Inkluderende samfunn

H2020-prosjekt ledet av Høgskolen i Oslo og Akershus ved Velferdsinstituttet NOVA inviterer til sluttkonferanse i Brussel

NEGOTIATE – Overcoming early job-insecurity in Europe –  er et treårig Horisont 2020 forskningsprosjekt som ser på ungdom i et usikkert arbeidsmarked. Hvilke konsekvenser får det på kort og lang sikt for ungdommer som står utenfor arbeidsmarkedet? Prosjektet er ledet av Velferdsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  4.-5. desember inviterer NEGOTIATE i samarbeid med ORE til sluttkonferanse i Brussel. Under finner du program og registreringslink.

Program

Registering

Frist for registering er 23 november.

 

The Social Pillar

Et rettferdig Europa med en styrket sosial dimensjon er en av Europakommisjonens hovedprioriteringer.

Dette ble angitt i de politiske retningslinjene i Juli 2014, og i sin første State of the Union tale til Europaparlamentet den 9. September 2015, annonserte President Jean-Claude Juncker the European Pillar of Social Rights.

 Den Europeiske Union er hjemstedet for de mest avanserte velferdssystemene i verden, og søylen tar direkte inspirasjon fra det rike utvalget av disse praksisene på tvers av Europa. Den bygger på den sterke juridiske lovgivningen som eksisterer i EU og på internasjonalt nivå. The Social pillar er strukturert rundt tre kategorier:

(1) Like muligheter og tilgang til arbeidsmarkedet

(2) rettferdige arbeidsforhold

(3) sosial beskyttelse og inkludering.

Veien videre

Kommisjonen la frem sitt forslag til en Europeisk søyle den 26. april i år. På Employment, Social Policy, Health and Consumer Affairs Council den 23. Oktober i Luxembourg, ble EU-ministrene på dette feltet enige om å signere proklamasjonen av søylen i anledning toppmøtet for rettferdige jobber og vekst, den 17. November i Gøteborg.

Vil du lese mer om the Social Pillar eller hva Kommisjonen gjør på sosialfeltet, trykk her.

Tekst: Mina Foss

Se film om det EU-finansierte forskningsprosjektet NEGOTIATE

Det har blitt laget en film fra stakeholdermøte i Brussel hvor NEGOTIATEs forskningsresultater ble diskutert med ulike aktører.

NEGOTIATE-teamet inviterte ungdomspolitikere fra Norge (Akershus fylkesråd), internasjonale ungdommer, EU-parlamentarikere, forskere, representanter fra Europakommisjonen, ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og andre aktører for å diskutere ungdom i et usikkert arbeidsmarked.

Filmen er laget av Mathilde Palmers, Timo Opara og Kevin Buer som er studenter ved medier og kommunikasjon ved HiOA.

Se filmen her.

Bakgrunn:

NEGOTIATE er et H2020 forskningsprosjekt som koordineres av HiOA-NOVA, hvor en ser nærmere på konsekvenser av det å være ung i et usikkert arbeidsmarked. Hva betyr det for inntreden i arbeidsmarkedet – og hva betyr det for muligheten til å etablere selvstendige liv med hus, familie osv. når utsiktene til jobb og med hensyn til inntekter er usikre.

Vi ønsker at resultatene fra forskningen i NEGOTIATE kan bidra aktivt i samfunnsdebatten, engasjere ungdommer, samt påvirke politikken på området. Partnerne i prosjektet representerer land som har fra lite ungdomsarbeidsledighet til over 50% ungdomsarbeidsledighet (eks. Hellas, Spania).

Les mer om NEGOTIATE her.

Munch-museet på frierføtter i Brussel

Konserveringsavdelingen ved Munch-museet i Oslo har vært i Brussel for å undersøke hvilke muligheter som finnes for europeisk og internasjonalt samarbeid. Osloregionens Europakontor la til rette for et omfattende besøksprogram.

Avdelingsdirektør for konservering Pedro Gaspar og konservator og forsker Irina Sandu ved Munch-museet tilbrakte tre møtedager i Brussel 20-22. mars. Konserveringsavdelingen har ansvaret for å bevare den enorme samlingen av Munchs verker, som består av en rekke ulike materialer og teknikker. Å bevare og forske på bevaring av disse verkene er deres viktigste oppgave.

Munch-museet flytter til et stort, nytt bygg i 2020 og samtidig skal hele organisasjonen utvides og bygges opp. Det nye Munch-museet i Bjørvika skal være et museum i verdensklasse, og internasjonalt arbeid vil være et nøkkelelement for å lykkes med de høye ambisjonene.

Forskning

I denne prosessen har konserveringsavdelingen en strategi hvor de ønsker å utvikle sitt europeiske og internasjonale samarbeid. Derfor tok de turen til Brussel for å undersøke hvilke muligheter som finnes i de ulike finansieringsordningene, bli kjent med EUs policy omkring konservering og møte mulige samarbeidspartnere innen feltet.

Munch-musseets enorme samling omfatter blant annet malerier, grafiske blad, tegninger, skulpturer, trykkblad og bøker. Store deler av denne samlingen har hittil ikke vært åpen for forskning. Museet er foreløpig ikke godkjent som en forskningsinstitusjon, og derfor er det begrenset hva man kan få av nasjonal støtte. Derfor vil EUs programmer være ekstra relevante da de kan delta i europeiske forskningsprosjekter.

Samarbeid

De tre dagene hadde et tett program hvor museet fikk møte representanter fra blant andre Europakommisjonen, EØS-midlene, Kreatrivt Europa, COST Association, Royal Museeum of Fine Arts og KIK-IRPA.

På programmet var det også et møte med professor Koen Janssens og konserveringsforsker Geert Van der Snickt ved Universitetet i Antwerpen, som jobber med konservering og forskning. Van der Snickt har tidligere jobbet med Munchs ”Skrik”, og her fikk Munch-museets representatner anledning til å diskutere det siste innen forskning og avanserte konserveringsteknikker.

Konservator og forsker Sandu mener dette var et veldig oppklarende møte som bidro til å kartlegge arbeidet som blir gjort innen forskning og konservering. Det er relativt få personer i verden som jobber med dette, og alle parter var enige om nytten av videre samarbeid for utveksle kompetanse og erfaringer.

Etter tre dager i Brussel ser Gaspar og Sandu en god start for en ny giv for museets internasjonale arbeid.

-Dette har vært en lærerik tur med et veldig godt program, sier avdelingsdirektør Gaspar.

Foto-Munch IIBilde: På besøk hos KIK-IRPA.

Tekst: Andreas Løhren

 

 

 

 

 

 

Siste nytt om NEGOTIATE

Nylig ble resultater fra Horisont2020-prosjektet Negotiate presentert på EU-User Conference i Tyskland.

Det EU-finansierte forskningsprosjektet Negotiate undersøker konsekvensene av et usikkert jobbmarked for unge mennesker i Europa. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus er initiativtaker bak prosjektet som pågår i perioden 2015-2018.

Den 2-3. mars ble det lagt frem resultater fra forskningen under EU-User Conference i Mannheim, Tyskland. Forskere fra Panteion University of Social and Political Sciences holdt en presentasjon med tittelen ”Introducing an index of early job insecurity: a comparative analysis among European countries with evidence from the EU-LFS”. Les mer om saken her.

Det har også blitt lagt frem et nytt arbeidsnotat, et såkalt ”paper”, basert på intervjuer av unge mennesker omkring et usikkert jobbmarked og hvilke konsekvenser dette har for overgangen til voksenlivet. I denne studien/notatet har man identifisert mønstre og hvilke virkninger dette har, og man belyser ulike aspekter av marginalisering og sosial ekskludering av unge mennesker i arbeidsmarkedet. Les mer om saken her.

Tekst: Andreas Løhren

EØS-prosjekt: Økt livskvalitet for eldre

Øvre Eiker kommune har inngått et samarbeid med bydelen Ujbuda i Budapest, Ungarn om EØS-prosjektet ”Healthy and Active Ageing”.

Andelen eldre øker i befolkningen, både i Norge og Europa. Dette fører til utfordringer for de offentlige ressursene, da den eldre befolkningsgruppen er mer avhengig av helsetjenester enn andre aldersgrupper. EU har derfor oppfordret sine medlemsland til å introdusere verktøy for å sikre en økonomisk bærekraftig eldreomsorg. I tillegg til dette har EU satt som mål å sikre at de eldre i større grad får et aktivt, sunt og selvstendig liv i egne hjem.

Prosjektet, som er initiert av Ujbuda, skal bidra til å bedre kvaliteten på offentlige tjenester og fremme lokal økonomisk utvikling innenfor helse- og omsorgtjenester. Prosjektpartene skal utvikle en modell med involvering av frivillige der de yter helsetjenester i hjemmet og skaper aktiviteter for eldre.

Felles utfordringer

Elisabeth Enzinger Søhoel i Øvre Eiker kommune forteller at de skal få prøve ut modellen innenfor norske rammebetingelser. De skal se på om tjenester som ikke er lovpålagte, og som i dag utføres av ansatte i kommunen, kan overføres til frivillige.

-Målet med prosjektet er å skape økt livskvalitet for hjemmeboende eldre, ved å få frivilligheten inn i eldreomsorgen. Slik kan vi bidra til mindre “utenforskap” for en allerede sårbar målgruppe, sier Søhoel.

Prosjektet ble første gang presentert på et partnersøk-seminar i Budapest i 2013. Etter samtaler med Ujbuda, så Øvre Eiker kommune at forskjellene var mindre enn de mange felles utfordringene.

– Vi er godt i gang med å utvikling og testing av modellen. Ordføreren og prosjektgruppen deltok i juni på kick-off i Budapest, noe som ga oss mange nye ideer, forteller Søhoel.

Nye perspektiver

I tillegg til Ujbuda og Øvre Eiker, er de ungarske byene Debrecen og Hόdmezövásárhely partnere i prosjektet. Prosjektperioden er på kun ett år, noe som betyr intens jobbing ifølge Søhoel.

– Dette er første gang Øvre Eiker kommune deltar som prosjektpartner i et større EØS-prosjekt. Vi ser at deltagelse i dette prosjektet gir oss nye perspektiver på hvordan felles problemer fint kan løses med samarbeidspartnere utenfor Norges grenser, sier Søhoel.

Mer info om prosjektet finner du her.

Tekst: Andreas Løhren

 

 

Hent penger til å utvikle kultursamarbeid i Tsjekkia og Polen!

Vil du gjøre som Bærum kulturhus, Vest-Telemark museum, Frogn kommune, Teater Innlandet og mange andre aktører fra vår region? De har alle utviklet spennende samarbeidsprosjekter som har fått finansering gjennom EØS-midlene.

Trenger du litt tid til å bli kjent med potensielle partnere i Tsjekkia og Polen? Trenger dere tid sammen til å trylle fram de beste ideene med aktører du allerede kjenner godt? Da må du ikke gå glipp av muligheten som nå byr seg.

Både Polen og Tsjekkia deler fortløpende ut midler til reisestipend og workshops for kulturaktører. Norske aktører må søke gjennom sine polske eller tsjekkiske kontakter.

Les mer om mulighetene i Tsjekkia her.

Les mer om reisestipendordningen i Polen her.

Lurer du på hva man kan gjøre med EØS-midler for kulturfeltet? I prosjektbanken finner du eksempler på samarbeidsprosjekter som har mottatt støtte fra EØS-midlene. Se oversikt over prosjekter her.

Skulle du gjerne samarbeidet med kulturaktører i Polen eller Tsjekkia, men tror ikke du kjenner den rette for deg? Ta kontakt med Osloregionens Europakontor ved Astrid Bjerke:  astrid@osloregion.org tlf: +47 920 93 518

Foto: Bærum Kulturhus og det tsjekkiske dansekompaniet Spitfire Company samproduserer forestillingen Sniper’s Lake. Den tar opp temaer som flyktninger, frykt og usynlige trusler. Fotograf: Vojtech Brtnicky.

Europeisk År for Kulturarv i 2018

Europakommisjonen har nylig lagt frem forslag om at 2018 skal bli det Europeiske Året for Kulturarv. Nå er det Europaparlamentet og Rådet som må ta den endelige avgjørelsen.

Europas byer og regioner er merket med fysiske minner og arkitektur fra fortiden med alt fra middelalderslott, broer og kirker. Kunst, språk og tradisjoner som har levd gjennom generasjoner har formet hvordan våre liv leves i dag. Kulturarv står sentralt i Europas identitet, og bidrar til sosial utjevning, integrering og ikke minst økonomisk vekst. Over 300.000 mennesker er sysselsatt i sektorer knyttet til europeisk kulturarv. Samtidig er om lag 7,8 millioner arbeidsplasser indirekte knyttet til kulturminner, for eksempel i turisme, byggearbeider og i tilleggstjenester som vedlikehold og sikkerhet.

Europakommisjonen mener det er på tide å feire den europeiske kulturarven da den er sterkt truet i konfliktsoner. Bevaring av kulturarv er en sentral del av EUs utenrikspolitikk og ble en prioritet med ”European Agenda for Culture” i 2007. Det Europeiske Året for Kulturarv vil være en anledning til å markere betydningen av europeisk kultur og hva EU kan gjøre med bevaring, digitalisering, infrastruktur, forskning og kompetanseheving gjennom Kreativt Europa – EUs kulturprogram.

EU-kommisær for utdanning, kultur, ungdom og idrett Tibor Navracsics uttaler at ”vår kulturarv er mye mer en kun minner om vår fortid, det er nøkkelen til vår fremtid. Det Europeiske Året for Kulturarv vil være en mulighet til å øke bevisstheten rundt den sosiale og økonomiske betydningen av kulturarv”.

Les mer om saken her.

Europakommisjonens pressemelding finner du her.

Tekst: Andreas Løhren

 

 

 

 

Hvilke land er best på å omgjøre økonomisk vekst til livskvalitet?

Bruttonasjonalprodukt (BNP) brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land, men det sier lite om fordelingen av godene mellom borgerne.

Begrepet BNP er hensiktsmessig å bruke når man skal måle gjennomsnittlig verdiskapning per innbygger i et land, men det sier ikke noe om hva denne verdiskapningen faktisk betyr for hver og en av oss. Derfor har forskere kommet opp med et alternativ; Sustainable Economic Development Assessment – ”SEDA”.

Her måler man 160 land over tre hovedelementer – økonomi, bærekraft og investeringer. Disse elementene består av 10 ulike dimensjoner som inkluderer faktorer som inntekt, likestilling, helse, utdanning og infrastruktur. Ved å måle land på disse ulike områdene, kan SEDA si noe om i hvilken grad landene bruker velstand og økonomisk vekst til å forbedre livskvaliteten hos borgerne. I tillegg til å rangere land etter dagens velstandsnivå, sier indeksen også noe om hvilke land som har hatt mest og minst fremgang mellom 2006 og 2014.

Rike, vestlige land som Norge, Sveits, Sverige og Luxembourg ligger ikke uventet på topp når det gjelder dagens velstandsnivå. Men hvis man ser på hvem som har gjort mest fremgang siden 2006, er funnene annerledes. Her er det land i Asia og Afrika som har steget til topps, og de landene med høyest BNP ligger nærmere bunn.

Forskerne mener også at politikken som gjennomføres av myndigheter gjør en stor forskjell. Land som Serbia, Kroatia og Romania – land som er nyere tilskudd til EU eller er i ferd med å bli med – er eksempler på land som har gjort stor fremgang det siste tiåret. Dette mener forskerne er på grunn av EU-politikk.

Land som er best på å omgjøre økonomisk vekst til livskvalitet:

  1. Norge
  2. Nederland
  3. Finland
  4. Tyskland
  5. Østerrike
  6. Danmark
  7. Sveits
  8. Island
  9. Belgia
  10. Sverige

Land med størst fremgang i å omgjøre økonomisk vekst til livskvalitet i perioden 2006-2014:

 

  1. Etiopia
  2. Kina
  3. Rwanda
  4. Mongolia
  5. Qatar
  6. Sierra Leone
  7. Øst-Timor
  8. Kambodsja
  9. Laos
  10. Ghana

Les mer om saken her.

Tekst: Andreas Løhren

 

Nye muligheter for norske bedrifter i kulturell og kreativ sektor

EU har nå lansert en skreddersydd finansieringsordning for små og mellomstore bedrifter i kulturell og kreativ sektor.

Europakommisjonen og Det europeiske investeringsfondet (EIF) står bak den nye garantiordningen til en verdi av 121 millioner euro. Formålet er at bedrifter i denne sektoren lettere skal få tilgang til lån i banker og finansielle institusjoner. Gjennom denne garantiordningen forventer man å utstede lån på omkring 600 millioner euro over de neste seks årene.

Finansieringsordningen vil bli satt opp under Kreativt Europa – EUs program for de kulturelle og kreative sektorene. Initiativet vil gjøre utvalgte finansielle institusjoner i stand til å gi mer lånefinansiering til gründere innen film, TV, animasjon, spill, multimedia, festivaler, musikk, litteratur, arkitektur, biblioteker, museer, kunsthåndverk, kulturminner, design, scenekunst, forlag, radio og visuell kunst.

De kulturelle og kreative sektorene representerer mer enn syv millioner arbeidsplasser i EU og står for 4,2 prosent av EUs BNP. Likevel kan tilgang til finansiering være vanskelig for disse sektorene på grunn av de immaterielle verdiene, usikker etterspørsel og manglende kompetanse i finanssektoren. Den nye garantiordningen vil også bidra til at finansinstitusjonene vil få spisskompetanse på hvordan kulturelle og kreative næringer fungerer.

Norge vil sammen med Island og EUs medlemsland ha tilgang på lån støttet av den nye garantiordningen.

Les mer om saken her.

Lenke til spørsmål & svar.

Tekst: Andreas Løhren