I slutten av oktober publiserte Europakommisjonen et forslag til en europeisk vindkraftpakke med mål om å takle en rekke utfordringer for oppskalering av vindkraftproduksjon i Europa.
EUs mål om at fornybart skal utgjøre minst 42,5 prosent av energimiksen i 2030, innebærer en stor oppskalering av blant annet vindkraft, både på land og til havs. I 2022 stod vindkraft for gjennomsnittlig 16 prosent av energikonsumet i EU.
Betydelige utfordringer for det europeiske markedet
Ifølge Europakommisjonen er det lange tillatelsesprosesser for utbygging av fornybart, inkludert vindkraft, som er hovedårsaken til gapet mellom 2030-målet og dagens produksjonskapasitet. Andre store utfordringer for utbygging av vindkraft er:
- ustabil etterspørsel
- mangel på råmaterialer
- høy inflasjon og prisstigning
- kompliserte nasjonale anbudsprosesser
- høy internasjonal konkurranse
- kvalifisert arbeidskraft
Fokuserer på seks løsninger
Europakommisjonen vil med vindkraftpakken bidra til å løse utfordringene for utbygging av vindkraft på land og til havs, og foreslår i hovedsak seks handlingspunkter:
- Raskere utbygging og oppskalering ved å gjøre konsesjonssystemer enklere.
- Forbedre nasjonale auksjonssystemer for tildeling av arealer til fornybar produksjon gjennom prekvalifiserings-kriterier innen miljøvennlighet, bærekraft og datasikkerhet.
- Øke tilgang til finansiering gjennom lån i samarbeid med Den europeiske sentralbanken. EUs Innovasjonsfond vil også få mer midler som skal prioritere vindkraftprosjekter.
- Styrke europeiske aktørers konkurransekraft og legge til rette for tilgang til markeder utenfor Europa.
- Mer kvalifisert arbeidskraft gjennom blant annet «Net-Zero Academies», med ca. 100 000 avgangsstudenter i året. Initiativet er en del av EUs industripakke Net Zero Industry Act.
- Invitere EUs medlemsland og industriaktører til å signere en «EU Wind Charter» for å stimulere til felles måloppnåelse.
Hva kan vindkraftpakken bety for norske aktører
Norge er med i EUs indre energimarked og regjeringen er for tiden i dialog med EU om innføringen av EUs fjerde energimarkedspakke. Vindkraftpakken er dermed EØS-relevant og kan da også komme til å påvirke norske konsesjonssystemer for vindkraft. Energi og Klima skriver at European Environmental Bureau er bekymret for at lokale myndigheter og lokalbefolkningen ikke blir hørt når konsesjonsprosessen skal forenkles.
Norske aktører kan søke om støtte fra EUs Innovasjonsfond til vindkraftprosjekter, som nå får mer midler og økt prioritet. ENOVA er nasjonalt kontaktpunkt for fondet.
Les mer på Europakommisjonens nettsider.
Foto: Jesse De Meulenaere, Unsplash