Ingen budsjettavtale i EU etter toppmøtet 20.-21. februar

Det seneste forslaget til budsjett for perioden 2021-2027 ble diskutert av medlemslandenes statsoverhoder i Brussel. Her er en oppsummering av noen av de mest omstridte spørsmålene i budsjettforhandlingene.

Forhandlingene ble ledet av Charles Michel, Presidenten for Det europeiske råd. Budsjettforslaget som lå på bordet var en revidert versjon av det finske formannskapets versjon fra siste kvartal i 2019. Charles Michel har i løpet av de siste par månedene forberedt forhandlingene gjennom en rekke bilaterale møter med medlemslandene.

Størrelsen på budsjettet

Budsjettforslaget som var oppe til diskusjon lå på 1,07 prosent av EUs samlede BNP. De såkalte «frugal-landene», Nederland, Østerrike, Danmark og Sverige, ønsker ikke at budsjettet skal overstige 1 prosent av BNP, mens de sør- og østeuropeiske landene ønsker et større budsjett.

Frugal-landene kjemper også for å beholde rabattordningene de har hatt siden 1980-tallet. Bakgrunnen for rabatten er at frugal-landene, samt Storbritannia, argumenterte med at de betalte uforholdsmessig mer inn til EU-budsjettet enn de fikk igjen.

Brexit fører naturlig nok til en reduksjon i budsjettet, beregnet til 75 milliarder euro over 7 år.

Strukturfond vs. forskning og innovasjon

Vest-europeiske land som de nordiske landene, Frankrike og Nederland, ønsker å begrense budsjettfordelingen til strukturfondene til fordel for såkalte nye prioriteringer, som EUs program for forskning og innovasjon. Øst- og søreuropeiske land er de som mottar mest midler fra strukturfondene, og ønsker derved ikke å kutte i denne budsjettposten.

Det seneste budsjettforslaget foreslår et kutt i strukturfondene på litt mer enn 10 prosent i forhold til perioden 2014-2020. For EUs nye forskningsprogram, Horisont Europa, er det snakk om et budsjett på 91,2 milliarder euro. Det er nesten 3 milliarder euro lavere enn forslaget til Kommisjonen fra mai 2018, men likevel en økning sammenlignet med Horisont 2020.

Status og veien videre

Ingen av EU-landene gav sitt samtykke til budsjettforslaget som lå på bordet i denne omgang, noe som ikke er uvanlig, siden politikere på nasjonalt nivå ønsker å vise velgere at de kjemper for sitt lands prioriteringer. 

Som respons på diskusjonene under toppmøtet, presenterte Kommisjonen et såkalt «non-paper», et kort teknisk dokument, som inkluderer en rekke kompromisser: bl.a. rabatter til frugal-landene og mer midler til strukturfondene og til EUs landbrukspolitikk.

Derimot resulterte ikke møtet i en helhetlig plan for hvordan man skal oppnå enighet om budsjettet, og en dato for neste toppmøte ble heller ikke satt. Noen diplomater har imidlertid allikevel ytret forsiktig optimisme om å få til en budsjettavtale før sommeren.

Norsk deltakelse i EU-programmer

EU har press på seg for å få på plass en budsjettavtale i god tid før utgangen av året. Hvis ikke enighet oppnås, blir konsekvensene sannsynligvis forsinkelse for EU-programmene som etter planen skal starte opp i januar 2021, som f. eks det nye forskningsprogrammet Horisont Europa og programmet for utdanning, idrett og ungdom, Erasmus+. Dette får også konsekvenser for Norge, som deltar i EU-programmer via EØS-avtalen. Norge er i ferd med å vurdere hvilke programmer vi skal delta i for perioden 2021-2027. Det er allerede mer eller mindre bekreftet at vi kommer til å delta i Horisont Europa. En indikasjon til EU om hvilke programmer som er aktuelle for Norge er ventet nå i starten av mars, og selv om den formelle beslutningen først tas i EØS-komiteen i 2021, vil vår deltakelse uavhengig av dette bli samtidig med EU-landenes.