Kultur

Europeisk År for Kulturarv i 2018

Europakommisjonen har nylig lagt frem forslag om at 2018 skal bli det Europeiske Året for Kulturarv. Nå er det Europaparlamentet og Rådet som må ta den endelige avgjørelsen.

Europas byer og regioner er merket med fysiske minner og arkitektur fra fortiden med alt fra middelalderslott, broer og kirker. Kunst, språk og tradisjoner som har levd gjennom generasjoner har formet hvordan våre liv leves i dag. Kulturarv står sentralt i Europas identitet, og bidrar til sosial utjevning, integrering og ikke minst økonomisk vekst. Over 300.000 mennesker er sysselsatt i sektorer knyttet til europeisk kulturarv. Samtidig er om lag 7,8 millioner arbeidsplasser indirekte knyttet til kulturminner, for eksempel i turisme, byggearbeider og i tilleggstjenester som vedlikehold og sikkerhet.

Europakommisjonen mener det er på tide å feire den europeiske kulturarven da den er sterkt truet i konfliktsoner. Bevaring av kulturarv er en sentral del av EUs utenrikspolitikk og ble en prioritet med ”European Agenda for Culture” i 2007. Det Europeiske Året for Kulturarv vil være en anledning til å markere betydningen av europeisk kultur og hva EU kan gjøre med bevaring, digitalisering, infrastruktur, forskning og kompetanseheving gjennom Kreativt Europa – EUs kulturprogram.

EU-kommisær for utdanning, kultur, ungdom og idrett Tibor Navracsics uttaler at ”vår kulturarv er mye mer en kun minner om vår fortid, det er nøkkelen til vår fremtid. Det Europeiske Året for Kulturarv vil være en mulighet til å øke bevisstheten rundt den sosiale og økonomiske betydningen av kulturarv”.

Les mer om saken her.

Europakommisjonens pressemelding finner du her.

Tekst: Andreas Løhren

 

 

 

 

Nye muligheter for norske bedrifter i kulturell og kreativ sektor

EU har nå lansert en skreddersydd finansieringsordning for små og mellomstore bedrifter i kulturell og kreativ sektor.

Europakommisjonen og Det europeiske investeringsfondet (EIF) står bak den nye garantiordningen til en verdi av 121 millioner euro. Formålet er at bedrifter i denne sektoren lettere skal få tilgang til lån i banker og finansielle institusjoner. Gjennom denne garantiordningen forventer man å utstede lån på omkring 600 millioner euro over de neste seks årene.

Finansieringsordningen vil bli satt opp under Kreativt Europa – EUs program for de kulturelle og kreative sektorene. Initiativet vil gjøre utvalgte finansielle institusjoner i stand til å gi mer lånefinansiering til gründere innen film, TV, animasjon, spill, multimedia, festivaler, musikk, litteratur, arkitektur, biblioteker, museer, kunsthåndverk, kulturminner, design, scenekunst, forlag, radio og visuell kunst.

De kulturelle og kreative sektorene representerer mer enn syv millioner arbeidsplasser i EU og står for 4,2 prosent av EUs BNP. Likevel kan tilgang til finansiering være vanskelig for disse sektorene på grunn av de immaterielle verdiene, usikker etterspørsel og manglende kompetanse i finanssektoren. Den nye garantiordningen vil også bidra til at finansinstitusjonene vil få spisskompetanse på hvordan kulturelle og kreative næringer fungerer.

Norge vil sammen med Island og EUs medlemsland ha tilgang på lån støttet av den nye garantiordningen.

Les mer om saken her.

Lenke til spørsmål & svar.

Tekst: Andreas Løhren

 

 

 

 

 

 

 

 

Norsk by som europeisk kulturhovedstad i 2024?

Ingen norsk by har vært europeisk kulturhovedstad siden Stavanger i 2008. En regelendring i 2011 har stått i veien for at byer i EØS/EFTA-land kan konkurrere om denne gjeve tittelen, men 17. juni 2016 foreslo Europakommisjonen å gi Norge, Island og Liechtenstein nye muligheter.

Reglene for utvelgelsen av europeisk kulturhovedstad bygger på en liste som viser hvilket år, fra 2020 til 2033, hvert enkelt medlemsland kan være vertskap for kulturhovedstaden. Det åpnes også for at byer fra kandidatland eller potensielle kandidatland kan delta, men kun hvert tredje år, etter en fastsatt kalender.

Hele seks år i forkant av utvelgelsen, lyser Kommisjonen ut en konkurranse i de aktuelle landene. Norge som EØS/EFTA-land har ikke fått muligheten til å fremme egne kandidater siden 2011, til tross for at vi deltar i Kreativt Europa-programmet hvor tiltaket hører hjemme. Kommisjonens nye forslag innebærer at også byer i EØS/EFTA-landene inviteres til å konkurrere på like linje med byer i kandidatland om status som kulturhovedstad. Et land kan kun delta i en konkurranse i perioden 2020-2033, og kan kun ha tittelen en gang i samme periode. I følge det reviderte kalenderforslaget betyr det at Norge kan være vertskap for en europeisk kulturhovedstad enten i 2024, 2028, 2030 eller 2033.

Forslaget fra Kommisjonen skal behandles både i Europaparlamentet og Rådet før beslutningen endelig kan tre i kraft. Konkurransen vil i så fall lyses ut i Norge første gang i 2018.

Les hele forslaget fra Kommisjonen her.

Les mer om europeiske kulturhovedsteder her.

Tekst: Astrid Bjerke

 

Brussel som inspirasjon for et bilfritt Oslo sentrum

Sekretariatsleder i Levende Oslo Yngvar Hegrenes hospiterer hos ORE denne våren, og skal se hvordan Brussel kan være et forbilde for Oslo.

I perioden 25 april til 20 mai hospiterer Yngvar Hegrenes hos Osloregionens Europakontor i Brussel. Hegrenes leder et offentlig-privat samarbeid mellom Oslo kommune og diverse private aktører som har som mål å utvikle Oslo sentrum til en levende, attraktiv og tilgjengelig bykjerne.

-Den nye byregjeringen ønsker å gjøre Oslo sentrum bilfritt for å oppnå større grad av byliv og for å skape mer plass til fotgjengere og aktiviteter, forklarer Hegrenes.

Forbilder

Derfor begynte Hegrenes og samarbeidsgruppen i Levende Oslo jakten på å finne forbilder – hvordan gjøre støyende, trafikkerte gater om til trivelige byområder? Transportøkonomisk Institutt utarbeidet rapporten ”Europeiske byer med bilfrie sentrum” hvor de så på 30 forskjellige byer i Eurocities-samarbeidet. De plukket ut 15 byer før de til slutt landet på 3 byer som har størst kompetanseoverføringsverdi for et bilfritt Oslo sentrum; København, München og Brussel på førsteplass.

I slutten av hospiteringsperioden kommer hele samarbeidsgruppen i Levende Oslo til Brussel for å se på bilfritt sentrum og for å lære hvordan samarbeidet mellom kommunen og det private næringslivet er organisert. Hegrenes organiserer denne turen, samtidig som han jakter på enda flere forbilder.

-Jeg har vært i både Ghent, Utrecht, Antwerpen, Amsterdam og Strasbourg, forteller Hegrenes.

Uvurderlig hjelp

Sekretariatslederen synes prosessen fra søknad til hospiteringsplass gikk raskt.

-Vi hadde god erfaring med studietur til London, noe som ble organisert med internasjonalt kontor i Oslo kommune. De anbefalte oss å søke hospitering hos ORE, og vi fikk svar i løpet av kort tid. Temaet er jo politisk aktuelt, sier Hegrenes.

Hegrenes er imponert over hjelpen han har fått hos ORE.

-I mylderet av informasjon har jeg fått uvurderlig hjelp til å finne aktuelle kontaktpersoner i EU-systemet og Brussel by. Det er en enorm fordel å få ta del i det europeiske nettverket ORE er en del av, og man får følelsen av å være en del av det, sier Hegrenes.

Hegrenes trives svært godt i Brussel, og setter stor pris på gåturen til og fra kontoret.

– Jeg liker de fine små plassene og de hyggelige små parkene som er strødd rundt omkring. Det er veldig høyt vedlikeholdsnivå på grøntanlegg. Helt uten å ane det, kommer du plutselig til en plass som yrer av folkeliv og restauranter, forteller sekretariatslederen.

Hegrenes har ett råd til andre som vil hospitere hos ORE i Brussel:

-Vær her minimum i 4 uker!

Les mer om hospitering her.

Tekst: Andreas Løhren

Store muligheter i EU-programmet Kreativt Europa

 I samarbeid med Norsk kulturråd, Norsk filminstitutt og Høgskolen i Oslo og Akershus arrangerte Osloregionens Europakontor (ORE) seminaret ”Kreative regioner” 5. april i Oslo. Blant de 135 deltakere var det representanter fra kommuner og fylkeskommuner i Osloregionen og ulike aktører innen kunst og kultur som fikk høre om det brede spekteret av muligheter som ligger i EU-programmet ”Kreativt Europa”.

Slagverktrioen Pinquins, deltaker i et Kreativt Europa-prosjekt, åpnet seminaret med samtidsmusikk, før Oslos kulturbyråd Rina Mariann Hansen ønsket velkommen med å understreke hvor viktig kultur er i Oslos internasjonale profileringsstrategi.

-Kreativt Europa er et verktøy som gir norske aktører innen kultur og kreative næringer muligheten til å samarbeide internasjonalt og nå ut til et større europeisk publikum, sier Hansen.

Videre illustrerer hun hvor bredt EU-programmet favner, prosjekter innen film og tv, scenekunst, arkitektur, litteratur, musikk, design, kulturarv og mye mer oppfordres til å søke.

-Det er et stort vekstpotensial for kultur i vår region, sier kulturbyråden.

EU-ambassadør Helen Campbell tok for seg kultur og de kreative næringenes betydning i Europas økonomi, og nevnte at hele 3,8 prosent av arbeidslivet er knyttet til denne sektoren. Derfor har kultur en sentral plass i EUs politikk gjennom programmet Kreativt Europa, som i perioden 2014-2020 disponerer rundt 1,5 milliarder euro.

Kommunikasjonsdirektør i Oslo Business Region Marit Høvik Hartmann var en av foredragsholderne som fremhevet kultur som essensielt i en internasjonal profileringsstrategi for Osloregionen.

-Omverdenen assosierer Norge med natur, fjord og fjell, men Oslo er for de fleste helt ukjent! Oslo er den raskest voksende hovedstaden i Europa som har flere live forestillinger årlig enn Stockholm og København til sammen! Oslo har mye å by på som fortjener internasjonal oppmerksomhet, fastslår Hartmann.

Internasjonal koordinator i Rogaland fylkeskommune Geir Sør-Reime har jobbet med mange internasjonale prosjekter, blant annet ”Follow the vikings” som ble godkjent i fjor. Han mener prosjektideer er det viktigste, og den som tar initiativ definerer i stor grad hva prosjektet skal handle om. Sør-Reime har erfart at det gjelder å finne gode partnere.

-Partnerskap kan utvikles over lang tid. Vikingprosjektet var i utgangspunktet tre forskjellige interreg-prosjekter, sier koordinatoren.

Fylkeskultursjef Toril Mølmen i Østfold fylkeskommune har god erfaring med internasjonalt arbeid og Kreativt Europa. Fylkeskommunen har utviklet et eget kompetanseprogram for kultur hvor de har hospitert ved ORE i Brussel, deltatt på kulturkonferanser, hatt studieturer og inngått partnerskap som har ført til konkrete kulturprosjekter. Et resultat av dette arbeidet er blant annet Scenekunst Østfold som henter spennende kunstnere til fylket gjennom det internasjonale IN SITU-nettverket.

Østfold fylkeskommune har i tillegg etablert en forprosjektordning hvor de bevilger en million kroner årlig til kulturaktører. Målet er å skape en lavere terskel for å sette i gang prosjekter og komme ut og finne partnere.

Vi fikk også høre om EU-programmet Aktiv Ungdom, hvor Lillian Solheim fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gav oss en innføring. Dette programmet er en del av Erasmus+, og i 2016 har Norge tre millioner euro til fordeling. Prosjektene skal skape samfunnsengasjement, kulturelt mangfold og forhindre ekstremisme.

-Programmet er ikke like krevende å søke som Kreativt Europa, opplyser Solheim.

Åsmund Prytz og Thea Breivik i Kulturrådet og Kåre Jensen i Norsk Filminstitutt geleidet deltakerne gjennom det store mulighetsrommet som finnes i Kreativt Europa. Norsk Kulturråd er nasjonalt kontaktpunkt for EUs kulturprogram og kan bistå med veiledning og hjelp til å være med Kreativt Europa-prosjekter. Det er årlige utlysninger i programmet og Kulturrådet håper flere norske aktører ser mulighetene i Kreativt Europa.

En rekke deltakere i programmet delte sine erfaringer når det gjelder å komme med i Kreativt Europa-prosjekter. Prosjekteksemplene viste den store bredden som finnes i programmet:

Ane Marthe Sørlien Holen fra slagverkensembelet Pinquins er et godt eksempel på en liten aktør som har fått støtte gjennom Kreativt Europa. De er aktive på den norske samtidsmusikkscenen og er med i en plattform med base i Liverpool. EU-programmet gjør det mulig for dem å samarbeide med europeiske komponister og turnere verden rundt.

Kristin Bergaust er professor ved institutt for estetiske fag på Høgskolen i Oslo og Akershus. Gjennom Kreativt Europa har hun hatt et bredt samarbeid med europeiske undervisningsinstitusjoner og andre aktører. Bergaust er spesielt opptatt av feltet hvor kunst møter teknologi, og er med i en tverrfaglig forskningsgruppe for teknologi, kunst og design. Gjennom prosjektet ”Renewable futures” har hun blant annet jobbet med ”Rixc New Media Arts Center” i Barcelona – et kunstsenter med en produksjonsdel som tilbyr praktisk hjelp til kunstnere.

Dansens hus i Oslo er med i to plattformer som er støttet av Kreativt Europa, noe som gjør at man kan samarbeide med tilsvarende institusjoner i Europa. Produsent Saskia Wieringa mener disse nettverkene bringer frem et fantastisk samarbeid med mye kunnskap. Samtidig gir slike plattformer en arena for enkeltmennesker og kunstnere;

-For kunstnere ligger plutselig Europa for dine føtter! Det gis en mulighet til å turnere og bygge en karriere, sier produsenten.

Kulturadministrator Terje Adde fra Namsos kommune har de siste årene jobbet med samfunnsprosjektet ”Singing Cities” hvor målet er å samle europeiske byer sammen for å synge – et krafttak for sang. Lille Namsos har vært i et konsortium med verdensbyer som Berlin, Paris og Brussel, og fått tilgang til betydningsfulle internasjonale nettverk.

Jan Grund, professor ved HiOA, gjorde en strålende jobb som moderator ved å lede oss gjennom dagen på en smidig, kyndig og effektiv måte. Tilbakemeldingene tilsier at dette var et vellykket seminar og arrangørene tar sikte på å samarbeide om lignede seminar i fremtiden. I mellomtiden krysser vi fingrene for at flere aktører i Osloregionen sender inn søknad til Kreativt Europa!

Les mer om Kreativt Europa her.

 

Foto Toril Kreativt seminarFylkeskultursjef Toril Mølmen

Tekst: Andreas Løhren

 

Meld deg på seminaret: Kreative regioner – hvorfor delta i EU-programmet ”Kreativt Europa”?

ORE i samarbeid med Kulturrådet, Norsk Film Institutt og Høgskolen i Oslo og Akershus inviterer til seminar om EU-programmet ”Kreativt Europa”. Meld deg på!

Kreativt Europa er EUs program for de kulturelle og kreative sektorene og har et budsjett på 1,46 milliarder euro i perioden 2014-2020. Programmet støtter prosjekter som gis en merverdi ved at de gjennomføres i en europeisk ramme og gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større europeisk publikum.

Under seminaret vil du få høre sentrale aktører innen kulturnæringen fortelle om hva programmet går ut på, hvorfor og hvordan en kan delta og se forskjellige eksempler på prosjekter.

Arrangementet finner sted på Høgskolen i Oslo og Akershus den 5 april.

Invitasjon, program og påmelding finner du her.

Nå kan du melde deg på seminaret: Kreative regioner – hvorfor delta i EU-programmet ”Kreativt Europa”?

ORE i samarbeid med Kulturrådet, Norsk Film Institutt og Høgskolen i Oslo og Akershus inviterer til seminar om EU-programmet ”Kreativt Europa”. Meld deg på!

Kreativt Europa er EUs program for de kulturelle og kreative sektorene og har et budsjett på 1,46 milliarder euro i perioden 2014-2020. Programmet støtter prosjekter som gis en merverdi ved at de gjennomføres i en europeisk ramme og gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større europeisk publikum.

Under seminaret vil du få høre sentrale aktører innen kulturnæringen fortelle om hva programmet går ut på, hvorfor og hvordan en kan delta og se forskjellige eksempler på prosjekter.

Arrangementet finner sted på Høgskolen i Oslo og Akershus den 5 april.

Invitasjon og påmelding her.

 

Kreative regioner – hvorfor delta i EU-programmet ”Kreativt Europa”?

ORE i samarbeid med Norsk kulturråd, Norsk filminstitutt og Høgskolen i Oslo og Akershus inviterer til seminar om EU-programmet ”Kreativt Europa”.

Kreativt Europa er EUs program for de kulturelle og kreative sektorene og har et budsjett på 1,46 milliarder euro i perioden 2014-2020. Programmet støtter prosjekter som gis en merverdi ved at de gjennomføres i en europeisk ramme og gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større europeisk publikum.

Under seminaret vil du få høre sentrale aktører innen kulturnæringen fortelle om hva programmet går ut på, hvorfor og hvordan en kan delta og se forskjellige eksempler på prosjekter.

Arrangementet finner sted på Høgskolen i Oslo og Akershus den 5 april.

Se invitasjon her.

 

Europakommisjonen arrangerer seminar om samarbeid innen kystturisme i Brussel 20. januar

Europakommisjonen setter fokus på hvordan det kan skapes flere arbeidsplasser, nettverk og clustre gjennom fokus på maritim- og kystturisme.

Les mer om seminaret her.

Forskningsrådet lyser ut 45 millioner kroner i det nye KULMEDIA-programmet for å få fram ny kunnskap

Digitaliseringen fører til store endringer i kultur- og mediesektoren, endringer krever ny kunnskap. Forskningsrådet har vedtatt programplan for KULMEDIA, som er finansiert av Kulturdepartementet.

Programmet disponerer 78 millioner kroner over fem år, og 45 millioner lyses ut med søknadsfrist 11. februar 2015.

– Det tradisjonelle økonomiske grunnlaget for journalistiske medier og bokbransjen svekkes. Samtidig utfordres prinsippet om kunstnere og forfatteres opphavsrett, sier professor Jostein Gripsrud som leder KULMEDIAs programstyre.

Les mer om utlyningen her