Det seneste forslaget til budsjett for perioden
2021-2027 ble diskutert av medlemslandenes statsoverhoder i Brussel. Her er en
oppsummering av noen av de mest omstridte spørsmålene i budsjettforhandlingene.
Forhandlingene ble ledet av Charles Michel, Presidenten for Det
europeiske råd. Budsjettforslaget som lå på bordet var en revidert versjon av
det finske formannskapets versjon fra siste kvartal i 2019. Charles Michel har i
løpet av de siste par månedene forberedt forhandlingene gjennom en rekke
bilaterale møter med medlemslandene.
Størrelsen på budsjettet
Budsjettforslaget som var oppe til diskusjon lå på 1,07 prosent av EUs
samlede BNP. De såkalte «frugal-landene», Nederland, Østerrike, Danmark og
Sverige, ønsker ikke at budsjettet skal overstige 1 prosent av BNP, mens de
sør- og østeuropeiske landene ønsker et større budsjett.
Frugal-landene kjemper også for å beholde rabattordningene de har hatt
siden 1980-tallet. Bakgrunnen for rabatten er at frugal-landene, samt
Storbritannia, argumenterte med at de betalte uforholdsmessig mer inn til
EU-budsjettet enn de fikk igjen.
Brexit fører naturlig nok til en reduksjon i budsjettet, beregnet til
75 milliarder euro over 7 år.
Strukturfond vs. forskning og innovasjon
Vest-europeiske land som de nordiske landene, Frankrike og Nederland,
ønsker å begrense budsjettfordelingen til strukturfondene til fordel for
såkalte nye prioriteringer, som EUs program for forskning og innovasjon. Øst-
og søreuropeiske land er de som mottar mest midler fra strukturfondene, og
ønsker derved ikke å kutte i denne budsjettposten.
Det seneste budsjettforslaget foreslår et kutt i strukturfondene på
litt mer enn 10 prosent i forhold til perioden 2014-2020. For EUs nye
forskningsprogram, Horisont Europa, er det snakk om et budsjett på 91,2
milliarder euro. Det er nesten 3 milliarder euro lavere enn forslaget til
Kommisjonen fra mai 2018, men likevel en økning sammenlignet med Horisont 2020.
Status og veien videre
Ingen av EU-landene gav sitt samtykke til budsjettforslaget som lå på
bordet i denne omgang, noe som ikke er uvanlig, siden politikere på nasjonalt
nivå ønsker å vise velgere at de kjemper for sitt lands prioriteringer.
Som respons på diskusjonene under toppmøtet, presenterte Kommisjonen et
såkalt «non-paper», et kort teknisk dokument, som inkluderer en rekke
kompromisser: bl.a. rabatter til frugal-landene og mer midler til
strukturfondene og til EUs landbrukspolitikk.
Derimot resulterte ikke møtet i en helhetlig plan for hvordan man skal
oppnå enighet om budsjettet, og en dato for neste toppmøte ble heller ikke
satt. Noen diplomater har imidlertid allikevel ytret forsiktig optimisme om å
få til en budsjettavtale før sommeren.
Norsk deltakelse i EU-programmer
EU har press på seg for å få på plass en budsjettavtale i god tid før utgangen av året. Hvis ikke enighet oppnås, blir konsekvensene sannsynligvis forsinkelse for EU-programmene som etter planen skal starte opp i januar 2021, som f. eks det nye forskningsprogrammet Horisont Europa og programmet for utdanning, idrett og ungdom, Erasmus+. Dette får også konsekvenser for Norge, som deltar i EU-programmer via EØS-avtalen. Norge er i ferd med å vurdere hvilke programmer vi skal delta i for perioden 2021-2027. Det er allerede mer eller mindre bekreftet at vi kommer til å delta i Horisont Europa. En indikasjon til EU om hvilke programmer som er aktuelle for Norge er ventet nå i starten av mars, og selv om den formelle beslutningen først tas i EØS-komiteen i 2021, vil vår deltakelse uavhengig av dette bli samtidig med EU-landenes.
Om oss 
