Inkluderende samfunn

Kommisjonen lanserer likestillingsstrategi

Europakommisjonen la i mars frem strategien for likestilling mellom kvinner og menn i Europa – Gender Equality Strategy 2020-2025. EU er førende på verdensbasis innenfor likestilling mellom kjønnene og har gjort betydelige fremskritt de seneste årene, men det eksisterer stadig kjønnsbasert vold og kjønnsstereotyper.

En Union med likestilling er en av de viktigste prioriteringene i Ursula von der Leyens Kommisjon. Selv om det blir stadig flere kvinnelige akademikere, tjener kvinner i gjennomsnitt 16 % mindre enn menn og kun 8 % av lederne i EUs største virksomheter er kvinner. Strategien løfter derfor frem noen sentrale tiltak for de neste fem årene, og Kommisjonen forplikter seg til å integrere kjønnsaspektet i alle EUs politikkområder. I strategien går det også frem hvordan Kommisjonen vil innfri løftet om like muligheter for alle.

“Gender equality is a core principle of the European Union, but it is not yet a reality. In business, politics and society as a whole, we can only reach our full potential if we use all of our talent and diversity. Using only half of the population, half of the ideas or half of the energy is not good enough. With the Gender Equality Strategy, we are pushing for more and faster progress to promote equality between men and women.”

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen

Ingen EU-land har hittil oppnådd full likestilling mellom kvinner og menn, og fremskrittene går langsomt. For de nordiske landene har det i mer enn 40 år blitt arbeidet for å øke likestillingen på alle områder i samfunnet. Dette er en forutsetning for den vellykkede nordiske modellen, og likestilling mellom kjønnene er en grunnpilar i det moderne nordiske velferdssamfunnet.  

Les mer om strategien her.

Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

European Vocational Skills Week 2020

European Vocational Skills Week, Den europeiske yrkesfaguken, er et initiativ fra Europakommisjonen, og ble for første gang arrangert i 2016 i Brussel. Årets arrangement finner sted fra 9.-13. november i Berlin. Registreringen for nasjonale, regionale og lokale arrangementer og aktiviteter er nå åpen.

European Vocational Skills Week (EVSW) er kommet for å bli og yrkesfaguken blir styrket fra år til år. Bakgrunnen er yrkesfagenes svake posisjon i mange land. Yrkesfaglig utdanning blir av mange sett på som en annenrangs utdanning. Samtidig blir yrkesfaglig kompetanse stadig mer etterspurt. I Norge velger kun halvparten av elevene yrkesfag når de begynner på videregående skole. Hvis denne trenden fortsetter vil Norge ifølge SSB mangle 90 000 fagarbeider i 2035.

EVSW setter fokus på mulighetene som finnes innen yrkesfag og hvilke fordeler det er å velge en yrkesfaglig utdanning. Yrkesfaguken tar for seg de nyeste trendene innenfor fag- og yrkesopplæringen og er en flott arena for å vise seg fram, og ikke minst komme i kontakt med nye partnere.

En viktig del av EVSW er de regionale og lokale arrangementene nasjonalt. Europakommisjonen oppfordrer alle aktører innen fag- og yrkesopplæring til å arrangere egne, lokale aktiviteter i løpet av høsten 2020 under emblemet EVSW2020. Årets tema er “VET excellence and digitalisation”. All informasjon finnes her.

Vil du vite mer eller er du nysgjerrig på hvilke muligheter som finnes for europeisk samarbeid på utdanningsfeltet? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Beersel deler integreringserfaringer med Norge

1. august 2013 begynte den første integreringsrådgiveren i Beersel, en kommune like utenfor Brussel. På grunn av økt diversitet i befolkningen besluttet Beersel å sette inn ekstra tiltak rundt integrasjon, mangfold og språk. Inspirasjon ble funnet i de omkringliggende kommunene, som allerede hadde jobbet med tematikken i en årrekke. Nå, nesten syv år senere, er det Beersels tur til å dele sine erfaringer. Det flamske byrået for integrering (Agentschap Integratie & Inburgering) tipset Ann Christin om Beersel da hun skulle samle gode erfaringer fra Belgia.  

Ann Christin Prytz Skarheim jobber med flyktninger og integrering i Bærum kommune. Der fokuserer hun på nyankomne flyktninger med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker, samt hvordan kommunen samarbeider med frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet.  

Den 11. mars dro Ann Christin på studiebesøk til Beersel. Der fikk hun høre om nøkkelelementene i Beersels prosjekt. Hvordan får man en god oversikt over situasjonen, hvilke konklusjoner blir tatt og hvordan følges disse best opp? Hvilke mottaks- og integreringssamtaler føres med alle nyankomne med ikke-belgisk opphav? Hvordan jobbes det med kjennskapen til nederlandsk språk og hvordan stimulere til et godt levemiljø med stort mangfold? Alt dette ble tatt opp og diskutert.  

Selvfølgelig kunne ikke Ann Christin forlate Beersel uten å bli kjent med noen av de viktigste lokale produktene fra kommunen: Lambiek og Geuze. Da hun skulle reise, fikk hun en stor gavekurv med bl.a. disse to øl-stolthetene.  

Tekst og foto: persinfo.org

Fritt oversatt fra nederlandsk av Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.  

Skoletur til Brussel

Våren er normalt sett en tid for skoleturer. Men denne våren blir garantert ikke som andre. Likevel var det noen skoler som fikk gjennomført studieturen som planlagt, før reiseforbud ble innført og grensene stengt. To av disse var Malakoff vgs. og Foss vgs. Elever og lærere fikk virkelig oppleve alt det spennende Brussel har å by på.  

VG3 samfunnsøkonomi fra Foss vgs. i Oslo og en VG3-klasse fra Malakoff vgs. i Moss var tidligere denne måneden på studietur til Brussel og Belgia. Osloregionens Europakontor var med på å tilrettelegge for et variert program som besto i alt fra besøk til Norges delegasjon til EU og slagmarkene i Waterloo til shopping og kulturliv. 

For begge klassene var det naturlig med et besøk til Osloregionens Europakontor. Her fikk elever og lærere en grundig innføring i Europakontorets arbeid i Brussel samt siste nytt fra EU-agendaen. En engasjert gjeng fikk høre om den nye European Green Deal, europeisk utdanningssamarbeid, og EUs økonomiske samarbeid inklusiv de samfunnsøkonomiske ulikhetene medlemslandene imellom.  

For Foss vgs. ble det også tid til et skolebesøk. På GO! Atheneum UNESCO Koekelberg ble klassen tatt godt imot av skolens ledelse, som ønsket velkommen og ga en introduksjon til det belgiske skolesystemet. Deretter sto speed-dating på planen der belgiske og norske elever utvekslet erfaringer og ble bedre kjent, før de belgiske elevene viste den norske gjengen rundt på skolen. Kontaktinformasjon ble utvekslet og målet er at bekjentskapet skal videreutvikles til et Erasmus+-samarbeid.  

Ønsker du å vite mer? Kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.  

Kurs og seminarer: Erasmus+ – Aktiv Ungdom vår 2020

Her er et knippe spennende kurs innen temaene ungdomsdeltakelse, inkluderingsarbeid og psykisk helse. Kursene er en fin inngangsport til videre europeisk samarbeid hvor man blir kjent med Erasmus+-programmet og man møter potensielle partnere. De som får plass på kurset får dekket reise-, opphold-, og kursutgifter mot en egenandel på 500 kr.

Lær nye metoder i inkluderingsarbeid

På dette kurset vil du bli kjent med ikke-formelle læringsmetoder som du kan bruke når du jobber med asylsøkere, migranter og innvandrere. Kurset finner sted i Gøteborg fra 27.04-29.04. Søknadsfristen er 20. mars. Påmelding og info her.

Kurs om ungdomsdeltakelse

Tema for kurset “Your Voice – Your Choice” er ungdomsdeltakelse og hvordan ungdomsarbeidere kan bidra til dette. Kurset finner sted på Utøya fra 3. til 8. mai. Søknadsfrist er 20. mars. Påmelding og info her.

Vanskelig å snakke om psykisk helse?

På denne konferansen vil du få presentert måter for å styrke god psykisk helse blant ungdom, hvordan gjøre det enklere for ungdom å være åpne om hvordan de har det, og bedre forstå hvordan utfordringer unge mennesker møter, kan påvirke dem mentalt. Søknadsfristen er 19. mars. Påmelding og info her.

Erasmus+ 2021-2027

28. og 29. januar avholdt Europakommisjonen det såkalte «stakeholders´ event» i Brussel. Her var alle nasjonalkontorene, slik som Diku og Bufdir i Norge, og aktører fra de ulike sektorene invitert inn for å gi innspill til det nye Erasmus+-programmet. Representanter fra Osloregionen var også til stede og ga tilbakemeldinger til utformingen av det nye programmet.

Det er knyttet en viss spenning til det nye Erasmus+-programmet. Selv om Kommisjonen tydelig har kommunisert at det vil være en «evolusjon, ikke revolusjon», er det mange aktører der ute som er nysgjerrige på hvordan Erasmus+-programmet for perioden 2021-2027 vil bli seende ut. Noe er blitt kjent, og en av tingene som går igjen er at det nye programmet skal være mer inkluderende.

28. og 29. januar var over 600 deltakere fra alle programlandene invitert inn for å si sin mening om det kommende programmet. Viken fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune var representert blant deltakerne fra Norge og bidro aktivt med konstruktive innspill.

Vil du vite mer, sjekk ut Kommisjonens egne sider eller kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Roadmap Social Europe

Under dette tiårets første plenumssamling den 14. januar ble von der Leyens Roadmap Social Europe presentert for Europaparlamentet. Kjørekartet skal bidra til implementeringen av European Pillar of Social Rights som ble lagt fram under EU-toppmøte i Gøteborg i 2017.  

European Pillar of Social Rights er Kommisjonens sosiale strategi som skal sørge for at transformasjonen mot klimanøytralitet, mer digitalisering og demografisk endring vil foregå på en sosialt rettferdig måte. Pilaren bygger på 20 grunnprinsipper.

Handlingsplanen som nå er lagt frem kommer med følgende initiativer for 2020:

  • Fair minimum wages for workers in the EU
  • A European Gender Equality Strategy and binding pay transparency measures
  • An updated Skills Agenda for Europe
  • An updated Youth Guarantee
  • Platform Work Summit
  • Green paper on Ageing
  • Strategy for persons with disabilities
  • Demography Report
  • European Unemployment Re-insurance Scheme

På grunn av den norske arbeidslivsmodellen har forslaget om minstelønn skapt en del debatt i norske medier.  

Si din mening!

Europakommisjonen ønsker hjelp og støtte til implementeringen av pilaren og har derfor lansert en bred høring blant alle EU-land og regioner samt andre støttespillere. Frem til 30. november 2020 vil det være mulig å gi innspill direkte til Europakommisjonen via følgende side.  

For mer informasjon, les hele Kommisjonens kommunikasjonsdokument her eller kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

OECD-møte om FNs bærekraftmål

Mandag 9. desember inviterte OECD til det andre «Roundtable» om implementering av FNs bærekraftsmål. Osloregionen var godt representert fra Viken fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Oslo kommune og Osloregionens Europakontor. Rundebords-møtet bygde videre på det første møtet som fant sted i Paris i mars i år. Målet var å samle aktører fra byer, regioner, nasjonale myndigheter, privat sektor, sivilsamfunn, akademia og internasjonale organisasjoner for blant annet å få en oppdatering fra pilotene som deltar i OECD-prosjektet «A Territorial Approach for the Sustainable Development Goals», diskutere veien videre og for å lære av hverandre.  

Siden forrige møte har OECD utarbeidet et utkast til rapport som var grunnlaget for diskusjonene. Aktører var invitert til å komme med egne vurderinger og kommentarer på rapporten. I tillegg til at de ønsket at deltakerne skulle være med å definere anbefalinger og sjekklisten OECD så langt har utarbeidet. Pilotene i prosjektet fikk også dele sine erfaringer og fremgang siden sist.  

Viken som er en av pilotene holdt et innlegg om fylkets fremgang i arbeidet med å implementere bærekraftsmålene i den regionale planstrategien. Viken er i dag ferdig med det de kaller første fase som har vært å skape et grunnlag for strategien ved å se på statistikk og eksterne rapporter. I tillegg har de laget «Vi i Viken» som består av 109 datasett som er relatert til bærekraftsmålene. Fase to vil være dialog. Den siste og tredje delen blir å ferdigstille den regionale planstrategien for Viken hvor de skal integrere alle de 17 bærekraftsmålene. 

Foto: Viken – regionalreform og implementering av bærekraftsmålene.

Forskningssenteret for regional utvikling Nordregio var til stede og kommenterte på OECDs rapport. Elin Slätmo, seniorforsker ved Nordregio, fortalte i et innlegg at de i Norden har identifisert 27 kommuner som jobber spesielt med implementeringen av bærekraftsmålene, deriblant Nye Asker og Hurdal. Hvordan dette arbeidet gjøres varierer stort fra kommune til kommune. Slätmo påpekte også, som en kommentar til OECDs rapport, at ved å utvikle en modell for hvordan implementere bærekraftsmålene så kan man ende opp med å «drepe» den lokale kreativiteten og motivasjonen for å jobbe med målene hvis man prøver å standardisere måten man skal implementere disse på. 

Regionkomiteen (CoR) var også invitert til å dele sine erfaringer og kommentarer. I en undersøkelse de har gjort kommer det frem at det er høy bevissthet rundt bærekraftsmålene. 90 prosent av de spurte kjente til målene og jobbet med dem, 87 prosent kom fra større byer. Utfordringene som ble løftet frem var mangel på støtte, mangel på finansiering, mangel på harmonisert data og mangel på samarbeid mellom regionale og nasjonale myndigheter. Bare 23 prosent svarte at de jobber sammen med nasjonale myndigheter. CoR har spilt inn til Kommisjonen at de ønsker at bærekraftsmålene skal bli en del av det europeiske semester og håper at dette blir tatt på alvor. I tillegg så anbefaler CoR at paraplyorganisasjoner for lokale og regionale myndigheter i Europa samarbeider tettere.  

De gjennomgående kommentarene i Bonn var at byer og regioner er essensielle for at man skal nå bærekrafstmålene og det er derfor viktig å få på plass et “multi-level” samarbeid mellom lokale, regionale og nasjonale myndigheter, men også med næringsliv, utdanning og sivilsamfunnet. Det kreves konkrete handlinger og det er på høy tid at vi snart ser en overgang til mer bærekraftig samfunn. 

Foto: Osloregionen var godt representert under OECD-møtet.

12,3 millioner kroner i støtte til ungdomsprosjekter gjennom Erasmus+: Aktiv Ungdom – Vestfold, Oslo og Akershus fikk innvilget flest søknader

Siste søknadsrunde i 2019 for Erasmus+: Aktiv Ungdom er ferdig og det er delt ut til sammen 12,3 millioner kroner til søkere fra 12 ulike fylker. Vestfold, Oslo og Akershus er fylkene som har fått innvilget flest søknader. 

Les saken her. 

Liste over alle prosjekter som har fått støtte finner du her. 

Erasmus+: Aktiv Ungdom har nylig presentert kurstilbudet for første halvdel av 2020. Har du som ungdomsarbeider behov for å øke kompetansen din eller ønsker du å møte potensielle partnere til fremtidige samarbeidsprosjekter? Da bør du ta en titt på det flotte kurstilbudet her.  

Fra Akershus til Europakommisjonen

Guillaume Jagle har flyttet sin tilværelse med familie i Akershus og jobb på Galleriet i Oslo til Europakommisjonen og EUs hovedstad Brussel. Her jobber han nå som nasjonal ekspert i DG EAC – Departementet i Kommisjonen med ansvar for utdanningkultur, ungdom og idrett. Vi tok en prat med Guillaume for å høre hvordan den nye tilværelsen er.  

En nasjonal ekspert er en person som er utlånt fra nasjonale forvaltninger til EUs institusjoner for en avgrenset periode på inntil tre år. Gjennom EØS-avtalen har Norge mulighet til å ha nasjonale eksperter i Europakommisjonen, Europaparlamentet og EUs byråer i Europa. Til sammen er det rundt 1000 nasjonale eksperter i Europakommisjonen og 45 av disse er norske. En av dem er Guillaume Jagle. Han har nå to års permisjon fra sin vanlige jobb i Akershus fylkeskommune og har jobbet i Europakommisjonen siden mars i år.  

Det er spennende å være i Brussel og komme på innsiden av Kommisjonen. Det er jo også en spesielt interessant tid med ny Kommisjon som snart er klar for å sette i gang, forhandlinger om nytt Erasmus+-program og ikke minst usikkerheten rundt Brexit. Det er mye diskusjon og det er gøy å være så tett på prosessene, sier Jagle.

I Akershus fylkeskommune jobbet Jagle som internasjonal rådgiver innenfor utdanning med spesielt fokus på fag- og yrkesopplæring. Denne kompetansen kommer også godt med i Kommisjonen: 

Det hender jeg må bistå mine kollegaer på VET, altså på fag- og yrkesopplæring, men mine primære arbeidsoppgaver er nå først og fremst rettet mot skolesektoren som dekker barnehage og alt opp til videregående skole, og ikke så mye fag- og yrkesopplæring. Den største forskjellen fra arbeidshverdagen hjemme er at man her jobber på et mye mer overordnet nivå. Mens vi hjemme i Akershus jobber direkte med brukerne ute på skolene, altså elever, lærere og lærlinger, så er brukerne vi jobber med her de enkelte programlandene, og man får en veldig god forståelse for hvorfor programmet er bygd opp som det er. En ting det snakkes mye om er en forenkling av programmet, men forenkling har forskjellig betydning fra land til land. Det blir litt sånn at det er 34 ulike programland og derfor ofte 34 ulike meninger, forteller Jagle.

DG EAC er inndelt i mange ulike enheter og Jagle jobber i enheten B.2 som bl.a. har ansvar for Erasmus+-programmet innen skolesektor, fag- og yrkesopplæring og voksenopplæring. Hverdagen her er ikke helt ulik den i fylkeskommunen, men den nasjonale eksperten ser likevel endel forskjeller: 

Måten det jobbes på er annerledes. Her jobbes det mye mer konsultativt og det er mange ulike arbeidsgrupper, både internt og med de ulike nasjonalkontorene rundt om i programlandene, som Diku. Det er også interessant å se hvor lang tid prosessene tar. Det er en stor forskjell fra fylkeskommunen. Mens veiene er kortere hjemme og prosessene naturligvis mye mindre tidkrevende i en forholdsmessig liten organisasjon, er det veldig mange ledd ting skal igjennom her før noe kan konkluderes og bestemmes. En annen ting jeg har lagt merke til er at alle er utrolig godt forberedt til møtene og at disse derfor blir mye mer effektive. Her har vi nok endel å lære. Hjemme i Norge har jeg noen ganger inntrykk av at folk begynner å lese dokumentene når de først sitter på møtet, sier Jagle med et smil.

Noe som opptar alle i Brussel om dagen er forhandlingene om ny programperiode. I Norge går debatten ut på hvilke programmer Norge skal delta i, men Erasmus+-programmet skal det nok bli vanskelig å komme utenom. Hvordan programmet til syvende og sist kommer til å se ut er ennå uklart, men kanskje Jagle kan gi oss noe inside-informasjon? 

Jeg har ingen hemmeligheter å komme med, dessverre. Det meste er nok kjent allerede. Det som er sikkert er at programmet skal bli mer inkluderende. En annen ting som er klart er at elevmobilitet vil bli flyttet til KA1, dvs. at det nye tiltaket vi så for noen år siden – KA229 – vil bli erstattet med et nytt tiltakt med lignende formål under KA1. Og sist, men ikke minst, skal programmet bli enklere. Det er i hvert fall målet, men det kommer vel til sist an på øynene som ser, forteller Jagle.

Guillaume Jagles nye arbeidsplass i DG EAC

Osloregionens Europakontor har jevnlig kontakt med ulike nasjonale eksperter i Europakommisjonen, og det er ekstra hyggelig å få en ansatt fra en av medlemmene på plass i Brussel. Jagle er en ettertraktet mann og blir hyppig brukt til å holde foredrag for våre besøksgrupper.    

Jeg er veldig takknemlig for å ha fått denne sjansen. Det er utrolig lærerikt å jobbe for Europakommisjonen, og dette er selvsagt noe Akershus og Viken vil få god nytte av når jeg kommer hjem igjen, avslutter den nye nasjonale eksperten. 

Samtalen ble ført av Sjur Rynningen Bie-Lorentzensjur@osloregion.org