Helse

EU4Health – En visjon for et sikrere og sunnere EU

Koronasituasjonen har hatt store konsekvenser for helsepersonell og pasienter, og den har skapt store utfordringer for hele helsesektoren i Europa. Pandemien har tydeliggjort behovet for å styrke krisestyringsverktøyene og helsesystemene. Programmet EU4Health er EUs svar på denne utfordringen.  

EU4Health er EUs visjon for et sikrere og sunnere EU i perioden 2021-2027. Det er et solid svar på det politiske kravet om å gjenspeile erfaringene fra både Covid-19-krisen og tidligere helseprogrammer. Med en investering på 9,4 milliarder euro vil programmet: 

  • styrke EUs beredskap overfor store grenseoverskridende helsetrusler 
  • sikre at helsesystemene er motstandsdyktige og kan håndtere både epidemier og langsiktige utfordringer som en aldrende befolkning og helsemessige ulikheter 

I forslaget til programmet blir det indikert at også EØS-land og assosierte land vil kunne motta midler i form av grants eller som direkte støtte ved en ny, stor helseutfordring.   

Les mer om programmet EU4Health her og her

For mer informasjon, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

På tide med en Europeisk Helseunion?

Koronakrisen har vist hvilke utfordringer og begrensninger EU har når det gjelder å koordinere tiltak for å bekjempe viruset. Grupperingen av sosialistene og demokratene (S&D) i Europaparlamentet gir i et åpent brev til EUs ledere uttrykk for et økt behov for en sterkere felleseuropeisk helsepolitikk.  

I et åpent brev datert 7. mai adressert til kommisjonspresident Ursula von der Leyen, rådspresident Charles Michel og formannskapet i EU, slår S&D i Europaparlamentet fast at det er på tide å sette opp en Europeisk Helseunion. Spørsmålet er: Hvis ikke nå, når? 

Helsepolitikk er mindre harmonisert enn mange andre områder i Det indre marked, og i brevet påpekes det at pandemien tydelig har vist hvor lite forberedt de enkelte medlemslandene var og at det er lite landene kan gjøre hver for seg for å bekjempe viruset. En koordinert felles innsats er avgjørende. Derfor etterspør mange parlamentarikere nå flere verktøy for å beskytte folkehelsen og for å skape et bedre helsevesen i alle EU-land. En utvikling mot en slik union, vil selvfølgelig også få stor betydning for Norge, som er et fullt medlem i Det indre marked. 

Les brevet i sin helhet her

Koronavirus: EUs veikart for en koordinert gjenåpning

Europakommisjonen presenterte i forrige uke et veikart for hvordan medlemslandene bør gå frem for en gradvis utfasing av koronarestriksjoner. 

Som kjent er helsepolitikk ikke direkte harmonisert på EU-nivå, og det er derfor desto viktigere at EU-kommisjonen kommer på banen med overordnede retningslinjer: Den anbefaler at medlemslandene ikke letter på restriksjoner med mindre en rekke kriterier er til stede. Dersom disse er på plass, anbefaler EU en gradvis og skrittvis oppheving av restriksjoner, slik at myndighetene får nok tid til å forsikre seg om at det ikke fører til økt spredning. 

Her er nøkkelprinsippene: 

Timing er viktig. Det riktige tidspunktet for å lette på restriksjoner bør være basert på disse kriteriene: 

  • Epidemiologiske kriterier som viser at spredningen av viruset er betydelig redusert og har stabilisert seg over en vedvarende periode. 
  • Tilstrekkelig kapasitet i helsevesenet, for eksempel ved å ta hensyn til bruksgraden for intensivavdelinger, tilgjengeligheten av helsepersonell og medisinsk materiale. 
  • Tilstrekkelig overvåkningskapasitet, inkludert testkapasitet i stor skala for raskt å oppdage og isolere smittede personer, samt kapasitet til å spore smitte. 

Vi trenger en felleseuropeisk tilnærming. Selv om situasjonen og tidspunktet for å lette på restriksjoner er forskjellige mellom land, trenger vi en felles ramme som er basert på: 

  • Vitenskap med folkehelse i sentrum, mens man erkjenner at å avslutte restriktive tiltak innebærer å balansere folkehelsegevinsten med sosiale og økonomiske konsekvenser. 
  • Koordinering mellom medlemsstatene for å unngå negative effekter. Dette er et viktig spørsmål av felleseuropeisk interesse. 
  • Respekt og solidaritet. Dette er vesentlig for både helse- og sosioøkonomiske aspekter. Som et minimum bør medlemslandene varsle hverandre og kommisjonen i god tid før de opphever tiltak. 

En utfasing av restriksjoner vil kreve: 

  • Innsamling av harmoniserte data og utvikling av digitale verktøy for rapportering og kontaktsporing hvor datasikkerheten er ivaretatt. 
  • Utvidet testkapasitet og harmoniserte metoder for testing.  

Kommisjonen – i samråd med det europeiske senteret for forebygging og kontroll av sykdommer (ECDC) – har vedtatt retningslinjer for forskjellige tester for koronavirus.  

Hovedelementene vil være å: 

  • Øke kapasiteten og motstandskraften hos de nasjonale helsevesen, særlig for å møte den forventede økningen i infeksjoner etter å ha løftet restriktive tiltak. 
  • Fortsette å styrke medisinsk og personlig verneutstyr. 
  • Utvikle sikre og effektive behandlinger og medisiner, samt utvikle en vaksine for å få slutt på viruset. 

NESTE STEG: 

Kommisjonen vil utvikle en plan for en rehabilitering av økonomien, basert på et fornyet forslag til langtidsbudsjett og et oppdatert arbeidsprogram for 2020. 

Les mer om saken her

Her kan du lese kommisjonspresident Ursula von der Leyens tale til Europaparlamentet om EUs koordinerte plan for koronaviruset.  

Kommisjonen lanserer likestillingsstrategi

Europakommisjonen la i mars frem strategien for likestilling mellom kvinner og menn i Europa – Gender Equality Strategy 2020-2025. EU er førende på verdensbasis innenfor likestilling mellom kjønnene og har gjort betydelige fremskritt de seneste årene, men det eksisterer stadig kjønnsbasert vold og kjønnsstereotyper.

En Union med likestilling er en av de viktigste prioriteringene i Ursula von der Leyens Kommisjon. Selv om det blir stadig flere kvinnelige akademikere, tjener kvinner i gjennomsnitt 16 % mindre enn menn og kun 8 % av lederne i EUs største virksomheter er kvinner. Strategien løfter derfor frem noen sentrale tiltak for de neste fem årene, og Kommisjonen forplikter seg til å integrere kjønnsaspektet i alle EUs politikkområder. I strategien går det også frem hvordan Kommisjonen vil innfri løftet om like muligheter for alle.

“Gender equality is a core principle of the European Union, but it is not yet a reality. In business, politics and society as a whole, we can only reach our full potential if we use all of our talent and diversity. Using only half of the population, half of the ideas or half of the energy is not good enough. With the Gender Equality Strategy, we are pushing for more and faster progress to promote equality between men and women.”

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen

Ingen EU-land har hittil oppnådd full likestilling mellom kvinner og menn, og fremskrittene går langsomt. For de nordiske landene har det i mer enn 40 år blitt arbeidet for å øke likestillingen på alle områder i samfunnet. Dette er en forutsetning for den vellykkede nordiske modellen, og likestilling mellom kjønnene er en grunnpilar i det moderne nordiske velferdssamfunnet.  

Les mer om strategien her.

Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Roadmap Social Europe

Under dette tiårets første plenumssamling den 14. januar ble von der Leyens Roadmap Social Europe presentert for Europaparlamentet. Kjørekartet skal bidra til implementeringen av European Pillar of Social Rights som ble lagt fram under EU-toppmøte i Gøteborg i 2017.  

European Pillar of Social Rights er Kommisjonens sosiale strategi som skal sørge for at transformasjonen mot klimanøytralitet, mer digitalisering og demografisk endring vil foregå på en sosialt rettferdig måte. Pilaren bygger på 20 grunnprinsipper.

Handlingsplanen som nå er lagt frem kommer med følgende initiativer for 2020:

  • Fair minimum wages for workers in the EU
  • A European Gender Equality Strategy and binding pay transparency measures
  • An updated Skills Agenda for Europe
  • An updated Youth Guarantee
  • Platform Work Summit
  • Green paper on Ageing
  • Strategy for persons with disabilities
  • Demography Report
  • European Unemployment Re-insurance Scheme

På grunn av den norske arbeidslivsmodellen har forslaget om minstelønn skapt en del debatt i norske medier.  

Si din mening!

Europakommisjonen ønsker hjelp og støtte til implementeringen av pilaren og har derfor lansert en bred høring blant alle EU-land og regioner samt andre støttespillere. Frem til 30. november 2020 vil det være mulig å gi innspill direkte til Europakommisjonen via følgende side.  

For mer informasjon, les hele Kommisjonens kommunikasjonsdokument her eller kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Norge skal kartlegge en million genomer med EU

Samarbeidet omtales som en «game changer» for helse- og forskningssektoren.

Norge går sammen med 20 EU-land om å koble helsedata på tvers av landegrenser hvor målet er bedre diagnostisering, økt personalisert behandling og bedre sykdomsforebygging. Dette gjelder særlig kreft- og hjernerelaterte sykdommer. Samarbeidet skal kartlegge såkalte “genomer” – som inneholder all informasjon som kroppen bruker til å lage og vedlikeholde seg selv gjennom livet (mer info om genomer her). Fristen for å koble data for en million genomer er satt til 2022.

Prosjektet er en del av EUs agenda for digitalisering av helsesektoren, kjent som Digital Transformation of Health and Care. Prosjektet innebærer blant annet at landene kobler sammen digital infrastruktur og ekspertise for sykdomsdata, inkludert såkalte nasjonale og regionale genomiske banker. Samarbeidet skal også bidra til sikker lagring av slike data.

Prosjektet har fått navnet «Towards access to at least 1 Million Genomes in the EU by 2022» og ble først lansert i april 2018. Den gang var det 13 EU-land som gikk sammen om prosjektet, siden har Norge, Sverige og seks flere land kommet på banen.

Les mer om prosjektet her.

Sveriges digitale helsesystem

Sverige er i ferd med å bytte ut store deler av helsesektorens IT-infrastruktur. Målet med utskiftningen er å skape et pasient-sentrert helsevesen hvor digitale tjenester og fysisk pasientpleie går hånd-i-hånd.

Helsetjenestene i Sverige styres på fylkesnivå, og over halvparten av totalt 21 fylker planlegger eller er i gang med å bytte ut sine IT-løsninger for sykehus og leger i primærhelsetjenesten. Gjennom utskiftning av systemer skal fylkene forbedre den interne digitale dokumentasjonen og kommunikasjonen i og mellom ulike helseorganisasjoner, samt legge til rette for økt involvering av pasientene.

Stadig flere svenske pasienter anvender digitale verktøy eller apper som tilrettelegger for helsekonsultasjoner over nett, og dette er en av de viktigste årsakene til at Sverige opplever et økende behov for bedre og mer moderne IT-systemer.

Ett av fylkene som har vedtatt utskiftning er Stockholm. Stockholm har satt av 2,2 milliarder svenske kroner til utskiftningen av IT-system, og planlegger utrulling i løpet av 2020.

For å tilrettelegge for økt digitalisering gjorde Stockholm en endring i tariffordningen i januar 2018, slik at videokonsultasjoner på nett koster det samme som en tradisjonell konsultasjon på legekontor.

Les mer om saken her.

Tekst: Lise Eide Risanger

Helse i Horisont 2020: Konferanse og matchmaking

Norges Forskningsråd inviterer til konferanse og matchmaking den 16. januar 2018. Temaet vil være helse i H2020 og fokusere på samarbeidsmuligheter for forskere og bedrifter. Konferansen arrangeres i samarbeid med Norway Health Tech og Innovasjon Norge.

Ved å delta kan du få lære mer om mulighetene i H2020, finne nye prosjektpartnere og få muligheten til å diskutere dine prosjektideer med andre deltakere og eksperter på området.

Forskningsrådet har lagt opp til et spennende program. Helse-og omsorgsminister Bent Høie vil åpne konferansen, videre vil en representant fra Europakommisjon presentere fremtidige muligheter innen helseforskning og innovasjon i H2020. Utover dagen vil det også blant annet være en paneldebatt om temaet.

Mer informasjon og påmelding finnes her.

Facebooksiden for arrangementet finnes her.

Se film om det EU-finansierte forskningsprosjektet NEGOTIATE

Det har blitt laget en film fra stakeholdermøte i Brussel hvor NEGOTIATEs forskningsresultater ble diskutert med ulike aktører.

NEGOTIATE-teamet inviterte ungdomspolitikere fra Norge (Akershus fylkesråd), internasjonale ungdommer, EU-parlamentarikere, forskere, representanter fra Europakommisjonen, ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og andre aktører for å diskutere ungdom i et usikkert arbeidsmarked.

Filmen er laget av Mathilde Palmers, Timo Opara og Kevin Buer som er studenter ved medier og kommunikasjon ved HiOA.

Se filmen her.

Bakgrunn:

NEGOTIATE er et H2020 forskningsprosjekt som koordineres av HiOA-NOVA, hvor en ser nærmere på konsekvenser av det å være ung i et usikkert arbeidsmarked. Hva betyr det for inntreden i arbeidsmarkedet – og hva betyr det for muligheten til å etablere selvstendige liv med hus, familie osv. når utsiktene til jobb og med hensyn til inntekter er usikre.

Vi ønsker at resultatene fra forskningen i NEGOTIATE kan bidra aktivt i samfunnsdebatten, engasjere ungdommer, samt påvirke politikken på området. Partnerne i prosjektet representerer land som har fra lite ungdomsarbeidsledighet til over 50% ungdomsarbeidsledighet (eks. Hellas, Spania).

Les mer om NEGOTIATE her.

Siste nytt om NEGOTIATE

Nylig ble resultater fra Horisont2020-prosjektet Negotiate presentert på EU-User Conference i Tyskland.

Det EU-finansierte forskningsprosjektet Negotiate undersøker konsekvensene av et usikkert jobbmarked for unge mennesker i Europa. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus er initiativtaker bak prosjektet som pågår i perioden 2015-2018.

Den 2-3. mars ble det lagt frem resultater fra forskningen under EU-User Conference i Mannheim, Tyskland. Forskere fra Panteion University of Social and Political Sciences holdt en presentasjon med tittelen ”Introducing an index of early job insecurity: a comparative analysis among European countries with evidence from the EU-LFS”. Les mer om saken her.

Det har også blitt lagt frem et nytt arbeidsnotat, et såkalt ”paper”, basert på intervjuer av unge mennesker omkring et usikkert jobbmarked og hvilke konsekvenser dette har for overgangen til voksenlivet. I denne studien/notatet har man identifisert mønstre og hvilke virkninger dette har, og man belyser ulike aspekter av marginalisering og sosial ekskludering av unge mennesker i arbeidsmarkedet. Les mer om saken her.

Tekst: Andreas Løhren