28. og 29. januar avholdt Europakommisjonen det såkalte «stakeholders´ event» i Brussel. Her var alle nasjonalkontorene, slik som Diku og Bufdir i Norge, og aktører fra de ulike sektorene invitert inn for å gi innspill til det nye Erasmus+-programmet. Representanter fra Osloregionen var også til stede og ga tilbakemeldinger til utformingen av det nye programmet.
Det er knyttet en viss spenning til
det nye Erasmus+-programmet. Selv om Kommisjonen tydelig har kommunisert at det
vil være en «evolusjon, ikke revolusjon», er det mange aktører der ute som er
nysgjerrige på hvordan Erasmus+-programmet for perioden 2021-2027 vil bli
seende ut. Noe er blitt kjent, og en av
tingene som går igjen er at det nye programmet skal være mer inkluderende.
28. og 29. januar var over 600 deltakere fra alle programlandene invitert inn for å si sin mening om det kommende programmet. Viken fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune var representert blant deltakerne fra Norge og bidro aktivt med konstruktive innspill.
Under dette tiårets første plenumssamling den 14. januar ble von der Leyens Roadmap Social Europe presentert for Europaparlamentet. Kjørekartet skal bidra til implementeringen av European Pillar of Social Rights som ble lagt fram under EU-toppmøte i Gøteborg i 2017.
European Pillar of Social Rights er Kommisjonens sosiale strategi som skal sørge for at transformasjonen mot klimanøytralitet, mer digitalisering og demografisk endring vil foregå på en sosialt rettferdig måte. Pilaren bygger på 20 grunnprinsipper.
A European Gender Equality Strategy and binding pay transparency measures
An updated Skills Agenda for Europe
An updated Youth Guarantee
Platform Work Summit
Green paper on Ageing
Strategy for persons with disabilities
Demography Report
European Unemployment Re-insurance Scheme
På grunn av den norske arbeidslivsmodellen har forslaget om minstelønn skapt en del debatt i norske medier.
Si din mening!
Europakommisjonen ønsker hjelp og støtte til implementeringen av pilaren og har derfor lansert en bred høring blant alle EU-land og regioner samt andre støttespillere. Frem til 30. november 2020 vil det være mulig å gi innspill direkte til Europakommisjonen via følgende side.
For mer informasjon, les hele Kommisjonens kommunikasjonsdokument her eller kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.
Mandag 9. desember inviterte OECD til det andre «Roundtable» om implementering av FNs bærekraftsmål. Osloregionen var godt representert fra Viken fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Oslo kommune og Osloregionens Europakontor. Rundebords-møtet bygde videre på det første møtet som fant sted i Paris i mars i år. Målet var å samle aktører fra byer, regioner, nasjonale myndigheter, privat sektor, sivilsamfunn, akademia og internasjonale organisasjoner for blant annet å få en oppdatering fra pilotene som deltar i OECD-prosjektet «A Territorial Approach for the Sustainable Development Goals», diskutere veien videre og for å lære av hverandre.
Siden forrige møte har OECD utarbeidet et utkast til rapport som var grunnlaget for diskusjonene. Aktører var invitert til å komme med egne vurderinger og kommentarer på rapporten. I tillegg til at de ønsket at deltakerne skulle være med å definere anbefalinger og sjekklisten OECD så langt har utarbeidet. Pilotene i prosjektet fikk også dele sine erfaringer og fremgang siden sist.
Viken som er en av pilotene holdt et innlegg om fylkets fremgang i arbeidet med å implementere bærekraftsmålene i den regionale planstrategien. Viken er i dag ferdig med det de kaller første fase som har vært å skape et grunnlag for strategien ved å se på statistikk og eksterne rapporter. I tillegg har de laget «Vi i Viken» som består av 109 datasett som er relatert til bærekraftsmålene. Fase to vil være dialog. Den siste og tredje delen blir å ferdigstille den regionale planstrategien for Viken hvor de skal integrere alle de 17 bærekraftsmålene.
Foto: Viken – regionalreform og implementering av bærekraftsmålene.
Forskningssenteret for regional utvikling Nordregio var til stede og kommenterte på OECDs rapport. Elin Slätmo, seniorforsker ved Nordregio, fortalte i et innlegg at de i Norden har identifisert 27 kommuner som jobber spesielt med implementeringen av bærekraftsmålene, deriblant Nye Asker og Hurdal. Hvordan dette arbeidet gjøres varierer stort fra kommune til kommune. Slätmo påpekte også, som en kommentar til OECDs rapport, at ved å utvikle en modell for hvordan implementere bærekraftsmålene så kan man ende opp med å «drepe» den lokale kreativiteten og motivasjonen for å jobbe med målene hvis man prøver å standardisere måten man skal implementere disse på.
Regionkomiteen (CoR) var også invitert til å dele sine erfaringer og kommentarer. I en undersøkelse de har gjort kommer det frem at det er høy bevissthet rundt bærekraftsmålene. 90 prosent av de spurte kjente til målene og jobbet med dem, 87 prosent kom fra større byer. Utfordringene som ble løftet frem var mangel på støtte, mangel på finansiering, mangel på harmonisert data og mangel på samarbeid mellom regionale og nasjonale myndigheter. Bare 23 prosent svarte at de jobber sammen med nasjonale myndigheter. CoR har spilt inn til Kommisjonen at de ønsker at bærekraftsmålene skal bli en del av det europeiske semester og håper at dette blir tatt på alvor. I tillegg så anbefaler CoR at paraplyorganisasjoner for lokale og regionale myndigheter i Europa samarbeider tettere.
De gjennomgående kommentarene i Bonn var at byer og regioner er essensielle for at man skal nå bærekrafstmålene og det er derfor viktig å få på plass et “multi-level” samarbeid mellom lokale, regionale og nasjonale myndigheter, men også med næringsliv, utdanning og sivilsamfunnet. Det kreves konkrete handlinger og det er på høy tid at vi snart ser en overgang til mer bærekraftig samfunn.
Foto: Osloregionen var godt representert under OECD-møtet.
12,3 millioner kroner i støtte til ungdomsprosjekter gjennom Erasmus+: Aktiv Ungdom – Vestfold, Oslo og Akershus fikk innvilget flest søknader
Siste søknadsrunde i 2019 for Erasmus+: Aktiv Ungdom er ferdig og det er delt ut til sammen 12,3 millioner kroner til søkere fra 12 ulike fylker. Vestfold, Oslo og Akershus er fylkene som har fått innvilget flest søknader.
Liste over alle prosjekter som har fått støtte finner du her.
Erasmus+: Aktiv Ungdom har nylig presentert kurstilbudet for første halvdel av 2020. Har du som ungdomsarbeider behov for å øke kompetansen din eller ønsker du å møte potensielle partnere til fremtidige samarbeidsprosjekter? Da bør du ta en titt på det flotte kurstilbudet her.
Guillaume Jagle har flyttet sin tilværelse med familie i Akershus og jobb på Galleriet i Oslo til Europakommisjonen og EUs hovedstad Brussel. Her jobber han nå som nasjonal ekspert i DG EAC – Departementet i Kommisjonen med ansvar for utdanning, kultur, ungdom og idrett. Vi tok en prat med Guillaume for å høre hvordan den nye tilværelsen er.
En nasjonal ekspert er en person som er utlånt fra nasjonale forvaltninger til EUs institusjoner for en avgrenset periode på inntil tre år. Gjennom EØS-avtalen har Norge mulighet til å ha nasjonale eksperter i Europakommisjonen, Europaparlamentet og EUs byråer i Europa. Til sammen er det rundt 1000 nasjonale eksperter i Europakommisjonen og 45 av disse er norske. En av dem er Guillaume Jagle. Han har nå to års permisjon fra sin vanlige jobb i Akershus fylkeskommune og har jobbet i Europakommisjonen siden mars i år.
Det er spennende å være i Brussel og komme på innsiden av Kommisjonen. Det er jo også en spesielt interessant tid med ny Kommisjon som snart er klar for å sette i gang, forhandlinger om nytt Erasmus+-program og ikke minst usikkerheten rundt Brexit. Det er mye diskusjon og det er gøy å være så tett på prosessene, sier Jagle.
I Akershus fylkeskommune jobbet Jagle som internasjonal rådgiver innenfor utdanning med spesielt fokus på fag- og yrkesopplæring. Denne kompetansen kommer også godt med i Kommisjonen:
Det hender jeg må bistå mine kollegaer på VET, altså på fag- og yrkesopplæring, men mine primære arbeidsoppgaver er nå først og fremst rettet mot skolesektoren som dekker barnehage og alt opp til videregående skole, og ikke så mye fag- og yrkesopplæring. Den største forskjellen fra arbeidshverdagen hjemme er at man her jobber på et mye mer overordnet nivå. Mens vi hjemme i Akershus jobber direkte med brukerne ute på skolene, altså elever, lærere og lærlinger, så er brukerne vi jobber med her de enkelte programlandene, og man får en veldig god forståelse for hvorfor programmet er bygd opp som det er. En ting det snakkes mye om er en forenkling av programmet, men forenkling har forskjellig betydning fra land til land. Det blir litt sånn at det er 34 ulike programland og derfor ofte 34 ulike meninger, forteller Jagle.
DG EAC er inndelt i mange ulike enheter og Jagle jobber i enheten B.2 som bl.a. har ansvar for Erasmus+-programmet innen skolesektor, fag- og yrkesopplæring og voksenopplæring. Hverdagen her er ikke helt ulik den i fylkeskommunen, men den nasjonale eksperten ser likevel endel forskjeller:
Måten det jobbes på er annerledes. Her jobbes det mye mer konsultativt og det er mange ulike arbeidsgrupper, både internt og med de ulike nasjonalkontorene rundt om i programlandene, som Diku. Det er også interessant å se hvor lang tid prosessene tar. Det er en stor forskjell fra fylkeskommunen. Mens veiene er kortere hjemme og prosessene naturligvis mye mindre tidkrevende i en forholdsmessig liten organisasjon, er det veldig mange ledd ting skal igjennom her før noe kan konkluderes og bestemmes. En annen ting jeg har lagt merke til er at alle er utrolig godt forberedt til møtene og at disse derfor blir mye mer effektive. Her har vi nok endel å lære. Hjemme i Norge har jeg noen ganger inntrykk av at folk begynner å lese dokumentene når de først sitter på møtet, sier Jagle med et smil.
Noe som opptar alle i Brussel om dagen er forhandlingene om ny programperiode. I Norge går debatten ut på hvilke programmer Norge skal delta i, men Erasmus+-programmet skal det nok bli vanskelig å komme utenom. Hvordan programmet til syvende og sist kommer til å se ut er ennå uklart, men kanskje Jagle kan gi oss noe inside-informasjon?
Jeg har ingen hemmeligheter å komme med, dessverre. Det meste er nok kjent allerede. Det som er sikkert er at programmet skal bli mer inkluderende. En annen ting som er klart er at elevmobilitet vil bli flyttet til KA1, dvs. at det nye tiltaket vi så for noen år siden – KA229 – vil bli erstattet med et nytt tiltakt med lignende formål under KA1. Og sist, men ikke minst, skal programmet bli enklere. Det er i hvert fall målet, men det kommer vel til sist an på øynene som ser, forteller Jagle.
Guillaume Jagles nye arbeidsplass i DG EAC
Osloregionens Europakontor har jevnlig kontakt med ulike nasjonale eksperter i Europakommisjonen, og det er ekstra hyggelig å få en ansatt fra en av medlemmene på plass i Brussel. Jagle er en ettertraktet mann og blir hyppig brukt til å holde foredrag for våre besøksgrupper.
Jeg er veldig takknemlig for å ha fått denne sjansen. Det er utrolig lærerikt å jobbe for Europakommisjonen, og dette er selvsagt noe Akershus og Viken vil få god nytte av når jeg kommer hjem igjen, avslutter den nye nasjonale eksperten.
Erasmus+-utlysningen for 2020 er nå ute. Mer enn 3 milliarder euro ligger i potten, noe som er en økning på 12% fra 2019. Dette er siste utlysning i inneværende programperiode, og det er som alltid mange muligheter til å studere, jobbe eller å reise på utveksling til utlandet.
Erasmus+ er EUs program for utdanning, ungdom og idrett. Programmet ble lansert i 2014 og er nå ute med dets siste utlysning i inneværende programperiode. Budsjettet for neste år er på over 3 milliarder euro og vil føre til at enda flere ungdommer, elever, studenter, lærere og frivillige får dra på et utenlandsopphold.
Det er noen få justeringer i utlysningen for 2020 sammenlignet med tidligere år, bl.a. er det bevilget mer midler til KA229 – Skoleutvekslingspartnerskap og VET (Vocational Education and Training). Piloten som ble lansert i fjor – European Universities– videreføres med en andre pilotrunde. Europakommisjonen ønsker innen 2025 å skape et eget European Education Area som blant annet skal bestå av ulike universitets-allianser. Søknadsfrist på dette tiltaket er den 26. februar 2020 kl. 17:00.
For noen av de andre hovedtiltakene er søknadsfristene som ved tidligere år:
Utdanning: KA1 (mobilitet): 5. februar 2020 kl. 12:00 KA2 (strategiske partnerskap, KA229): 24. mars 2020 kl. 12:00
Ungdomsfeltet (Erasmus+: Aktiv Ungdom): KA1 (gruppeutveksling og opplæring for ungdomsarbeidere), KA2 (strategiske partnerskap) og KA3 (ungdomspolitiske møter): 5. februar 2020 kl. 12:00, 30. april 2020 kl. 12:00, 1. oktober 2020 kl. 12:00
For alle søknadsfristene besøk de offisielle sidene her.
Onsdag denne uken var det endelig klart for Bokmessen i Frankfurt, der Norge i år er gjesteland. Gjestelandstatusen bidrar til at dette er Norges største utenrikskulturelle satsing i moderne tid. Det er NORLA som koordinerer prosjektet, og både Oppland fylkeskommune og Oslo kommune er med som samarbeidspartnere.
Bokmessen i
Frankfurt er verdens største bokmesse. Hvert år har messen en egen Ehrengast
– en æresgjest – og i år er dette Norge. Prosjektet innebærer hundrevis av
aktiviteter i det tyskspråklige området i hele 2019, og kulminerer denne uken under
bokmessen fra 16.-20. oktober. NORLA – Norwegian Literature Abroad – organiserer gjestelandsprosjektet,
og samarbeider tett med forfattere, forlag, agenter, kunstinstitusjoner og
andre kulturaktører om det innholdsrike programmet.
Oppland fylkeskommune og Oslo kommune er med som to av fire hovedsamarbeidspartnere. Med det blir Oppland og Oslo en viktig del av den den største norske satsingen på kultureksport noensinne og har en ypperlig mulighet til å vise frem landsdelens kunst- og kulturliv. For Oslos del er selvfølgelig også Miljøhovedstadsåret 2019 en viktig del av byens profilering, og Munchmuseet og Deichman hovedbibliotek er også tilstede.
I Oppland har fylkesbiblioteket en helt egen bokbuss for barn, som sprer leselyst og glede gjennom hele fylket. Bokbussen samarbeider med Nasjonalbiblioteket og deltakelsen på bokmessa er en del av Oppland fylkesbiblioteks satsing på Bokåret 2019. I tillegg til å spre leseglede og litteratur, vil Bokbussen i Oppland synliggjøre bibliotekenes rolle i litteraturfeltet.
For mer informasjon om Norges deltakelse på Bokmessen i Frankfurt, besøk den offisielle hjemmesiden Norway 2019.
Den 10.-12. oktober ble
#ErasmusDays 2019 markert over hele Europa. Vestfold fylkeskommune var én av
fire aktører i Norge som markerte begivenheten. Erasmus+ er verdens største
utdanningsprogram og gir bl.a. ungdom muligheten til å jobbe og studere i et
annet land.
Fylkesordfører Rune
Hogsnes åpnet dagen i Tønsberg og ønsket alle som var tilstede velkommen
med å fortelle om mulighetene som åpner seg gjennom internasjonalt samarbeid.
– Erasmus+ er kjent for mange,
men der er langt mer enn bare utvekslingsordninger. Tilgjengelige
Erasmus+-midler øker og vi ønsker å få frem enda flere internasjonale
prosjekter i fylket vårt, sier Hogsnes.
Det er 28 land som er en del av dagens
Erasmus+-program. Alle de videregående skolene i Vestfold deltar og det gjør at
lærlinger i fylket får muligheten til å reise på utveksling i regi av skolene
sine.
Cecilia Bakkeløkken er en av dem
som dro på utveksling.
Fylkesordfører Rune Hogsnes og lærling Cecilia Bakkeløkken
– Jeg anbefaler Erasmus+ til
alle som har lyst til å se litt mer enn bare Norge. Jeg var på Kreta i 13 uker
hvor jeg bl.a. lærte gresk, som var utfordrende. Så jobbet jeg ti uker på
sykehjem hvor jeg fikk inntrykk fra flere avdelinger som blant annet psykiatri.
Alle som var på utveksling har fortsatt kontakt med dem vi ble kjent med der
borte. Jeg setter stor pris på at jeg fikk lov til å være med i programmet, sier
Bakkeløkken.
Ønsker du å vite mer om
#ErasmusDays, besøk de offisielle sidene her.
Vil du vite mer om
Erasmus+-programmet eller komme i gang med et prosjekt, ta kontakt med
EU-rådgiver Sjur Rynningen
Bie-Lorentzen.
Fagskolen Tinius Olsen er den første fagskolen som
har gått til topps i en internasjonal konkurranse om å få Erasmus+-midler til
et europeisk samarbeidsprosjekt. Nå utvikler fagskolen en utdanning for
bærekraftig bygging av terrengsykkelstier.
Sommerferien er ikke bare en tid
for sol og avkobling – for mange er det også en tid på pinebenken, i hvert fall
hvis man har lagt ned et stort arbeid i en Erasmus+-søknad. Tildelingen for
årets KA2-søkerrunde ble gjort kjent i juli og på listen over prosjekter som
kom igjennom nåløyet finner vi en del nye aktører fra Osloregionen.
Fagskolen
Tinius Olsen
holder til på Kongsberg og tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning. Etter initiativ
fra det kreative Tråkk´n´Roll-miljøet i Hallingdal, økonomisk
støtte fra Buskerud fylkeskommune, veiledning fra Osloregionens Europakontor og
med mange engasjerte partnere over hele Europa har Fagskolen Tinius Olsen fått
innvilget et stort strategisk partnerskap til nærmere 3,9 millioner norske
kroner. Prosjektet «Developing Intereuropean Resources for Trail builder
Training» (DIRTT) vil gå over tre år og har til formål å utvikle en europeisk
standard for utdanning av stibyggere. Det er første gang en norsk fagskole står
som hovedsøker og får innvilget et KA2 Strategisk Partnerskap. Et imponerende
arbeid, med andre ord!
Mysen
vgs. i Østfold har
søkt om Erasmus+-midler flere ganger tidligere, men fikk først i år innvilget et
eget KA229 Skoleutvekslingspartnerskap. «IncluDem» vil gå over en toårsperiode og
har med partnere fra Polen, Latvia, Romania, Hellas og Spania. Prosjektet
retter seg mot fagene samfunnsfag og demokratiforståelse, og elevene skal se
nærmere på hvordan man gjennom demokratideltakelse kan hindre at folk faller
utenfor samfunnet. Ikke nok med det, Mysen vgs. er også partner i prosjektet «SITES»
sammen med hele ni andre europeiske land. Det blir altså mye internasjonalt
arbeid for både elever og lærere på Mysen vgs. de neste årene.
Vi gratulerer og gleder oss til å
følge alle nye prosjekter på veien videre.
For å se hele Erasmus+-tildelingen for
2019, besøk diku.no. For mer informasjon om Erasmus+,
ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.
