Inkluderende samfunn

Ny nasjonal ekspert

, ,

Kjerstin Torpmann-Hagen er ny nasjonal ekspert for fag- og yrkesopplæring, lærlingordningen og voksenopplæring i Europakommisjonen. Torpmann-Hagen arbeider til daglig ved en videregående skole i Vestfold og Telemark fylkeskommune, men vil de neste årene jobbe for Europakommisjonen i Brussel.  

Kjerstin Torpmann-Hagen startet i jobben som nasjonal ekspert 1. mars og fikk to uker på kontoret i DG Employment, Social Affairs & Inclusion før det ble hjemmekontor. Torpmann-Hagen har de siste årene arbeidet som lærer og avdelingsleder ved Færder videregående skole i Vestfold og Telemark fylkeskommune, og hun forteller at avdelingen for VET, Apprenticeships and Adult Learning setter stor pris på å ha fått en medarbeider med erfaring fra en skole med yrkesfaglige studieretninger. I Kommisjonen vil Torpmann-Hagen bidra til policyutvikling og -analyse innenfor fag- og yrkesopplæring, og hun vil blant annet koordinere European Alliance for Apprenticeships (EAfA) – et satsingsområde for Kommisjonen. 

Foto: Kjerstin Torpmann-Hagen

Det har vært en hektisk start i Kommisjonen. Koronasituasjonen har hatt store konsekvenser for fag- og yrkesopplæringen, og reformer man så for seg å kunne innføre gradvis det neste tiåret, har det blitt behov for å implementere mye raskere. Dual yrkesutdanning og lærlingetid har stått høyt på kommisjonens dagsorden lenge og har fått enda høyere prioritet som et ledd i responsen på koronakrisen. 1. juli vil Kommisjonen vedta pakken YES (Youth Employment Support): A Bridge to Jobs for Next Generation som vil inneholde: 

Den oppdaterte Skills Agenda vil bli vedtatt samme dag. 

“Covid-19 førte til en bratt læringskurve de første månedene i kommisjonen, men dyktige ledere og gode kollegaer har bidratt til at jeg har opplevd denne tida som spennende og interessant. Jeg setter veldig stor pris på å ha fått denne muligheten til å jobbe med fag- og yrkesopplæring i EU“

– Kjerstin Torpmann-Hagen

En nasjonal ekspert er en person som er utlånt fra nasjonale forvaltninger til EUs institusjoner for en avgrenset periode på inntil tre år. Til sammen er det rundt 1000 nasjonale eksperter i Europakommisjonen og 45 av disse er norske.  

Vi ønsker Kjerstin Torpmann-Hagen velkommen og ser frem til et godt samarbeid.  

For en oversikt over norske nasjonale eksperter, besøk EFTAs hjemmesider.  

Lillehammer: Solidaritetsby

, ,

Lillehammer har blitt en del av initiativet «Solidarity Cities», som startet som en respons på flyktningkrisen i 2016.  

Ordfører i Lillehammer Ingunn Trosholmen sier kommunen slutter seg til solidaritetsby-nettverket fordi de tror på ansvar og solidaritet, og kraften til å stå sammen med likesinnede byer: 

– «Lillehammer er en liten by med et stort hjerte. Mennesker med opprinnelse fra mer enn 80 land rundt om i verden kaller Lillehammer hjem. Vi er opptatt av en flyktningpolitikk basert på humanitære prinsipper og å tilby ankomne flyktninger en rask vei til integrering. Skole for barn, arbeidstrening eller jobb for voksne, språkopplæring og passende bolig er nøkkelfaktorene for vellykket integrering. Lillehammer er også opptatt av å tilby en fremtid for unge flyktninger som kommer uten familier og som trenger et lokalsamfunn for å stille opp for dem», sier Trosholmen. 

Foto: Ordfører i Lillehammer Ingunn Trosholmen.

Samarbeid er løsningen 

Initiativet «Solidarity Cities» ble startet som en respons på den store økningen i antall migranter og flyktninger som kom til Europa i 2015/2016, og mangelen på solidaritet mellom EUs medlemsland når det gjelder å ta inn flyktninger fra Hellas og Italia. Initiativet ble foreslått av borgermesteren i Athen og lansert gjennom nettverket EUROCITIES.  

Byer som blir aktive under Solidarity Cities-initiativet ønsker å samarbeide med Europakommisjonen og andre EU/EØS-land for å bidra til å løse flyktningsituasjonen. De ønsker å overholde prinsippene om ansvar og solidaritet slik det kommer til uttrykk i EUROCITIES-uttalelsen om asyl, og i det åpne brevet fra EUROCITIES-politikere publisert på International Refugee Day, 20. juni 2016. 

Solidaritetsbyer er strukturert rundt fire søyler: 

  • Informasjons- og kunnskapsutveksling om flyktningsituasjonen i byer. 
  • Bredere involvering og direkte finansiering av byer for flyktningmottak og integrering. 
  • Teknisk og økonomisk assistanse og kapasitetsbygging fra by til by. 
  • Løfter fra europeiske byer om å motta flyttede asylsøkere. 

Les mer om initiativet her. 

Åpen høring om kulturarv og digitalisering

, ,

Europakommisjonen inviterer alle mulige interessenter til en åpen høring om hvilke muligheter digitalisering har for kulturarv. Målet er å finne passende virkemidler for å støtte den digitale transformasjonen av kulturarv. 

Teknologien åpner for nye muligheter for å digitalisere kulturarv for bevaring, restaurering og forskning, samt gjøre kulturarv bredt tilgjengelig for publikum. Den tragiske brannen i Notre Dame-katedralen i 2019 illustrerer viktigheten av å digitalisere og bevare kulturarv; her kunne man gjenoppbygge katedralen basert på 3D-modelleringer. Korona-pandemien har også vist et praktisk behov for å gjøre kulturarv tilgjengelig digitalt når publikum ikke har kunnet besøke museer og kulturmonumenter fysisk.  

Europakommisjonen ønsker tilbakemeldinger fra innbyggere, offentlig administrasjon, kulturarvsinstitusjoner, internasjonale organisasjoner og nettverk, bedrifter, forskningsinstitusjoner og akademia. 

Høringen er åpen fra 22. juni til 14. september.  

Delta i høringen ved bruk av EU Login her. 

Les mer om høringen her. 

Erasmus+ 2021-2027

, ,

Erasmus+-programmet for perioden 2021-2027 ventes å bli vedtatt i løpet av høsten som en del av EUs langtidsbudsjett. Det nye programmet vil bli større, bredere og med flere muligheter enn dagens program, men det meste vil være som før. 

Det nye Erasmus+-programmet for perioden 2021-2027 skal etter planen starte opp 1. januar, og det er ventet at EUs langtidsbudsjett vil bli vedtatt i løpet av høsten slik at denne datoen kan overholdes. Hovedutlysningen for Erasmus+ vil antageligvis bli offentliggjort sent på høsten 2020 med søknadsfrister på nyåret (vinter/vår) 2021. 

En viktig nyvinning er Erasmus+-akkreditering. Kommisjonen har lansert muligheten til å søke om en forhåndsgodkjenning, en Erasmus+-akkreditering, som vil gi tilgang til et forenklet søknadsskjema gjennom hele programperioden. Akkrediteringssøknaden vil på sin side være en større og mer strategisk søknad. 

For mer informasjon, besøk Dikus dedikerte hjemmeside erasmuspluss.no. 

Ønsker du å komme i gang med et Erasmus+-prosjekt, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.  

EU4Health – En visjon for et sikrere og sunnere EU

, ,

Koronasituasjonen har hatt store konsekvenser for helsepersonell og pasienter, og den har skapt store utfordringer for hele helsesektoren i Europa. Pandemien har tydeliggjort behovet for å styrke krisestyringsverktøyene og helsesystemene. Programmet EU4Health er EUs svar på denne utfordringen.  

EU4Health er EUs visjon for et sikrere og sunnere EU i perioden 2021-2027. Det er et solid svar på det politiske kravet om å gjenspeile erfaringene fra både Covid-19-krisen og tidligere helseprogrammer. Med en investering på 9,4 milliarder euro vil programmet: 

  • styrke EUs beredskap overfor store grenseoverskridende helsetrusler 
  • sikre at helsesystemene er motstandsdyktige og kan håndtere både epidemier og langsiktige utfordringer som en aldrende befolkning og helsemessige ulikheter 

I forslaget til programmet blir det indikert at også EØS-land og assosierte land vil kunne motta midler i form av grants eller som direkte støtte ved en ny, stor helseutfordring.   

Les mer om programmet EU4Health her og her. 

For mer informasjon, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Erasmus+-akkreditering

, ,

Det nye Erasmus+-programmet begynner så smått å ta form, og et viktig prinsipp det har vært snakket om lenge, er å forenkle søknadsprosedyren. Nå lanseres muligheten til å søke om en forhåndsgodkjenning, en Erasmus+-akkreditering, som gir tilgang til et forenklet søknadsskjema gjennom hele programperioden. Søknadsfrist er 29. oktober. 

Det nye Erasmus+-programmet for perioden 2021-2027 skal etter planen starte opp 1. januar, men uenigheter om EUs langtidsbudsjett har skapt usikkerhet om denne datoen kan overholdes. Kommisjonen har nå likevel lansert muligheten til å søke om en forhåndsgodkjenning, en Erasmus+-akkreditering, som vil gi tilgang til et forenklet søknadsskjema gjennom hele programperioden. Akkrediteringssøknaden vil på sin side være en større og mer strategisk søknad. 

Søknadsskjemaet er ventet å komme i juni med (foreløpig) søknadsfrist satt til 29. oktober. Det vil være mulig å bli akkreditert innen flere sektorer (skole, voksenopplæring, fag- og yrkesopplæring), men det må da sendes inn tilsvarende akkrediteringssøknad til hver sektor. Det vil også bli mulig å søke om Erasmus+-støtte på vanlig måte via enkeltsøknader. Her er det også forespeilet at søknadskjema vil bli noe forenklet enn tidligere. 

Mer informasjon finnes på Kommisjonens og Dikus hjemmesider.  

For mer informasjon om Erasmus+, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen. 

Prosjektutviklingsworkshop Erasmus+

, ,

Har du en innovativ idé til et europeisk prosjekt innen utdanning og opplæring, koblet opp mot global kompetanse og europeiske prioriteringer som f.eks. digitalisering eller Green Deal? ERRINs nye arbeidsgruppe «Science & Education for Society» inviterer til prosjektutviklingsworkshop for Erasmus+. 

ERRINs Science WG har i løpet av våren skiftet navn og heter nå Science & Education for Society WG. Det er det tidligere nettverket ReSET (Regions working on Skills, Education and Training), ledet av VLEVA (Liaison agency Flanders-Europe), som nå er avsluttet og blitt en del av den nye arbeidsgruppen i ERRIN. 

En viktig og suksessfull del av ReSETs arbeid var den såkalte Project Development Workshop. Denne workshopen blir nå videreført i regi av den nye arbeidsgruppen til ERRIN. Her er det gode muligheter om man går rundt med en prosjektidé under tiltakene KA2 og/eller KA3.  

Prosessen er tredelt: 

  • Innsending av prosjektidé. Utvelgelse av de mest aktuelle og relevante idéene 
  • Partnersøk  
  • Prosjektutviklingsworkshop i Brussel 

Prosedyren er altså slik at de mest aktuelle prosjektidéene blir valgt ut, og deretter blir det åpnet opp for interesserte partnere. Til slutt blir det gjennomført en prosjektutviklingsworkshop i Brussel der det blir arbeidet med søknaden. 

Interessert? Les mer her og send inn din prosjektidé senest den 24. august.

For mer informasjon, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.  

På tide med en Europeisk Helseunion?

, ,

Koronakrisen har vist hvilke utfordringer og begrensninger EU har når det gjelder å koordinere tiltak for å bekjempe viruset. Grupperingen av sosialistene og demokratene (S&D) i Europaparlamentet gir i et åpent brev til EUs ledere uttrykk for et økt behov for en sterkere felleseuropeisk helsepolitikk.  

I et åpent brev datert 7. mai adressert til kommisjonspresident Ursula von der Leyen, rådspresident Charles Michel og formannskapet i EU, slår S&D i Europaparlamentet fast at det er på tide å sette opp en Europeisk Helseunion. Spørsmålet er: Hvis ikke nå, når? 

Helsepolitikk er mindre harmonisert enn mange andre områder i Det indre marked, og i brevet påpekes det at pandemien tydelig har vist hvor lite forberedt de enkelte medlemslandene var og at det er lite landene kan gjøre hver for seg for å bekjempe viruset. En koordinert felles innsats er avgjørende. Derfor etterspør mange parlamentarikere nå flere verktøy for å beskytte folkehelsen og for å skape et bedre helsevesen i alle EU-land. En utvikling mot en slik union, vil selvfølgelig også få stor betydning for Norge, som er et fullt medlem i Det indre marked. 

Les brevet i sin helhet her. 

Bærekraftsmålene i byer og regioner – er vi i rute?

, ,

Byer og regioner spiller en helt avgjørende rolle hvis FNs bærekraftsmål skal nås. Det er anslått at ca. 65 % av implementeringen av bærekraftsmålene vil skje på regionalt og lokalt nivå. OECD har nå lansert et online data- og visualiseringsverktøy på veien mot 2030.  

For å være skikket for fremtiden, har byer og regioner en viktig rolle å spille når det gjelder å sette agendaen for en ambisiøs politikk for bærekraftig utvikling, og derav tilpasse og revurdere planlegging, budsjettering og prioriteringer. Granulære data er nøkkelen til å utvikle stedsbaserte svar på presserende og nye utfordringer, fordi nasjonale gjennomsnitt kan skjule store territorielle forskjeller.  

Er vi i rute? Hvor står byer og regioner med hensyn til de 17 målene for bærekraftig utvikling (SDG)? OECDs siste rapport, A Territorial Approach to SDGs, gir solide bevis for rollen til lokale og regionale myndigheter for å møte den såkalte 2030 Agenda. På bakgrunn av rapporten er det blitt utviklet et indikatorrammeverk og datasett som måler avstanden som gjenstår for å nå SDGene for mer enn 600 regioner og byer – alt visualisert i et eget online dataverktøy. 

Vil du vite mer? OECD gjennomfører tirsdag 19. mai kl. 13:00 webinaret “En route to achieving the SDGs in Cities and Regions – an OECD data and visualisation tool”. Meld deg på her.  

ESN

Hvordan påvirker Covid-19 Erasmus+?

, ,

Et Erasmus+-opphold blir av de fleste sett på som de mest lærerike og utviklende månedene i studentlivet. I år har Covid-19 foreløpig satt en effektiv stopper for utenlandsoppholdene. Hvordan har det gått med de nærmere 165 000 Erasmus+-studentene og hva skjer med neste semester? 

Koronaviruset påvirker alle sider ved samfunnet, og utdanningssektoren har blitt hardt rammet. For rundt 165 000 utvekslingsstudenter ble Erasmus+-oppholdet brått snudd på hodet da universitetene lukket dørene og landegrensene ble stengt. EU har på sin side prøvd å være så fleksibel som mulig og jobbet tett sammen med de ulike nasjonalkontorene for å bistå studentene.  

En undersøkelse gjennomført av Erasmus Students Network viser at: 

  • 25 % av studentene har avbrutt oppholdet 
  • Ca. 40 % har opplevd store utfordringer som problemer med hjemreise eller bolig 
  • 50 % av studieprogrammene som ikke ble innstilt fortsatte online 

Det hersker stor usikkerhet rundt hvordan neste semester vil bli, og enkelte universiteter starter først opp igjen fra 2021. Krisen har synliggjort flere ting, blant annet behovet for én felles europeisk plattform med nettbaserte ressurser og større fokus på såkalt blended learning. Blended learning var forespeilet en større plass i det nye Erasmus+-programmet, men dagens situasjon har vist et stort behov for dette allerede nå, og det spekuleres i om flere tiltak vil kunne bli fremskyndet. For høstens mobiliteter kan det bli nødvendig med en kombinasjon av shorter mobility og virtual mobility. 

Hvordan det vil bli med den nye programperioden er ennå usikkert da det fortsatt ikke er blitt noen enighet om EUs langtidsbudsjett for perioden 2021-2027. Det jobbes nå med en plan for å forlenge inneværende programperiode utover 2020.  

Les mer her.

For mer informasjon, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

1 2 3 4 5 >»