- Innledning
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen, som tiltrådte 1.desember, har store ambisjoner for Europa de neste fem årene. I juli la hun frem sine mål og retningslinjer for den nye Kommisjonen, hvor ett av hovedmålene er at Europa skal bli et klimanøytralt kontinent innen 2050. For å nå dette kommer Kommisjonen til å foreslå flere strategier, lover og tiltak som von der Leyen har valgt å kalle «The European Green Deal». Onsdag 11.desember, dagen før EU-toppmøtet i Rådet, presenterte hun innholdet i «Green Deal for Europe», inkludert en tidslinje for når de forskjellige strategiene vil bli lagt frem.
2. Hovedpunktene i Green Deal
Klimalov
Kommisjonen vil legge frem forslag om en europeisk klimalov innen mars 2020. Denne skal forankre målet om klimanøytralitet for Europa i 2050 juridisk.
Plan for å øke 2030-målet til 50-55 prosent
Innen sommeren 2020 vil Europakommisjonen gjøre en konsekvensutredning og presentere en plan for å øke EUs mål om å redusere klimagassutslipp fra 40 til 50-55 prosent innen 2030. For å sikre at EU skal nå det nye 2030-målet, vil Europakommisjonen gjennomgå og revidere, der det er nødvendig, all lovgivning og reguleringer som er relevante for redusering av klimautslipp. Dette gjelder blant annet EUs «Emission Trading System» (ETS), som dermed kan utvides til å gjelde nye sektorer som til nå har stått utenfor systemet (som for eksempel transportsektoren og flyindustrien), og reguleringer for landbruk og skog.
Potensiell karbontoll ved EUs grenser
Kommisjonen varsler at dersom det fortsetter å være store forskjeller i ambisjonsnivået internasjonalt, vil de foreslå en karbontoll for utvalgte sektorer ved EUs grenser for å sikre konkurransedyktighet med importerte varer produsert med billigere fossilt brennstoff.
Digitalisering
I mars 2020 vil Kommisjonen foreslå en europeisk industriell strategi som skal fokusere på grønt skifte og digitalisering. Digitalisering blir trukket frem som et hovedverktøy i implementeringen av «Green Deal», og nevner blant annet spesifikt kunstig intelligens, 5G og «internet of things» (IoT) som viktige digitale verktøy.
Sirkulærøkonomi
Kommisjonen er i gang med å skrive en ny handlingsplan for sirkulærøkonomi som vil lanseres i mars 2020. Denne vil komme sammen med industristrategien, og det vil være et særlig fokus på tekstilproduksjon, byggesektoren, elektronikk og plast.
Grønn energi
Innen grønn energi nevner «Green Deal» prioriteringsområder som ren hydrogen, lagring av energi, og karbonfangst - lagring og utnyttelse (CCS/CCU). Kommisjonen vil i løpet av 2020 foreslå lovgivning for en sirkulær- og bærekraftig verdikjede for batterier, inkludert det voksende markedet av el-biler.
Lanserer klimapakt med samfunnet i 2020
Kommisjonen skal lansere en Europeisk Klimapakt innen mars 2020, som vil samhandle med samfunnet på tre måter:
- Øke generell forståelse av truslene og utfordringene med klimaendringene og legge til rette for deling av informasjon og erfaringer via møter og arrangementer i medlemslandene.
- Legge til rette for fysiske- og digitale møteplasser for samarbeid
- Legge til rette for grasrotsinitiativer og kapasitetsbygging
Regioner og kommuner
Kommisjonen sier de vil fortsette å støtte regioner og kommuner i klimaarbeidet gjennom det nye programmet European Urban Initiative, som bygger videre på Urban Agenda.
Andre kommende strategier
- Strategi for bærekraftig og smart mobilitet
- EUs 2030 strategi for biologisk mangfold
- Handlingsplan for nullforurensning av vann, luft og jord
- Strategi for havvind
3. Hva skjer i EUs arbeid med klima nå?
I forkant av FNs COP25 klimakonferanse i Madrid (som pågår akkurat nå), vedtok Europaparlamentet (EP) en resolusjon som ber Kommisjonen sette klimanøytralitet i 2050 som mål under Parisavtalen, og øke 2030-målet om reduksjon i klimagassutslipp til 55 prosent. I en separat resolusjon erklærte EP global klima- og miljøkrise. Med dette ønsker de at Europakommisjonen skal sikre at alle relevante lov- og budsjettforslag er i tråd med målet om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader.
Kommisjonen har allerede foreslått målet om nullutslipp innen 2050, men Rådet har likevel inntil videre valgt å ikke slutte seg til dette siden Polen, Ungarn og Tsjekkia har vært imot et slikt mål, særlig grunnet disse landenes kullkraftindustri, og krav om kompensering for dette i EUs langtidsbudsjett. Som en del av Green Deal foreslår von der Leyen et «Just Transition Fund» på 100 milliarder euro, som skal bidra til det grønne skiftet i de regioner i EU som er mest avhengige av fossile energikilder. Årets siste møte i Rådet (EU-landenes statsledere) finner sted 12-13 desember. Der skal de ta stilling til målet om klimanøytralitet for EU i 2050, før EU skal sende sin lavutslippsstrategi for 2050 til FN som en del av forpliktelsene under Parisavtalen.
Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Ingvild Jacobsen eller EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den./Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Om oss 
