Enighet om EUs langtidsbudsjett og gjenreisningsfond

Torsdag 10. desember kunne endelig et enstemmig EU-toppmøte bli enige om å vedta langtidsbudsjettet og gjenreisningsfondet på til sammen 1,82 trillioner euro, etter at Kommisjonen bestemte at rettsikkerhetsmekanismen skal være gyldig fra 1. januar 2021.  

Budsjettpakken ble vedtatt i november, men Ungarn og Polen la ned veto da de var misfornøyde med en klausul om at utbetalinger kunne stoppes dersom et medlemsland brøt med rettsstatens prinsipper. Nå har det blitt inngått et kompromiss fremforhandlet av Tyskland-formannskapet og Ungarn og Polen hvor resultatet er at man skal be EU-domstolen om en vurdering før de nye rettsreglene trer i kraft. Mekanismen vil imidlertid fortsatt gjelde med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2021, når det foreligger en positiv domstolsavgjørelse fra EU. 

Det betyr at det kan ta noe tid før den nye mekanismen implementeres, noe enkelte tolker som at det gis etter for de to vetolandene siden denne forsinkelsen vil tjene Ungarns statsminister Victor Orban. Han får litt pusterom før det ungarske valget i 2022, ettersom en EU-avgjørelse vil kunne komme etter valget, selv om EU-kommisjonen på sin side anslår at det kan komme en avgjørelse fra EU-domstolen allerede om noen måneder. 

Sveriges statsminister Stefan Löfven er derimot godt fornøyd med resultatet, og mener det ikke er snakk om et kompromiss, men en tydeliggjøring. 

Europaparlamentet må fortsatt formelt godkjenne både langtidsbudsjettet og rettsikkerhetsmekanismen i neste uke. 

Les mer om saken her. 

Foto: Rådets president, Charles Michel, Ungarns statsminister, Viktor Orban, Polens statsminister, Mateusz Morawiecki, Frankrikes president, Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler, Angela Merkel under EU-toppmøtet torsdag.