleggende rettighet, og for øyeblikket utfordres utdanningssystemene i Europa i å nå ut til alle.

Ragnhild Solvi Berg ved Norcore/Diku informerte om Kommisjonens nettside med all informasjon om Erasmus+ og COVID-19. Kommisjonen har utsatt flere av fristene i Erasmus+ til april og mai. Diku har også opprettet en egen side med informasjon om koronasituasjonen.

Hvordan fungerer statsstøttereglene nå?
Europeiske statsstøtteregler og COVID-19 er et aktuelt emne om dagen, og nærings- og fiskeriråd ved EU-delegasjonen Einar Døssland holdt en presentasjon om hvordan disse reglene fungerer under krisen. -Når vi har et felles indre marked, er det viktig at våre bedrifter konkurrerer på mest mulig like vilkår. Derfor er det et generelt forbud mot statsstøtte. Imidlertid, så er det mange unntak fra hovedregelen, for eksempel til felleseuropeiske prosjekter og forskning, sier Døssland.

De fleste europeiske land ser det som svært viktig å få på plass økonomiske tiltak for å avhjelpe inntektsfallet som mange bedrifter har, og alle støttetiltak vil primært komme fra nasjonale budsjetter. Generelle skattelettelser regnes ikke som statsstøtte, men noen tiltak vil være statsstøtte, og her har Kommisjonen vedtatt et midlertidig regelverk, som også gjelder EØS-området.

Eksempelvis er den norske krisepakken til luftfartsindustrien basert på dette midlertidige regelverket. Unntaket som nå gjelder faller inn under såkalt ”alvorlig forstyrrelse av økonomien” (jfr. EØS-avtalens artikkel 61.3b), noe vi sist så under finanskrisen. Ordningen skal sørge for likviditet til bedrifter, enten i form av direkte tilskudd eller garantier for lån. Dette gjelder støtte innvilget innen 31 desember 2020. 

- Hvis man lager tiltak og ordninger innenfor dette rammeverket, er det rask saksbehandling i Kommisjonen og i ESA; bare et par dager. Statsstøttereglene er ikke opphevet, men dette midlertidige regelverket gjelder i tillegg, presiserer Døssland.