EU skjerper klimamålene for 2030

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen annonserte i sin State of the European Union tale at EU-kommisjonen ønsker å kutte minst 55% CO2 innen 2030. I EUs Green Deal var det varslet at EU vil høyne sine mål fra minst 40% til minst 55%. Norge var først ute og meldte allerede inn til FN i februar at vi vil kutte minst 55%, og vi har ventet på at EU skal gjøre det samme.  

I talen understreket von der Leyen at målet er stort for noen medlemsland, mens det for andre er for lavt. EUs konsekvensutredning for økning av klimamålene for 2030 viser at økonomien og industrien er klare. 170 næringslivsledere har allerede skrevet til von der Leyen og bedt henne om å høyne målene, og dette viser at det finnes en vilje til forandring. Med Just Transitionfondet skal EU og Europakommisjonen støtte de regionene som må gjøre den største og dyreste omstillingen. 

Europaparlamentarikerne ønsker høyere ambisjoner  

I forkant av von der Leyens tale, vedtok komiteen for klima i Europaparlamentet (EP) at de ønsker enda høyere mål for 2030 enn hva Kommisjonen foreslår. Forrige fredag var klimaloven på agendaen i EP, hvor parlamentarikerne (MEPene) stemte for å gjøre klimanøytralitet obligatorisk for både EU og medlemsstatene innen 2050, samtidig som de krever at målene for 2030 blir justert opp til 60%. I tillegg ønsker de midlertidige mål for 2040 og at Kommisjonen da utfører en konsekvensutredning for å sikre at man er på vei til å nå målet for 2050.  

MEPene krever at Kommisjonen innen mai 2021 kommer med et klart veikart på EU-nivå for hvordan man skal nå målet for 2050 gjennom ordinær beslutningsprosedyre, og veikartet skal gjennomgås etter hvert statusmøte på globalt nivå. De ønsker at Kommisjonen skal vurdere og foreslå endringer i relevant EU-lovgivning som kan bidra til utslippsreduksjon, og at Kommisjonen hvert andre år skal rapportere om progresjon på hvordan EUs medlemsstater ligger an for å nå klimamålene, istedenfor hvert femte år som Kommisjonen foreslår. EP vil også at det skal etableres et uavhengig organ som skal overvåke progresjonen. 

I motsetning til Kommisjonens forslag om at land kan nå målet om klimanøytralitet på ulike tidspunkt så lenge det totale utslippsregnskapet er klimanøytralt i 2050, så ønsker EP at både EU og de individuelle medlemstatene skal være klimanøytrale i 2050, og at de alle fortsetter å være klimanegative etter 2050, som vil si at de fjerner COsom de slipper ut. I tillegg krever EP at EU og alle medlemsstater stanser subsidiering av fossilt brennstoff senest innen 31.desember 2025.  

Hvordan påvirker dette Norge? 

For Norge er dette gode nyheter, norske myndigheter har oppfordret EU til å ta steget mot å skjerpe målet etter at vi selv meldte inn et høyere mål for 2030 tidligere i år. Hadde EU ikke valgt å skjerpe målene, hadde Norge vært avhengig av tilgang til samarbeid om utslippsreduksjoner i andre land for den del av målet som gikk lengre enn EU. Sveinung Rotevatn uttalte i februar at Norge skal redusere utslipp i tett samarbeid med EU. Derfor er det positive nyheter for Norge at EU i dag har skjerpet målet for 2030.  

Samtidig vil dette kunne få konsekvenser for norsk økonomi når EU skjerper målet om å bli enda mer fornybar. Ser man nærmere på analysen, vil EU kutte drastisk i olje- og gassmarkedet når de nå skal gå over til et fornybart energisystem. Norge som i dag står for en tredel av gassen som importeres i EU vil kunne merke konsekvensene av dette. Derfor kan det bli viktig for Norge å se på sin egen fremtidig olje- og gasspolitikk. 

Neste steg  

Europakommisjonen vil nå starte å forberede flere lovgivningsforslag om hvordan målene skal bli nådd. Den kommer til å foreslå revideringer innen juni 2021 i alle relevante politikkinstrument der det er nødvendig, for å nå utslippsmålene; Kvotemarkedet (bl.a inkludering av shipping- og flyindustrien), fornybar energi, energieffektivisering, energiskatter, utslippskrav til biler og skog- og arealbruk med mer.  Kommisjonen har foreslått å inkludere 2030-målene i EUs klimalov.  

Les mer om 2030 målene her