Helse

Kommisjonen lanserer likestillingsstrategi

Europakommisjonen la i mars frem strategien for likestilling mellom kvinner og menn i Europa – Gender Equality Strategy 2020-2025. EU er førende på verdensbasis innenfor likestilling mellom kjønnene og har gjort betydelige fremskritt de seneste årene, men det eksisterer stadig kjønnsbasert vold og kjønnsstereotyper.

En Union med likestilling er en av de viktigste prioriteringene i Ursula von der Leyens Kommisjon. Selv om det blir stadig flere kvinnelige akademikere, tjener kvinner i gjennomsnitt 16 % mindre enn menn og kun 8 % av lederne i EUs største virksomheter er kvinner. Strategien løfter derfor frem noen sentrale tiltak for de neste fem årene, og Kommisjonen forplikter seg til å integrere kjønnsaspektet i alle EUs politikkområder. I strategien går det også frem hvordan Kommisjonen vil innfri løftet om like muligheter for alle.

“Gender equality is a core principle of the European Union, but it is not yet a reality. In business, politics and society as a whole, we can only reach our full potential if we use all of our talent and diversity. Using only half of the population, half of the ideas or half of the energy is not good enough. With the Gender Equality Strategy, we are pushing for more and faster progress to promote equality between men and women.”

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen

Ingen EU-land har hittil oppnådd full likestilling mellom kvinner og menn, og fremskrittene går langsomt. For de nordiske landene har det i mer enn 40 år blitt arbeidet for å øke likestillingen på alle områder i samfunnet. Dette er en forutsetning for den vellykkede nordiske modellen, og likestilling mellom kjønnene er en grunnpilar i det moderne nordiske velferdssamfunnet.  

Les mer om strategien her.

Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Roadmap Social Europe

Under dette tiårets første plenumssamling den 14. januar ble von der Leyens Roadmap Social Europe presentert for Europaparlamentet. Kjørekartet skal bidra til implementeringen av European Pillar of Social Rights som ble lagt fram under EU-toppmøte i Gøteborg i 2017.  

European Pillar of Social Rights er Kommisjonens sosiale strategi som skal sørge for at transformasjonen mot klimanøytralitet, mer digitalisering og demografisk endring vil foregå på en sosialt rettferdig måte. Pilaren bygger på 20 grunnprinsipper.

Handlingsplanen som nå er lagt frem kommer med følgende initiativer for 2020:

  • Fair minimum wages for workers in the EU
  • A European Gender Equality Strategy and binding pay transparency measures
  • An updated Skills Agenda for Europe
  • An updated Youth Guarantee
  • Platform Work Summit
  • Green paper on Ageing
  • Strategy for persons with disabilities
  • Demography Report
  • European Unemployment Re-insurance Scheme

På grunn av den norske arbeidslivsmodellen har forslaget om minstelønn skapt en del debatt i norske medier.  

Si din mening!

Europakommisjonen ønsker hjelp og støtte til implementeringen av pilaren og har derfor lansert en bred høring blant alle EU-land og regioner samt andre støttespillere. Frem til 30. november 2020 vil det være mulig å gi innspill direkte til Europakommisjonen via følgende side.  

For mer informasjon, les hele Kommisjonens kommunikasjonsdokument her eller kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Norge skal kartlegge en million genomer med EU

Samarbeidet omtales som en «game changer» for helse- og forskningssektoren.

Norge går sammen med 20 EU-land om å koble helsedata på tvers av landegrenser hvor målet er bedre diagnostisering, økt personalisert behandling og bedre sykdomsforebygging. Dette gjelder særlig kreft- og hjernerelaterte sykdommer. Samarbeidet skal kartlegge såkalte “genomer” – som inneholder all informasjon som kroppen bruker til å lage og vedlikeholde seg selv gjennom livet (mer info om genomer her). Fristen for å koble data for en million genomer er satt til 2022.

Prosjektet er en del av EUs agenda for digitalisering av helsesektoren, kjent som Digital Transformation of Health and Care. Prosjektet innebærer blant annet at landene kobler sammen digital infrastruktur og ekspertise for sykdomsdata, inkludert såkalte nasjonale og regionale genomiske banker. Samarbeidet skal også bidra til sikker lagring av slike data.

Prosjektet har fått navnet «Towards access to at least 1 Million Genomes in the EU by 2022» og ble først lansert i april 2018. Den gang var det 13 EU-land som gikk sammen om prosjektet, siden har Norge, Sverige og seks flere land kommet på banen.

Les mer om prosjektet her.

Sveriges digitale helsesystem

Sverige er i ferd med å bytte ut store deler av helsesektorens IT-infrastruktur. Målet med utskiftningen er å skape et pasient-sentrert helsevesen hvor digitale tjenester og fysisk pasientpleie går hånd-i-hånd.

Helsetjenestene i Sverige styres på fylkesnivå, og over halvparten av totalt 21 fylker planlegger eller er i gang med å bytte ut sine IT-løsninger for sykehus og leger i primærhelsetjenesten. Gjennom utskiftning av systemer skal fylkene forbedre den interne digitale dokumentasjonen og kommunikasjonen i og mellom ulike helseorganisasjoner, samt legge til rette for økt involvering av pasientene.

Stadig flere svenske pasienter anvender digitale verktøy eller apper som tilrettelegger for helsekonsultasjoner over nett, og dette er en av de viktigste årsakene til at Sverige opplever et økende behov for bedre og mer moderne IT-systemer.

Ett av fylkene som har vedtatt utskiftning er Stockholm. Stockholm har satt av 2,2 milliarder svenske kroner til utskiftningen av IT-system, og planlegger utrulling i løpet av 2020.

For å tilrettelegge for økt digitalisering gjorde Stockholm en endring i tariffordningen i januar 2018, slik at videokonsultasjoner på nett koster det samme som en tradisjonell konsultasjon på legekontor.

Les mer om saken her.

Tekst: Lise Eide Risanger

Helse i Horisont 2020: Konferanse og matchmaking

Norges Forskningsråd inviterer til konferanse og matchmaking den 16. januar 2018. Temaet vil være helse i H2020 og fokusere på samarbeidsmuligheter for forskere og bedrifter. Konferansen arrangeres i samarbeid med Norway Health Tech og Innovasjon Norge.

Ved å delta kan du få lære mer om mulighetene i H2020, finne nye prosjektpartnere og få muligheten til å diskutere dine prosjektideer med andre deltakere og eksperter på området.

Forskningsrådet har lagt opp til et spennende program. Helse-og omsorgsminister Bent Høie vil åpne konferansen, videre vil en representant fra Europakommisjon presentere fremtidige muligheter innen helseforskning og innovasjon i H2020. Utover dagen vil det også blant annet være en paneldebatt om temaet.

Mer informasjon og påmelding finnes her.

Facebooksiden for arrangementet finnes her.

Se film om det EU-finansierte forskningsprosjektet NEGOTIATE

Det har blitt laget en film fra stakeholdermøte i Brussel hvor NEGOTIATEs forskningsresultater ble diskutert med ulike aktører.

NEGOTIATE-teamet inviterte ungdomspolitikere fra Norge (Akershus fylkesråd), internasjonale ungdommer, EU-parlamentarikere, forskere, representanter fra Europakommisjonen, ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og andre aktører for å diskutere ungdom i et usikkert arbeidsmarked.

Filmen er laget av Mathilde Palmers, Timo Opara og Kevin Buer som er studenter ved medier og kommunikasjon ved HiOA.

Se filmen her.

Bakgrunn:

NEGOTIATE er et H2020 forskningsprosjekt som koordineres av HiOA-NOVA, hvor en ser nærmere på konsekvenser av det å være ung i et usikkert arbeidsmarked. Hva betyr det for inntreden i arbeidsmarkedet – og hva betyr det for muligheten til å etablere selvstendige liv med hus, familie osv. når utsiktene til jobb og med hensyn til inntekter er usikre.

Vi ønsker at resultatene fra forskningen i NEGOTIATE kan bidra aktivt i samfunnsdebatten, engasjere ungdommer, samt påvirke politikken på området. Partnerne i prosjektet representerer land som har fra lite ungdomsarbeidsledighet til over 50% ungdomsarbeidsledighet (eks. Hellas, Spania).

Les mer om NEGOTIATE her.

Siste nytt om NEGOTIATE

Nylig ble resultater fra Horisont2020-prosjektet Negotiate presentert på EU-User Conference i Tyskland.

Det EU-finansierte forskningsprosjektet Negotiate undersøker konsekvensene av et usikkert jobbmarked for unge mennesker i Europa. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus er initiativtaker bak prosjektet som pågår i perioden 2015-2018.

Den 2-3. mars ble det lagt frem resultater fra forskningen under EU-User Conference i Mannheim, Tyskland. Forskere fra Panteion University of Social and Political Sciences holdt en presentasjon med tittelen ”Introducing an index of early job insecurity: a comparative analysis among European countries with evidence from the EU-LFS”. Les mer om saken her.

Det har også blitt lagt frem et nytt arbeidsnotat, et såkalt ”paper”, basert på intervjuer av unge mennesker omkring et usikkert jobbmarked og hvilke konsekvenser dette har for overgangen til voksenlivet. I denne studien/notatet har man identifisert mønstre og hvilke virkninger dette har, og man belyser ulike aspekter av marginalisering og sosial ekskludering av unge mennesker i arbeidsmarkedet. Les mer om saken her.

Tekst: Andreas Løhren

EØS-prosjekt: Økt livskvalitet for eldre

Øvre Eiker kommune har inngått et samarbeid med bydelen Ujbuda i Budapest, Ungarn om EØS-prosjektet ”Healthy and Active Ageing”.

Andelen eldre øker i befolkningen, både i Norge og Europa. Dette fører til utfordringer for de offentlige ressursene, da den eldre befolkningsgruppen er mer avhengig av helsetjenester enn andre aldersgrupper. EU har derfor oppfordret sine medlemsland til å introdusere verktøy for å sikre en økonomisk bærekraftig eldreomsorg. I tillegg til dette har EU satt som mål å sikre at de eldre i større grad får et aktivt, sunt og selvstendig liv i egne hjem.

Prosjektet, som er initiert av Ujbuda, skal bidra til å bedre kvaliteten på offentlige tjenester og fremme lokal økonomisk utvikling innenfor helse- og omsorgtjenester. Prosjektpartene skal utvikle en modell med involvering av frivillige der de yter helsetjenester i hjemmet og skaper aktiviteter for eldre.

Felles utfordringer

Elisabeth Enzinger Søhoel i Øvre Eiker kommune forteller at de skal få prøve ut modellen innenfor norske rammebetingelser. De skal se på om tjenester som ikke er lovpålagte, og som i dag utføres av ansatte i kommunen, kan overføres til frivillige.

-Målet med prosjektet er å skape økt livskvalitet for hjemmeboende eldre, ved å få frivilligheten inn i eldreomsorgen. Slik kan vi bidra til mindre “utenforskap” for en allerede sårbar målgruppe, sier Søhoel.

Prosjektet ble første gang presentert på et partnersøk-seminar i Budapest i 2013. Etter samtaler med Ujbuda, så Øvre Eiker kommune at forskjellene var mindre enn de mange felles utfordringene.

– Vi er godt i gang med å utvikling og testing av modellen. Ordføreren og prosjektgruppen deltok i juni på kick-off i Budapest, noe som ga oss mange nye ideer, forteller Søhoel.

Nye perspektiver

I tillegg til Ujbuda og Øvre Eiker, er de ungarske byene Debrecen og Hόdmezövásárhely partnere i prosjektet. Prosjektperioden er på kun ett år, noe som betyr intens jobbing ifølge Søhoel.

– Dette er første gang Øvre Eiker kommune deltar som prosjektpartner i et større EØS-prosjekt. Vi ser at deltagelse i dette prosjektet gir oss nye perspektiver på hvordan felles problemer fint kan løses med samarbeidspartnere utenfor Norges grenser, sier Søhoel.

Mer info om prosjektet finner du her.

Tekst: Andreas Løhren

 

 

Hvilke land er best på å omgjøre økonomisk vekst til livskvalitet?

Bruttonasjonalprodukt (BNP) brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land, men det sier lite om fordelingen av godene mellom borgerne.

Begrepet BNP er hensiktsmessig å bruke når man skal måle gjennomsnittlig verdiskapning per innbygger i et land, men det sier ikke noe om hva denne verdiskapningen faktisk betyr for hver og en av oss. Derfor har forskere kommet opp med et alternativ; Sustainable Economic Development Assessment – ”SEDA”.

Her måler man 160 land over tre hovedelementer – økonomi, bærekraft og investeringer. Disse elementene består av 10 ulike dimensjoner som inkluderer faktorer som inntekt, likestilling, helse, utdanning og infrastruktur. Ved å måle land på disse ulike områdene, kan SEDA si noe om i hvilken grad landene bruker velstand og økonomisk vekst til å forbedre livskvaliteten hos borgerne. I tillegg til å rangere land etter dagens velstandsnivå, sier indeksen også noe om hvilke land som har hatt mest og minst fremgang mellom 2006 og 2014.

Rike, vestlige land som Norge, Sveits, Sverige og Luxembourg ligger ikke uventet på topp når det gjelder dagens velstandsnivå. Men hvis man ser på hvem som har gjort mest fremgang siden 2006, er funnene annerledes. Her er det land i Asia og Afrika som har steget til topps, og de landene med høyest BNP ligger nærmere bunn.

Forskerne mener også at politikken som gjennomføres av myndigheter gjør en stor forskjell. Land som Serbia, Kroatia og Romania – land som er nyere tilskudd til EU eller er i ferd med å bli med – er eksempler på land som har gjort stor fremgang det siste tiåret. Dette mener forskerne er på grunn av EU-politikk.

Land som er best på å omgjøre økonomisk vekst til livskvalitet:

  1. Norge
  2. Nederland
  3. Finland
  4. Tyskland
  5. Østerrike
  6. Danmark
  7. Sveits
  8. Island
  9. Belgia
  10. Sverige

Land med størst fremgang i å omgjøre økonomisk vekst til livskvalitet i perioden 2006-2014:

 

  1. Etiopia
  2. Kina
  3. Rwanda
  4. Mongolia
  5. Qatar
  6. Sierra Leone
  7. Øst-Timor
  8. Kambodsja
  9. Laos
  10. Ghana

Les mer om saken her.

Tekst: Andreas Løhren

 

European Youth Event 2016 – en oversikt over dagens ungdomsledighet i Europa

On the 20 and 21st of May the European Youth Event took place in the European Parliament in Strasbourg, gathering thousands of young Europeans to discuss on youth-related issues.

It was focusing on 5 main themes: War and Peace, Apathy or Participation, Exclusion or Access, Stagnation of Innovation, Collapse or Success. The collection of ideas will take shapes in an official EYE Report and will be followed by EYE hearings in various parliamentary committee in autumn 2016. Upon this event the European Parliament released briefings on the most important issues for youth nowadays in Europe, the main one being youth unemployment.

Even if the unemployment rates among young people have decreased since the crisis, it remains quite high compare to its level before the crisis (19, 4% in February 2016). Moreover, the young are at greater risk in terms of precariousness with 43% of youth employees on temporary contracts. To fight against today’s level of youth unemployment the EU has carried out a series of initiatives. Among those initiatives listed in the briefing, some are also including Norway such as the European Alliance for Apprenticeships to increase the quantity, quality and supply of apprenticeships or EURES programme and “Your fist EURES job” platform helping young people to find a job across Europe.

EYE website : http://www.europarl.europa.eu/european-youth-event/en/home/home.html

More about youth unemployment : http://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/ATAG/2016/581974/EPRS_ATA(2016)581974_EN.pdf

(briefing from the European Parliament)

Text: Roxane Girard