Inkluderende samfunn

Osloregionen feiret Edvard Munch, europeisk kulturarv og nye digitale opplevelser

Spillutviklere, kulturarbeidere og filmskapere fra Osloregionen viste fram både sine beste arbeider og uferdige arbeidsskisser foran et engasjert publikum av europeiske kulturaktører og EU-representanter på CulturalHeritech@NorwayHouse 12. desember.

Her ble vi kjent med gamle klassikere i nye formater, som Hans Børli-poesi i VR, Peer Gynt som dataspill, Edvard Munchs avatar skapt gjennom kunstig intelligens, og en mengde andre eksempler på kulturarv som formidles gjennom ny teknologi. Deltakerne fikk teste en rekke installasjoner, ikke bare med opphav fra Osloregionen, men også Flandern, Berlin og Region Gävleborg i Sverige.

Den norske ambassaden, Hedmark fylkeskommune, Hamarregionen regionråd, Muncmuseet og Osloregionens Europakontor samarbeidet om arrangementet i den hensikt å vise fram Osloregionens miljøer, og koble disse til europeiske miljøer og finansieringsmuligheter.

– Det digitale skiftet påvirker også kultursektoren. Da er det lurt å tenke nytt rundt det å skape nye og kreative møteplasser, sa ambassadør Ingrid Schulerud under åpningen. Maciej Hofman fra Europakommisjonens generaldirektorat for kultur, utdanning og sport var kunnskapsrik og engasjert moderator og sparringspartner for innledere og publikum gjennom dagen.

fullsizeoutput_884

Foto: Moderator Maciej Hofman fra Europakommisjonen.

Kulturarvåret 2018

2018 er det europeiske kulturarvåret og arrangørene ønsket å skape en arena hvor kulturformidling møter teknologi, kulturforvaltere møter kulturaktører og teknologiselskaper, og hvor regionale aktører innen kultur og teknologi møter europeiske aktører innen samme felt.

– Vi håper denne møteplassen skal skape partnerskap som tar kulturformidling til nye høyder, til nytte både for kulturaktørene, publikum, teknologiselskaper og oss forvaltere, sier Rannveig Finsveen, assisterende fylkessjef for internasjonalt samarbeid i Hedmark fylkeskommune.

Ny teknologi som ny inngang til klassiske verk

Frederick Baker, visuell kunstner og filmskaper, startet eksempel-paraden med å ta deltakerne med på prosessen bak hans eget verk Klimt´s Magic Garden, en kunstnerisk VR-installasjon inspirert av Gustav Klimts arbeider. Installasjonen ble vist på kunstsenteret i Brussel, BOZAR, og i etterkant av seminaret fikk deltakerne selv oppleve denne installasjonen sammen med kunstneren.

foto-frederick baker

Foto: Omvisning på Bozar med Frederick Baker og hans VR-installasjon “Klimt`s Magic Garden”.

 

Nikita Mathias fra Munchmuseet presenterte arbeidet med å lage en intelligent samtalepartner, en avatar av Edvard Munch, for å skape ny inngang til møter mellom kunstner og publikum gjennom kunstig intelligens. Dette prosjektet er en del av et Horisont 2020-støttet samarbeid mellom ulike teknologimiljøer, forskningsmiljøer og museer i Europa. I 2020 åpner det nye Munchmuseet i Bjørvika, og den digitale transformasjonen blir en viktig del av satsingen i det nye museet.

fullsizeoutput_85f

Foto: Nikita Mathias fra Munchmuseet.

 

Amund Steinbakken fra Hedmark fylkeskommune presenterte VR-prosjektet om Hans Børli som er utviklet sammen med Sarepta/Hamar Game Collective, representert ved Catharina Bøhler. De trakk fram en åpen og ærlig dialog som avgjørende for å lykkes. Å stille spørsmålet HVORFOR helt i starten på et samarbeid, er også viktig. Spillkollektivet var også representert med Siw Hødnebø Espeland fra Encircle Games og utviklingen av Peer Gynt som dataspill.

fullsizeoutput_883

Foto: Testing av Hans Børli`s poesi med VR-briller.

 

Fra bokmessen i Frankfurt fortalte Holger Volland om «innovasjonsbarrieren», og trakk fram en rekke eksempler på hvorfor kulturfeltet taper i kampen om å høste gevinst av den digitale revolusjonen. De som reagerer senest er policy-utviklere, sa han, og rettet et velment spark til både regionale, nasjonale og europeiske myndigheter som var representert i salen.

Hamarregionen utviklings VR-klynge Vrinn ble presentert av Håvard Røste. Klyngelederen formidlet hvilke muligheter som ligger i VR-/AR-fremtiden, og behov for tverrfaglighet.

Works in progress

«Works in progress» er ofte like interessant som ferdige prosjekter, ikke minst med tanke på å finne nye samarbeidspartnere. Seminardeltakere fikk anledning til å pitche sine pågående prosjekter, og 10 ulike kulturmiljøer benyttet anledningen. Region Gävleborg viste fram hvordan de gjorde sin verdensarv Hälsingegårder tilgjengelig gjennom VR, og viste også fram sin VR-versjon som gjør det mulig å spille folkemusikk sammen med andre. Ragnhild Hutchison i Tidvis AS, presenterte arbeidet bak Oslo Havn 1798. Arild Halvorsen fra Fabelaktiv i Hamar presenterte «The Voyager – Call of the Vikings». Stine Skjæret fra Anno museum presenterte en metode for VR-bruk i kulturformidling som er under utvikling i samarbeid med EON Reality. Kulturtanken var også til stede, og fortalte om sitt arbeid med å skape gode digitale opplevelser for barn og unge, med medvirkning som et viktig stikkord.

Deltakerne stiftet også bekjentskap med prosjektet Munch – den nordlige ruten. Prosjektleder Maria Sætersdal Remøe fortalte om hvordan en digital tilnærming kan gjøre Løten og Vågå, henholdsvis Munchs fødested og kommunen hvor farsslekta kommer fra, enda mer attraktiv for publikum som jakter kunstnerens røtter.

Edvard Munchs 155-årsdag den 12. desember ble denne dagen feiret med to ulike versjoner av VR-installasjoner utviklet rundt verket «Solen». En versjon ble presentert av Munchmuseet, mens Michal Rommins og Harmke Heezen fra High Road Stories presenterte sin versjon. I tillegg presenterte Bram Wiercx fra FARO, Flemish interface centre for cultural heritage en app for utvidet virkelighet som utvikles for bruk i museer og monumenter. Hoorakhsh Pourbahrami presenterte til sist sine dokumentarfilm-prosjekter som omhandlet nettopp spillutviklere og kulturarv, og likestilling i spillindustrien.

Workshops, testing – testing, og mingle

I etterkant av pitchene, utforsket deltakerne ulike digitale spor videre i mindre grupper. Deretter testet og kommenterte deltakerne hverandres installasjoner, før et tyvetalls personer dro videre for å oppleve Frederick Bakers Klimt-installasjon på BOZAR.

foto-workshop

Foto: Workshop i mindre grupper.

 

Arrangementet ble et fruktbart og underholdende møte mellom teknologi og kultur – hvor kultur- og teknologikrefter knyttet verdifull kontakt med likesinnede i EU og Europa.

Har du spørsmål? Kontakt senior EU/EØS-rådgiver Astrid Bjerke; astrid@osloregion.org

Tekst: Astrid Bjerke

 

 

 

 

 

 

 

Ny europeisk handlingsplan for kulturarv

Som avslutning på Det europeiske kulturarvåret lanserte Europakommisjonen for første gang en tverrfaglig tiltakspakke for kulturarv.

Handlingsplanen inneholder 60 ulike tiltak og kan deles inn i følgende fem hovedområder:

  1. Kulturarv for et inkluderende Europa: deltakelse og tilgang for alle

I 2019 vil EU-kommisjonen lansere prosjektet #WeareEuropeForCulture. Det vil finansiere popup-utstillinger i offentlige rom, fremheve personlige historier og gjenstander som har tilknytning til kulturarven. Det tar sikte på å nå mennesker som normalt har mindre kontakt med kulturarven.

2. Kulturarv for et bærekraftig Europa: smarte løsninger for en sammenhengende og bærekraftig fremtid

Den europeiske hovedstaden for smart turisme er et nytt EU-initiativ som belønner nyskapende og smart turisme i europeiske byer. I 2019 har Helsinki og Lyon tittelen. Prisen er utformet for å gi europeiske byer en plattform for å samarbeide og dele suksesshistorier.

3. Kulturarv for et robust Europa: Bevaring av truet arv

Fra 2019 vil Europakommisjonens felles forskningsinstiutt (Joint Research Centre) utvikle en ny tilnærming til å støtte tilpasning av eksisterende historiske bygninger i sitt iRESIST + -prosjekt. Målet er å bidra til å øke kapasiteten til å motstå jordskjelv og gjøre dem mer energieffektive.

4. Kulturarv for et innovativt Europa: mobilisering av kunnskap og forskning

EU vil fortsette å støtte utviklingen av spesialiserte ferdigheter og kompetanser og forbedre kunnskapshåndtering og kunnskapsoverføring i kulturarven, blant annet gjennom Erasmus + -programmet. Målet er å kartlegge ferdigheter som er i fare for å gå tapt, samle statistikk, definere kompetanseprofiler og utvikle rammer for å øke bevisstheten og tiltrekke unge til kulturarv-feltet.

5. Kulturarv for sterkere globale partnerskap: styrking av internasjonalt samarbeid

EU etablerer et internasjonalt nettverk for innovasjon og diplomati under kulturarv under Horisont 2020. EUs kompetanse vil bistå tredjeland med å bevare kulturarv gjennom opplæring og fremme av innovative, skreddersydde løsninger for ulike områder.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt senior EU/EØS-rådgiver Astrid Bjerke; astrid@osloregion.org

 

 

IKG18 – Internasjonaliseringskonferansen for grunnopplæringen 2018

IKG er en nasjonal møteplass for alle som jobber med internasjonalisering i grunnopplæringen og tiltrekker seg årlig rundt 250 deltakere. Konferansen gir faglig oppdatering og muligheter for å knytte gode nettverk. Årets konferanse gikk av stabelen på Byåsen videregående skole i Trondheim til tema «Kompetanse i det 21. århundre».

IKG arrangeres av Diku (tidl. SIU) og ble i år arrangert i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Fylkesmannen i Trøndelag. Konferansen arrangeres årlig og har tidligere vært arrangert i Oslo, Bergen og Bodø.

Årets konferanse tok for seg behovet for teknologisk og internasjonal kompetanse i et samfunn hvor stadig mer blir digitalisert og automatisert. Utviklingen innen utdannings- og arbeidsliv er i sterk utvikling og mennesker og prosesser vil i femtiden kunne samhandle på helt nye måter.

Aktører fra Osloregionen var god representert på konferansen. Buskerud fylkeskommune og Osloregionens Europakontor deltok i panelet under sesjonen «Det er mange veier til Rom» der det ble diskutert hvordan man kan jobbe langsiktig og systematisk med internasjonalisering. Nasjonale myndigheter har store ambisjoner for internasjonalt samarbeid på utdanningsfeltet og mye av ansvaret for å nå målene er gitt til institusjoner på regionalt og kommunalt nivå. Under sesjonen ble i tillegg til Buskerud fylkeskommune også Østfold fylkeskommune trukket frem som en region som jobber godt og systematisk med å styrke internasjonaliseringsarbeidet blant skolene i fylket.

Ønsker du å vite mer om internasjonalt utdanningssamarbeid og hvordan komme i gang? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

foto-internasjonaliseringskonferanse

Foto: Panelet under IKG.

European Vocational Skills Week 2018

Den 5.-9. november ble den tredje European Vocational Skills Week (EVSW) arrangert i Wien. I tilknytning til EVSW18 har det i hele høst blitt arrangert over tusen aktiviteter og arrangementer rundt om i hele Europa. I Norge er 2018 valgt til Yrkesfagenes år. Målet til Europakommisjonen og det norske Kunnskapsdepartementet er å gi økt innsikt om yrkesfag og arbeidsliv, samt å øke unges interesse for yrkesfaglige utdanningsvalg og øke antall lærebedrifter og læreplasser.

European Vocational Skills Week er en relativt ny satsing fra Europakommisjonen og ble først arrangert i 2016 i Brussel. Den europeiske Yrkesfaguken er nå kommet for å bli og blir styrket fra år til år. Bakgrunnen er yrkesfagenes svake posisjon i mange land. Det er mange elever som ser på yrkesfaglig utdanning som andrevalg etter alternative utdanningsveier, samtidig som yrkesfaglig kompetanse blir stadig mer etterspurt. I Norge velger halvparten yrkesfag når de begynner på videregående skole. Hvis denne trenden fortsetter vil Norge ifølge SSB mangle 90 000 fagarbeider i 2035.

EVSW setter fokus på mulighetene som finnes innen yrkesfag og hvilke fordeler det er å velge en yrkesfaglig utdanning. Yrkesfaguken tar for seg de nyeste trendene innenfor VET-opplæring og er en flott arena for å vise seg fram og ikke minst komme i kontakt med nye partnere.

Her kan du se hvilke arrangementer som er gjennomført eller som skal gjennomføres i Norge og i resten av Europa i forbindelse med EVSW18.

For mer informasjon, besøk European Vocational Skills Week og Yrkesfagenes år

Nysgjerrig på hvilke muligheter som finnes for europeisk samarbeid på utdanningsfeltet? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen: sjur@osloregion.org

Har du tenkt å starte opp et Erasmus+-prosjekt i 2019?

Da bør arbeidet starte i dag. Programguiden for 2019 ble sluppet forrige uke og her finner du all informasjon om neste års utlysning.

Mest i øyenfallende er en budsjettøkning fra 2018 på 10 % som gir et totalbudsjett for 2019 på rundt 3 milliarder euro. I euro er det en økning på ca. 300 millioner. Som tidligere år er sosial inkludering, like sjanser og bekjempelse av radikalisering blant de viktigste prioriteringene i programmet. Fokuset på mobilitet blir stadig styrket jf. nyvinningen Skoleutvekslingspartnerskap (KA229) som vil bli videreført også i 2019.

Europakommisjonen ønsker innen 2025 å skape et eget European Education Area som blant annet skal bestå av ulike universitets-allianser. I programguiden for 2019 er det derfor lagt opp til finansiering til seks slike European University Alliances som skal bestå av minst tre ulike høyre utdanningsinstitusjoner. Søknadsfrist på dette tiltaket er den 28. februar 2019.

For de andre tradisjonelle hovedtiltakene er søknadsfristene som ved tidligere år:

KA1 (mobilitet) 5. februar 2019

KA2 (strategiske partnerskap) 21. mars 2019

Søknadsskjemaene blir gjort tilgjengelige i løpet av november og alle vil denne gangen være online via nettleser og ikke via PDF som tidligere.

Og for de av dere som tenker på Brexit: Storbritannia er fortsatt med i Erasmus+ og en fullverdig samarbeidspartner i inneværende programperiode.

Programguiden for 2019 finner du i sin helhet her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen: sjur@osloregion.org

Tekst: Sjur Rynningen Bie-Lorentzen

 

 

Erasmus+ tildeling 2018

Årets Erasmus+-tildeling er nå klar. Etter at offentliggjøringen av midlene til de nye Skoleutvekslingspartnerskapene (KA229) drøyde til ut i august er alle Erasmus+-midlene for 2018 nå fordelt. Et grovt overslag viser at 40 % av midlene havner hos aktører i Osloregionen.

Mange nykommere til Erasmus+ måtte sitte ekstra lenge på pinebenken denne våren og sommeren. Og først ut i august var alle Erasmus+-midlene fordelt. Ekstra spenning var det knyttet til den nye action for 2018: KA229, de såkalte skoleutvekslingspartnerskapene. Et sentralt mål ved disse prosjektene er å tilrettelegge for økt mobilitet blant elever og ansatte, spesielt innenfor studiespesialisering. En enklere søknadsprosedyre gjorde at flere nye aktører satte i gang med internasjonaliseringsarbeidet, noe som også var intensjonen med det nye tiltaket.

For Osloregionen er det en del gjengangere på tildelingslistene, men også enkelte nykommere. Det jobbes godt med Erasmus+ rundt i kommunene og fylkene, og ikke minst blant de enkelte skolene. For å se nærmere på hvilke aktører som har fått tildeling, klikk her.

Har du spørsmål eller ønsker du å komme i gang med Erasmus+? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, sjur@osloregion.org

Østerrikes formannskap i EU og utdanning

Den 1.juli tar Østerrike over formannskapet i Rådet i EU og utdanning er en av hovedprioriteringene.

Osloregionens Europakontor deltok den 27. juni på et seminar hvor nestlederen for utdanningskomitéen orienterte om hva som blir prioriteringene innenfor utdanning og Erasmus+ de neste seks månedene. Det sentrale temaet blir EUs fremtidige samarbeid innen utdanning.

En viktig oppgave blir å følge opp konklusjonen fra Rådsmøtet i desember 2017 og Europakommisjonens kommunikasjon «Strengthening European Identity through Education and Culture», som definerer målene for å skape et felleseuropeisk utdanningsområde.

En sentral prioritering vil være etterfølgeren av Erasmus+, som Europakommisjonen la frem i mai. Østerrike vil starte forhandlingene i Rådet og arbeide med å komme til enighet om de viktige delene av programmet. Målet er å komme frem til en generell tilnærming ettersom forhandlingene av langtidsbudsjettet skjer på samme tid. De må vente med å få en fastsatt avtale til det er enighet om budsjettet. I tillegg vil formannskapet jobbe for å komme til enighet om Rådets anbefaling om gjensidig anerkjennelse av høyere utdanning og skolegang i utlandet, og de skal starte forhandlingene om å øke språklæring i Europa. Målet er at man skal kunne snakke to fremmedspråk i tillegg til morsmålet.

Mer informasjon om presidentskapet finner du her.

Har du spørsmål? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, sjur@osloregion.org

Tekst: EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik

Erasmus+ lanserer virtuell utveksling

Den 15. mars lanserte Europakommisjonen det nettbaserte utvekslingsprosjektet ”Erasmus+ Virtual Exchange”. I løpet av de neste to årene skal prosjektet gi økte ferdigheter til minst 25.000 unge ved bruk av digitale verktøy.

Prosjektet åpner for virtuell utveksling mellom de 33 landene som allerede deltar i Erasmus+, samt Algerie, Egypt, Israel, Libanon, Libya, Marokko, Palestina, Syria og Tunisia. I fremtiden kan ordningen bli utvidet til andre deler av verden. Alle aktivitetene som tilbys gjennom portalen vil være en del av et utdanningsprogram eller organiserte prosjekter for unge. Online-versjonen av Erasmus+ skal være et komplementerende tilbud til det tradisjonelle mobilitetsprogrammet.

Erasmus+ Virtual Exchange vil være en plattform for modererte diskusjoner, transnasjonale prosjektgrupper, åpne nettkurs og opplæring i beslutningspåvirkning. Unge studenter, akademikere eller arbeidere fra ulike land kan for eksempel møtes på plattformen en gang i uken for å diskutere ulike problemstillinger, basert på utsendt forberedelsesmateriell.

I løpet av forberedelsesfasen ble det skapt interesse for programmet blant universiteter og ungdomsorganisasjoner. 50 partnerskap har allerede blitt inngått, og 40 personer har fått opplæring som moderatorer.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, sjur@osloregion.org

Tekst: Lise Eide Risanger

Sveriges digitale helsesystem

Sverige er i ferd med å bytte ut store deler av helsesektorens IT-infrastruktur. Målet med utskiftningen er å skape et pasient-sentrert helsevesen hvor digitale tjenester og fysisk pasientpleie går hånd-i-hånd.

Helsetjenestene i Sverige styres på fylkesnivå, og over halvparten av totalt 21 fylker planlegger eller er i gang med å bytte ut sine IT-løsninger for sykehus og leger i primærhelsetjenesten. Gjennom utskiftning av systemer skal fylkene forbedre den interne digitale dokumentasjonen og kommunikasjonen i og mellom ulike helseorganisasjoner, samt legge til rette for økt involvering av pasientene.

Stadig flere svenske pasienter anvender digitale verktøy eller apper som tilrettelegger for helsekonsultasjoner over nett, og dette er en av de viktigste årsakene til at Sverige opplever et økende behov for bedre og mer moderne IT-systemer.

Ett av fylkene som har vedtatt utskiftning er Stockholm. Stockholm har satt av 2,2 milliarder svenske kroner til utskiftningen av IT-system, og planlegger utrulling i løpet av 2020.

For å tilrettelegge for økt digitalisering gjorde Stockholm en endring i tariffordningen i januar 2018, slik at videokonsultasjoner på nett koster det samme som en tradisjonell konsultasjon på legekontor.

Les mer om saken her.

Tekst: Lise Eide Risanger

Midtveisevaluering av Erasmus+

Erasmus+-programmet har vært og er en stor suksess. I hvert fall etter den nå foreliggende midtveisevalueringen å dømme. Der har over en million interessenter fått muligheten til å gi sin mening om programmet. Og tilbakemeldingen er klar: Erasmus+ bidrar til bedre kvalitet i utdanning.

Europakommisjonen satte i mai i fjor i gang en offentlig høring om det omfattende utdanningsprogrammet. Midtveisevalueringen som nå foreligger er basert på rapporter fra deltakerlandene i Erasmus+, tilbakemeldinger fra mer enn en million interessenter i programmet og en egen evaluering utført av en ekstern leverandør.

Det er liten tvil om at Erasmus+ er en suksesshistorie for EU og et av EUs mest kjente programmer. Evalueringen viser at Erasmus+ har oppnådd og i mange tilfeller også overgått de fleste målene som ble satt. På under tre år har 1,8 millioner mennesker vært på Erasmus+-opphold og mer enn 240 000 institusjoner har vært involvert i ulike samarbeidsprosjekter. I evalueringen kommer det fram at Erasmus+ blir sett på som EUs tredje mest positive tiltak.

I rapporten blir det også reflektert rundt hvordan programmet skal se ut etter 2020. Norge ved SIU har her spilt en aktiv rolle og levert inn tre skriftlige innspill til Kommisjonen. Noen av tiltakene for å gjøre Erasmus+ bedre for fremtiden er å gjøre programmet enda mer tilgjengelig for yrkesfagelever og lærlinger, og å øke fokuset på inkludering, spesielt for personer med vanskeligstilt bakgrunn og spesielle behov.

Les hele evalueringen og hvilke justeringer Europakommisjonen ser for seg for siste del av programperioden her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, sjur@osloregion.org