EUs strategi for biologisk mangfold og fra “jord til bord-strategien”

Kommisjonen vedtok 20.mai to nye strategier som en del av European Green DealEUs 2030 strategi for biologisk mangfold, og fra jord til bord-strategien. Strategiene skal sammen bevare og styrke Europas biologiske mangfold, og knytte sammen natur, matprodusenter og forbrukere i en bærekraftig utvikling. EU ønsker å bli en global leder i å bevare biologisk mangfold og bygge en bærekraftig matkjede.  

Strategiene er knyttet tett sammen og Kommisjonen foreslår ambisiøse tiltak for å stoppe tap av biologisk mangfold i Europa og resten av verden. Den ønsker å endre matsystemet, sette nye globale standarder, og bli konkurransedyktig og bærekraftig.  

Covid-19-krisen har vist hvor sårbar det økende tapet av biologisk mangfold gjør oss, og hvor viktig et velfungerende matsystem er. Pandemien har gjort oss oppmerksom på sammenhengen mellom vår egen helse og økosystemets helse. Det har også vist viktigheten av en bærekraftig forsyningskjede og forbruksvaner som ikke overskrider klodens kapasitet. I tillegg er rundt halvparten av BNP avhengig av naturen, slik som bygningsindustrien, landbruket og produsentene av mat og drikke. Investeringer i naturvern og restaurering av økosystemet er nødvendig, og de to strategiene vil derfor underbygge EUs økonomiske gjenoppbygging. 

Biologisk mangfold er essensielt for jordkloden og våre liv, og økonomien er avhengig av det. I dag mister vi mer og mer natur på grunn av den lite bærekraftige aktiviteten vi mennesker bedriver. Strategien for biodiversitet skal takle de fem hovedgrunnene til tap av biologisk mangfold; forandringer i bruk av land og hav, overbruk og konsumering, klimaendringer, forurensning og invasjon av fremmede arter.  

De siste 40 årene har jordkloden mistet 60 prosent av det biologiske mangfoldet og opptil en million arter er truet. En direkte konsekvens av naturødeleggelser, er økt risiko for pandemier og naturkatastrofer, og derfor vil EU gjøre naturen mer motstandsdyktig for å hindre dette. Med de to strategiene foreslår Kommisjonen å forebygge nye pandemier og naturkatastrofer ved å verne naturen og gjenopprette økosystemet. De ønsker å verne om 30 prosent av landområdene og 30 prosent av havområdene og gjøre det til beskyttede områder. I tillegg vil de bevare og verne de gamle, uberørte europeiske skogene.  

Hovedfokuset i fra jord til bord- strategien er å takle klimaendringer, bevare biologisk mangfold, beskytte miljøet og øke tilgangen til sunn og organisk mat. Målet er å bygge en matvarekjede som fungerer både for forbrukere, produsenter, klima og miljø. Ved å få på plass obligatorisk og harmonisert merking av produkter som vil dekke ernæring, klima, miljø og sosiale aspekt av matproduktene, vil Kommisjonen også styrke forbrukernes mulighet til å velge sunn og bærekraftig mat.  

Innen 2030 ønsker Kommisjonen å: 

  • Redusere bruken av kjemiske plantevernmidler og antibiotika i husdyrproduksjon med 50 prosent. 
  • Redusere bruken av kunstgjødsel med 20 prosent. 
  • Halvere matsvinn  
  • Gjøre 25 prosent av landbruksområdet økologisk. 
  • Etablere bindende mål for å gjenopprette skadede økosystemer og elver.  
  • Stoppe nedgangen i pollinatorer. 
  • Plante 3 milliarder trær. 

For å oppnå disse målene vil Kommisjonen hvert år gjøre 20 milliarder euro tilgjengelig for å sikre biologisk mangfold gjennom forskjellige finansielle instrument på EU-nivå, nasjonalt, og privat. I tillegg skal 25 prosent av klimabudsjettet gå til biodiversitet og naturbaserte løsninger. Kommisjonen foreslår også at 40 prosent av landbruksbudsjettet skal øremerkes til klimatiltak. I tillegg skal mye finansieres gjennom forskning og innovasjon og Horisont Europa.  

Strategien for biologisk mangfold vil i stor grad bli en del av Natura2000 nettverket som Norge ikke er med i, men likevel kan det ha innvirkninger for Norge. Strategien inneholder viktige internasjonale elementer og EU ønsker å fremme dette som en ramme for de nye globale målene som skal på plass i konvensjonen for biologisk mangfold. Kommisjonen ber derfor Europaparlamentet og Rådet om å støtte strategien i forkant av konferansen for konvensjonen som har blitt utsatt til 2021. 

Norge er heller ikke med i EUs landbruks- og fiskeripolitikk, men likevel er det enkelte områder i strategien som vil påvirke EØS og Norge. Bærekraftmerking av produkter vil kunne få konsekvenser for Norge ved at lovgivning innen dette området vil kunne være EØS-relevant. I tillegg vil regelverk for veterinærområdet knyttet til mattrygghet av samme grunner få direkte betydning for Norge. Produksjon av kunstgjødsel kommer også til å påvirke norsk næringsliv.  

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik, solveig@osloregion.org