Et forent, sterkt og demokratisk Europa – i en stadig mer usikker verden

9. mai drar ledere fra 27 EU-land til den rumenske byen Sibiu for et uformelt toppmøte om Europas fremtid. I den forbindelse har Europakommisjonen sendt ut et notat som skal hjelpe lederne med å rette blikket fremover, lære av tidligere erfaringer og forberede seg på kommende utfordringer for unionen.

Før 400 millioner europere går til stemmeurnene mellom 23. og 26. mai i år for å delta i verdens største transnasjonale demokratiske valg, skal EU-lederne møtes og forberede den nye strategiske dagsordenen for de kommende fem årene. I notatet Europe in May 2019: Preparing for a more united, stronger and more democratic Union in an increasingly uncertain world identifiserer Europakommisjonen styker og svakheter ved unionen og gir forslag til hvordan EU bør styres i en mer usikker verden.

EU i en utfordrende global kontekst

Det kommuniseres fra Europakommisjonen at vi lever i en omskiftelig tidsalder av overganger, hvor naturressursene blir stadig knappere og spenningene stadig sterkere mellom land med divergerende interesser. Europa er blant annet vitne til en global forflytning av økonomiske tyngdepunkt som gjør det mer krevende for europeiske bedrifter å befeste seg på verdensmarkedet. For eksempel figurerer ingen europeiske aktører på listen over de femten mest innflytelsesrike digitale bedriftene i verden. Disse er utelukkende kineiske og amerikanske og deres produkter og tjenester bidrar til å redefinere europeeres livsstil og konsumvaner. Slik former de verdiene og de etiske prinsippene som ligger til grunn for EUs politikkutforming.

Til gjengjeld er europeiske aktører godt representert på listen over verdens mest innflytelsesrike bedrifter for ren energiutvikling. Det tyder på at klimaforandringene kan gi fruktbare forretningsmuligheter om de håndteres på en god måte. Forhåpentligvis vil europeiske energibedrifter kunne bidra til å minimere behovet for energiimport til Europa, øke den bærekraftig veksten, gi flere løsninger for bruk av ren energi og stimulere investeringene i en renere jordklode. Samtidig kan det hende at overgangen til bærekraftige energikilder vil medføre negative konsekvenser – slik som inntekststap og færre arbeidsplasser – for arbeidere og befolkninger i mer karbonavhengige industrier og regioner.

Europakommisjonen vedgår at demografiforandringer i EU-befolkningen vil være hovedårsaken til noen av de mest forutsigbare utfordringene i fremtiden. Europeeres forventede levealder fortsetter å øke takket være høy livskvalitet og velferd, og det spås at Europa i 2030 vil være det aller første kontinentet med en medianalder på omkring 45 år. I tillegg reduseres EU-befolkningen på grunn av lave fødselsrater; mens EU-borgere i dag står for 6,7 % av verdensbefolkningen, vil den i 2030 og 2050 falle til henholdsvis 6,1 % og 5,4 %. Europakommisjonen forutser at disse demografiske forandringene vil legge et stort trykk på den europeiske helsesektoren og føre til en skjev balanse mellom generasjonene uten historisk sidestykke.

Europakommisjonens forslag til EUs nye strategiske dagsorden

Nye maktforhold på verdensmarkedet, klimaforandringer og befolkingensendringer er kun noen få eksempeler på utfordringer for EU som Europakommisjonen nevner i notatet sitt. Når de foreslår satsningsområder for EUs nye strategiske dagsorden, tar de disse utfordringene med i beregningen og ser dem i lys av temaene som for tiden opptar EU-borgere. EU trenger nye, ambisiøse, realistiske og veldefinerte mål for den neste politiske perioden, skriver Europakommisjonen, i tillegg til en felles strategisk dagsorden som virker samlende for EUs befolkning og medlemsland.

Europakommisjonen har derfor foreslått fem strategiske områder for politikkutforming i perioden 2019-2024: et beskyttende Europa, et konkurransedyktig Europa, et rettferdig Europa, et bærekraftig Europa og et innflytelsesrikt Europa.

Et beskyttende Europa. Europakommisjonen definerer EU som historiens mest suksessfulle fredsprosjekt, og foreslår i notatet at arbeidet med å bygge en effektiv europeisk sikkerhetsunion og en genuin europeisk forsvarsunion, må fortsette. I og med at sikkerhetstrusler blir mer grensekryssende av natur, og nye krisesituasjoner må besvares med nye tiltak og midler, bør EU samle sine ressurser for å bekjempe terrorisme, organisert kriminalitet, cyberkriminalitet og hybride trusler. Hvis EU vier sin oppmerksomhet til områder egnet for samarbeid mellom flere europeiske aktører, vil unionen kunne ta mer ansvar for egen sikkerhet og forbedre sin strategiske autonomi.

Et konkurransedyktig Europa. Europakommisjonen foreslår å oppdatere, modernisere og implementere fullt ut alle aspekter ved EUs indre marked og støtte forskning og utvikling på den økonomiske, sosiale og økologiske omstillingen og de tilknyttede samfunnsmessige utfordringene. I tillegg må EU forberede seg på endringer i arbeidsmarkedet og motivere utviklingen av europeiske digitale løsninger og kunstige intelligenser. Samtidig foreslår Europakommisjonen å styrke den økonomiske og monetære union for å sikre stabil og bærekraftig vekst og velstad.

Et rettferdig Europa. Europakommisjonen fastholder at EU må fortsette å jobbe for å nå målene definert i den europeisken søylen for sosiale rettigheter og fremme felles europeiske verdier, slik som sosiale inkludering og rettsikkerhet. Regionale ulikheter, minoriteters behov og rettigheter og likestillingsspørsmål må håndteres med samarbeid mellom EUs medlemsland. Europakommisjonen påpeker også at EU behøver en moderne skattepolitikk, et godt helsevesen og energieffektive og rimelige boliger for alle europeere.

Et bærekraftig Europa. For å gjøre Europa mer bærekraftig foreslår Europakommisjonen å modernisere EUs økonomi og omfavne bærekraftige konsumvaner og produksjonsprosesser. EU må øke innsatsen i kampen mot klimaforandringene og reverse miljøødeleggelsene. Ifølge Europakommisjonen er løsningen å innføre i unionen en ressurseffektiv sirkulærøkonomi og fremme grønn vekst, bioøkonomi og bærekraftige løsninger. I tillegg kan potensialet til energiunion maksimeres hvis EU løser utfordringene knyttet til energisikkerhet, husholdningers og bedrifters energikostnader samt effekten på klimaendringene.

Et innflytelsesrikt Europa. Til slutt mener Europakommisjonen at Europa er nødt til at føre an i verden gjennom konsekvent og sterk støtte til en multilateral, regelbaseret verdensorden med FN i sentrum. EU bør også prioritere sterke forbindelser med nære naboer, baseret på en klar balanse mellom rettigheter og plikter. Hvis euroens internationale rolle styrkes, vil det øke Europas økonomiske og monetære suverenitet.

Juncker-kommisjonens merittliste

Europakommisjonens satsningsområder for perioden 2019-2024 bygger videre på den forrige "strategiske dagsordenen for unionen i en tid av forandringer". Denne dagsordenen ble utformet av Det europeiske råd og videreutviklet i de ti politiske prioriteringene til Europakommisjonens nåværende president, Jean-Claude Juncker. Av de 471 lovforslagene som springer ut av de ti politiske prioriteringene, er 348 blitt vedtatt eller godkjent av Europaparlamentet og Det europeiske råd.

Suksessen med å få vedtatt brorparten av lovforslagene gir tyngde til notatet og fremhevingen av Europakommisjonens meritter, blant annet i annekset som lister opp EUs 20 mest bemerkelsesverdige oppnåelser i perioden 2014-2019. Her nevnes blant annet Parisavtalen, engangsplastforbudet, handelsavtalene med Japan og Canada og de nye reglene for datatrafikk i utlandet. Gitt de betydelige utfordringene som EU og Europa står overfor, er forventningene store til den nye strategiske dagsordenen og Europakommisjonens rolle i forberedelsesfasen. Det blir følgelig interessant å følge med på mottagelsen av Europakommisjonens forslag under toppledermøtet i Sibiu i år.