Lansering av EUs klimalov

Den 4. mars presenterte Europakommisjonen sitt forslag til en lov om klimanøytralitet for Europa innen 2050, og en Europeisk Klimapakt er lagt ut på høring som norske kommuner, fylkeskommuner, universiteter og andre regionale aktører kan sende innspill til.

Forslaget til en europeisk klimalov ble offisielt lagt frem med Green Deal, EUs plan for å bli verdens første klimanøytrale kontinent. Lovforslaget bekrefter at målet om klimanøytralitet innen 2050 er et felles mål for EU- og EØS-landene. Dette vil si at land kan nå målet om klimanøytralitet på ulike tidspunkt, så lenge det totale utslippsregnskapet er klimanøytralt i 2050.

Forpliktende for Norge

I oktober 2019 vedtok Stortinget en klimaavtale med EU som gjør at Norge, sammen med de andre EØS-EFTA landene, Island og Liechtenstein, forplikter seg til EUs klimasamarbeid og klimamål på lik linje med medlemslandene. Klimaavtalen er forankret i EØS-avtalen, og strategier, planer og lover som kommer under Green Deal er dermed forpliktende for Norge og norske aktører.

De viktigste punktene i klimaloven:

  • Klimamål for 2030

Forslaget til klimalov har ikke nye ambisjoner om klimakutt for 2030. Derimot sier lovforslaget at en økt ambisjon om utslippskutt, fra 40 % til 50-55 % skal presenteres innen september, i tide til FNs klimatoppmøte COP 26 i Glasgow i november 2020.

  • Gjennomgang av politikk for å nå økt ambisjon om utslippskutt

Innen juni 2021 skal Kommisjonen gå gjennom, og foreslå endringer der det er nødvendig, alle politiske virkemidler som er relevante for at Europa skal nå det nye klimamålet for 2030.

  • Plan for kutt i klimautslipp mellom 2030 og 2050

Kommisjonen foreslår å lage en plan for kutt i utslipp på EU-nivå etter 2030 for å kunne måle fremgang og gi forutsigbarhet for offentlige aktører, privat næringsliv og innbyggere.

  • Oppfølging av fremgang nasjonalt og på EU-nivå

Innen september 2023, og deretter hvert femte år, skal Kommisjonen vurdere hvorvidt tiltak på nasjonalt- og EU-nivå er samkjørte og bidrar til klimanøytralitet innen 2050, og er i tråd med planen for kutt i klimautslipp mellom 2030 og 2050.

Kommisjonen vil kunne komme med anbefalinger til land som ikke har gode nok tiltak med hensyn til målet om klimanøytralitet. Nasjonale myndigheter er forpliktet til å følge disse anbefalingene, og til å forklare seg dersom de ikke lykkes.

Dette kommer i tillegg til eksisterende tiltak, som de nasjonale energi og klimaplanene (NECP) for utslippskutt frem mot 2030. EU- og EØS-landene, Norge inkludert, måtte levere sine planer til EU ved utgangen av 2019.

  • Forslag om en Europeisk Klimapakt ute på høring

Forslaget til klimalov omtaler også en Europeisk Klimapakt, som først ble annonsert med Green Deal i desember 2019. Denne pakten handler om involvering av offentlige regionale og lokale aktører, privat næringsliv, sivilsamfunnet, innbyggere m.fl. i en dialog om klima og energi. EUs forslag til en Europeisk Klimapakt ble lagt ut på høring 4. mars, og norske aktører kan sende sine innspill til denne. Høringen er åpen i 12 uker. Klimapakten skal lanseres før COP26 i november.

Lovforslaget møter kritikk

Flere av EUs medlemsland er misfornøyde med at nye klimamål for 2030 ikke skal offentliggjøres før september. Greenpeace har også sagt at det er nødvendig med minst 65% utslippskutt i 2030 for å klare å nå det globale 1,5 graders målet.

Greta Thunberg og 33 andre klimaaktivister kritiserer klimaloven i et åpent brev til Kommisjonen og minner om at å kutte 50% av utslippene i 2030 kun betyr 50% sjanse for å nå 1,5 graders målet. Aktivistene mener Europa ikke bare trenger klimamål for 2030 og 2050, men for hvert år og for hver måned. De peker også på at Kommisjonen ikke har inkludert et budsjett for klimautslipp i sitt forslag til klimalov.

Les mer:

Pressemelding og oppsummeringen av klimaloven på EUs nettsider